Onsdag 22. november 1899 ledet ordfører Arne Haabeth avstemningen i Stavanger bystyre i en helt spesiell sak. De ærede folkevalgte menn vedtok på dette møtet å kjøpe både Oltesviksfossen og Oltedalsfossen i Gjesdal kommune med full rett til å utnytte fallene i produksjon av elektrisk kraft.
En kraftstasjon blir til
Stavanger var ikke akkurat tidlig ute, og det skulle gå enda noen år før skepsisen til denne investeringen var helt overvunnet. Så, i februar 1907 bevilget bystyret omsider de nødvendige midlene til å bygge et kraftverk i Oltedal. Årsaken til forsinkelsen skyldes dels den store risikoen det ble oppfattet å være med å transportere kraft over så lange avstander som tre mil, men også at byens gasskraftverk allerede i 1865 hadde begynt med energiforsyning til sine abonnenter – et gasskraftverk kommunen overtok i 1899.
Tross en budsjettsprekk kunne verket åpne like før jul i 1909. Det ble utvidet fra to til fire maskiner de nærmeste årene og framstod ferdig utbygget i 1917, da også med et provisorisk anlegg i Oltesvik på slep. Få år etter begynte Stavanger også å få kraft fra Flørli kraftstasjon i Lysefjorden, men det er en annen historie.
Bortsett fra noen måneder i 1940, da norske styrker sprengte anlegget og forårsaket driftsstans nesten ut året, så har det vært kraftproduksjon i Oltedal siden 1909. Dagens anlegg ligger ved siden av en stor, stygg hall fra 1994, gjengitt på bildet under. Det ble da også bygget en ny, mindre visuelt dominerende kraftstasjon bak den gamle, delvis senket ned i bakken. Rørgaten ble samtidig lagt helt under bakken, i ett rør. Rester av de to gamle rørene ligger i dagen. Det gamle kraftverket og en maskinistbolig er gjort om til et museum – delvis – men det er ingen villighet til å drive det.
Omgjøring til museum
Gjesdal kommune har uansett regulert den gamle kraftstasjonen til spesialområde bevaring. Gjennom et stort nasjonalt program gjennom 2000-tallet havnet den dessuten på NVEs eksklusive liste over kulturminner i norsk kraftproduksjon. Av listen på 27 kraftstasjoner finner vi to i Rogaland; Oltedal og Sauda III.
Det som særlig framheves av NVE når det gjelder Oltedal er:
- Den todelte kraftforsyningen (Oltedal og Oltesvik)
- Kommunal utbygging
- Representativ for epoken
- Arkitektur – stilfull bygning
- Kraftstasjonen, turbiner og generatorer er godt vedlikeholdt
- Ny kraftstasjon like ved
- Kombinasjonen av gammelt og nytt «småkraftverk»
Oltedal kraftverk utnytter fallet fra Oltedalsvatnet og to andre vann i nærheten. De fire gamle aggregatene står som i 1994 da de ble tatt ut av drift. Den gamle kraftstasjonsbygningen fra 1909 er oppført med klassiske, av noen kalt «tempelaktige» linjer. Det siste må nok særlig vise til bygningen til høyre på bildet over. Samlet sett vitner bygningene om en stor sans for estetikk i utformingen av datidens industribygg. Arkitekt var stadskonduktør Michael Eckhoff i Stavanger, den samme som tegnet transformatorstasjonen ved Mosvatnet i Stavanger. Han var forøvrig søskenbarn til den Eckhoff som tegnet blant annet Stavanger Sykehus. Det var gjevt med kraftverk og det var i en tid med mye industrireising knyttet til norsk kraftproduksjon, at vi fikk det mellomstore anlegget i Oltedal.
Det gamle anlegget hadde en kapasitet på 6,4 MW, mens det nye er på 9,6 MW.
Opplevelser på stedet – Kraftverket
Gjesdal kommune danner overgangen mellom Jæren og fjellene i Ryfylke innenfor. Sandnes og de fleste jærkommunene satset i 1920-årene på kraftutbygging i Maudal, et stykke lenger oppe i Gjesdal, men det var altså Stavangers utbygging i Oltedal som startet det hele. Dette er en liten bygd noen kilometer oppover Rv45 i retning Sirdal, sett fra E39 og kommunesenteret Ålgård mot vest.
Kraftverket ligger ved enden av flatene på høyre hånd når man kommer nedover i dalen. Det er mulig å kjøre helt fram. Inn kommer man imidlertid ikke, men det er mulig å beundre byggene utenfra og kanskje klatre opp og kikke inn vinduene – slik som illustrasjonen her viser.
Man ser raskt det nye bygget innerst mot fjellet, litt kjedelig, og den gamle kraftstasjonen med de høye, hvelvete vinduene. Et lite bygg i tegl står mellom og var brukt som et minikraftverk under byggeperioden. Inne i turbinhallen ser vi, om vi klatrer opp, de gamle turbinene – sammen med en del annet. Den som kommer inn vil oppdage at skallet er delvis tatt av på en turbin og en generator, slik at vi kan få se på innmaten. En kontrolltavle fra 1950-1960-årene er også tatt vare på.
En avstikker til Oltesvik
Det skal også nevnes at vi lenger inne i dalen finner Ragsvatnet. Det renner ut i Høgsfjorden i Oltesvik med et visst fall. Til Ragsvatnet renner forøvrig inn samme vann som nyttes i Oltedal kraftverk. Nederst ved fjorden i Oltesvik var det først satt opp et provisorisk kraftverk i 1916 med bruk av et av aggregatene fra Oltedal. Et nyanlegg ble tatt i bruk i 1935, og rehabilitert i 1995. Det har en effekt på 5,2 MW.
Alle nevnte kraftverk (Oltedal, Oltesvik og Maudal) er fremdeles i bruk i eierkonsernet Lyse sin kraftforsyning til Stavanger, Sandnes og deler av Jæren. Det som er synd er at det eldste kraftverket, det i Oltedal, ser ut til å forfalle. Maling og puss både innvendig og utvendig, bærer preg av dårlig vedlikehold fra en eier som ikke ønsker å beholde sitt eierskap, og det kan fort gå verre.
Finn fram
Den som kommer kjørende langs Rv45 kan godt avse noen få minutter til å kjøre bortom kraftanlegget. Det går rimelig radig ettersom man ikke kommer inn. Man skal være rimelig opptatt av kraftverk for å ta seg hit med dette som eneste formål.
Les mer
Som en fristelse skal derfor nevnes at Oltedal ligger nær smørøyet av spennende naturopplevelser i Gjesdal kommune. Klikk på Gjesdal for en samlet oversikt over artikler fra kommunen, men merk at det ligger en parkeringsplass like nedenfor kraftverket til bruk for de som vil inn til Uburhedlaren. Vi er heller ikke langt fra Frafjord og Månafossen, eller Byrkjedalstunet.
Les om Oltedal kraftverk i artikler på Museumsordningen, Wikipedia, SNL, og NVE. Les også hva kraftverkeieren Lyse skriver om Oltesvik kraftverk.
Du vil dessuten finne artikler om andre kraftverk her på Sandalsand. Noen ligger på Museer og noen på Kultur. Et kraftverk er til og med havnet på verdensarvlisten – Vemork – og de er alle del av det vi kaller tekniske og industrielle kulturminner, en tematikk som er introdusert i en spesialartikkel.
Her skal du få noen flere bilder (de første fra Oltedal, men også et par fra Oltesvik):