Flørli kraftstasjon

Det var elektrosmelteverk det skulle bli her på Flørli i Lysefjorden. Med tyske interesser i ryggen ble det satt i gang med den grunnlagsinvestering ethvert smelteverk langs Vestlandet startet med, nemlig utbygging av et vannkraftverk.

Korthistorien

Det kan ha vært første verdenskrig som satte en stopper for videre tyske planer med smelteverket, for da kraftverket startet produksjonen i 1918 var det kun Stavanger elektrisitetsverk som var kjøper av kraften. Ideen med smelteverk var lagt bort. I takt med befolkningsvekst og industrialisering var byens kraftforbruk i ferd med å gå i taket. Den første elektriske kraften levert til Stavanger kom i 1909 fra Oltedal, og kapasiteten økte der inntil den i 1917 nådde høyden. Stavangers e-verk inngikk en tiårig kontrakt med Flørli, og da den utløp kjøpte Stavanger i 1927 like godt opp både anlegg og fallrettigheter.

Utviklingen av Flørli som samfunn og industrielt kulturminne er mangslungen og spennende.

Vi er et godt stykke inne i Lysefjorden, en av landets mest spektakulære fjorder, omtrent midtveis mellom klippeformasjonene kjent som Preikestolen og Kjerag. Flørli var og er veiløs, det er en ganske lang ferd over fjellet for å komme ned hit – og derfor er det alltid fjorden som har fungert som kommunikasjonsåre.

Den eldste historien

Det hadde vært bosetting her på 1600-tallet, men stedet ble lagt øde gjennom hele 1700-tallet som følge av et stort ras. I 1802 ble Flørli igjen skilt ut som egen gård. Det fortelles at det i 1875 bodde 15 personer her inne, fordelt på fire husholdninger. Hovedbruket lå øverst i den bratte skråningen opp fra fjorden – våningshuset er nå overtatt av Stavanger Turistforening til utleieformål. Der var også en husmannsplass nede ved fjorden. Allerede den gang, på 1800-tallet, utnyttet man vannkraften ved at det ble bygget både vadmelsstampe, sager og kvernhus. Det fortelles at den skrinne jorda ikke ga de store dyrkingsmulighetene, men derimot var det fra tidlig av muligheter for et økonomisk utkomme gjennom å beskatte furuskogen – slik som ellers langs Lysefjorden.

Kraftutbyggingens følger

Det var likevel kraftutbyggingen fra 1913 som skulle skape liv og røre i den lille bygda. Gårdsdriften forsvant rimelig raskt. Med byggeaktivitet og senere drift av kraftanlegget fulgte nye innbyggere. I 1916 var det 119 arbeidere, 28 kvinner og 37 barn bosatt opp etter skråningen fra kaien. De fikk seg skole, butikk og postkontor. Selvsagt kunne det ikke vare. Skolen stengte i 1970, postkontoret i 1981 og da turbinene i den gamle kraftstasjonen sluttet å snurre i 1999 var det også slutt for de siste fastboende. Kraftselskapet Lyse hadde da bygget et helt nytt automatisert anlegg 800 meter inne i fjellet.

Også røret går nå inne i fjellet, fra Store Flørlivatn oppe på høyden (varierende 780-741 moh.) Turbinen med generator har nå effekt på 80 MW, mot opprinnelig 11 MW og senere 28 MW like etter andre verdenskrig.

Ved inngangen til 2000-tallet stod alt tomt og spørsmålet reiste seg: Hva nå?

Det gikk gradvis: Forsand kommune opphevet boplikten i 2001 og de første boligene kunne selges som fritidsboliger til interesserte. Det begynte å gå rykter om noen fantastiske trapper opp langs rørgaten, og fotturistene begynte å strømme til. Turistforeningen så sitt snitt til å erverve to bygninger til overnattingsformål – og merke flere turer over fjellet til sitt nye og tidligere rutenett. Kunstnere ble lokket inn og begynte å bruke den gamle krafthallen til utstillinger og ateliervirksomhet – sommerstid i det minste.

Og da er vi kommet fram til nåtiden og opplevelser ved kraftstasjonen i Flørli.

Opplevelser i vår tid

Min erfaring med Flørli er at jeg har kommet med hurtigbåt ut fjorden og lagt til kai for å plukke opp passasjerer, og jeg har kommet over fjellet fra Vinddalen med en overnatting på turistforeningshytta for så å ta båten videre neste dag. Og jeg har kommet med ferje inn fjorden og lagt til så snaret.

Det er svært så fascinerende å komme hit, og vandre mellom de bygningene som står igjen. Faktisk virker de ganske godt vedlikeholdte, plenene var klippet, og med en forseggjort vei som slynger seg i landskapet ned til kraftverket. Det står praktisk talt i sjøkanten, med en lengde på 80 meter og 9 meter i bredden. Sett fra sjøsiden er det ganske elegant i formen, med tårn i hver ende.

Innvendig er hallen rimelig tom bortsett fra en eldre maskin og et kontrollrom. Den tidligere maskinhallen brukes nå til en fast utstilling om kraftverket, og dessuten skiftende kunstutstillinger og kafé om sommeren. Konserter holdes det også her inne.

Opp Flørlitrappene eller rundt

Ellers er den store turistmagneten sannsynligvis den tretrappen som de siste årene er blitt utbedret. Den går 4444 trappetrinn til topps, med en stigning på 740 meter og lengde på 1600 meter. Det er ikke store høyden på hvert trinn, men det blir en jobb å komme opp. Flørlitrappene er krevende.

Trappen følger en kabelbane og dobbel rørgate (originalt én) hele veien opp til Ternevatn. Derfra kan man gå videre på den gamle anleggsveien inn til demningen i Stora Flørvatnet og til turistforeningshyttene på Langavatn eller Blåfjellenden – eller høydene innover fjorden til Kjerag. Alternativet er den veien vi kom, forbi Skåpet og opp/ned Vinddalen. Disse turene er dagsmarsjer.

Det er merket en alternativ natur- og kulturløype. 600 trinn oppover tar man av mot høyre og følger en rundløype ned mellom boligene tilbake til kraftverket, 30 minutter omtrent. Se bildet nederst i artikkelen. Den som vil gå til topps og returnere til Flørli med en større rundløype, må belage seg på 3-4 timer.

Finn fram (kart)

Hit kommer man altså over fjellet, eller sjøveien. Det er laget en gjestebrygge for de som kommer med egen båt, men ellers er det ferje eller hurtigbåt i rutetrafikk som gjelder.

Les mer om Flørli, både kraftverk og de 4444 trappetrinnene for eksempel på Ryfylkebassenget, Ut.no, Wikipedia, SNL, Lyse, Fjord Norway.

Du vil dessuten finne artikler om andre kraftverk her på Sandalsand. Noen ligger på Museer og noen på Kultur. Et kraftverk er til og med havnet på verdensarvlisten – Vemork – og de er alle del av det vi kaller tekniske og industrielle kulturminner, en tematikk som er introdusert i en spesialartikkel. Lenkene til noen av mine turer i området er lagt inn i teksten over.

Etter kommunesammenslåingen i 2020 er Flørli del av Sandnes kommune.

Her skal du få noen bilder du kan bla i.