Eidsvoll kirke står på historisk grunn

Deler av dagens Eidsvoll kirke i stein og mur er fra middelalderen, og kirkens plassering oser av Norgeshistorie. Den er kanskje særlig av interesse for jurister og religiøse – men egentlig for oss alle.

Bakgrunn

Det var tidlig viktig for kongemakten i Norge å markere seg med kirke her på Eidsvoll, og det fortelles at allerede Olav Haraldsson (den hellige) lot bygge et kirkested her. Når vi da vet at det var helt på begynnelsen av 1000-tallet, sier det noe om hvor viktig dette distriktet var på den tid.

Her ser vi skip og tårn fra 1880-tallet, og deler av den ene armen i koret. Den stammer fra middelalderen.

Eidsvoll kirke som vi i dag møter den, ble imidlertid oppført noe seinere, nemlig rundt år 1200. Den ble bygget som en korskirke, hvilket vil si at den holder formen av et kors. Det er murene i koret og de to tverrskipene som stammer fra denne tiden. Midt i korset reiser det seg et høyt tårn. Tårnet, skipet og den øvrige bygningsmassen kom til i 1885 da kirken skulle gjenoppbygges etter en storbrann et par år tidligere. Kirken har vært brannherjet hele fem ganger, helt opp til vår tid.

Korskirkeformen var svært uvanlig for norske kirker, og særlig i tidlig-kristen tid. Eidsvoll kirke kan være landets eldste av denne formen. Det er langkirkene som dominerte kirkebyggingen gjennom de første tusen år, altså helt opp til vår tid.

Når vi går inn i kirken ser vi et orgel over inngangen, et galleri og lengst der framme en stor altertavle fra 1765. Den er delt i tre høyder og viser malerier fra Nattverden, Korsfestelsen og Oppstandelsen i hver sine felt. Altertavlen og døpefonten fra samme år, er begge i rokokkostil. Preikestolen er fra 1950-tallet.

Alteret i Eidsvoll kirke

Historisk grunn

Eidsvoll kirke er på historisk grunn på flere vis.

Det kan være du kommer til fots, for Eidsvoll kirke ligger langs pilegrimsleden mellom Oslo og Trondheim. Dersom du skal helt til Nidaros, har du nå 560 km igjen å gå. Leden fører deg opp en lang, smal vei (som vi kom kjørende på). Det er Eidsvollbakken, eller Badebakken som den også kalles. Det fortelles at Henrik Wergeland bygget et folkebad her i sin tid. Nederste del av bakken går for å være en av de få bevarte delene av en oldtidsvei. En av Werenskiolds kjente tegninger i Snorre forestiller kong Olav som rir opp her for å grunnlegge Eidsivating.

Det var nemlig i 1022 at Kong Olav flyttet Eidsivatinget fra Hamar til Eidsvoll, en tradisjon som på sett og vis skulle holde seg i 600 år. Se etter den store steinen ved kirken som markerer dette.

En av prestene i kirken het på 1800-tallet Nicolai Wergeland. I kirken finner vi et maleri utført av ham. Han var som kjent en sentral mann i vårdagene 1814, og far til Henrik Wergeland og Camilla Collett. Begge de to sistnevnte finner vi på sokkel ved Eidsvoll kirke.

Finn fram

Kirken ligger på et høyedrag over elva Vorma som renner gjennom Eidsvoll på sin ferd sørover fra Mjøsa. Du kan følge Rv 181. Ettersom kirken er i aktiv bruk, og kirkegården stor, er det godt med parkering her oppe på flaten. Vi er heller ikke mange hundre meterne fra Eidsvoll stasjon, for de som kommer med tog.

Bilister vil gjerne kombinere et besøk til kirken med Eidsvollsbygningen, 10 minutters kjøring unna. Det sies forresten at Eidsvollsmennene møttes til påskegudstjeneste i kirken 10. april 1814, før de startet sine forhandlinger om grunnloven to dager etter. Du finner forresten et blått skilt på kirkeveggen som viser at her ble det holdt valgting i 1814, som en av de relativt få gjenværende stedene i landet.

Les mer

Les omtalen på Norges kirker, Kirkesøk, og Wikipedia. Denne artikkelen er del av en større serie her på Sandalsand på norsk om steinkirker fra middelalderen.

De følgende bildene kan du klikke på, se i større format, og bla gjennom.