Garmo stavkirke

Det er fantastisk at gamle Garmo stavkirke er tatt vare på for ettertiden, og at den er gjort tilgjengelig for oss alle på Maihaugen friluftsmuseum i Lillehammer. Der er imidlertid noen «men» knyttet til stavkirken.

Kirken er flyttet

For å ta det med en gang. Garmo stavkirke er flyttet fra sitt opprinnelige sted på Garmo i Gudbrandsdalen, 160 km fra Lillehammer. Den var blitt revet i 1882 og alt materiale solgt til høystbydende rundt om i bygda. Menigheten hadde nemlig i 1879 fått en ny og større kirke. Trond Eklestuen het mannen som kjøpte det meste av materialene, og han kom i kontakt med Anders Sandvig på Lillehammer, tannlegen som var så intenst opptatt av å ta vare på norsk landsens bygningsarkitektur og gjenstander.

Eklestuen og Sandvig samlet på begynnelsen av 1900-tallet svært mye av materialene. I 1921 reiste de kirken på ny tomt på De Sandvigske Samlinger, altså Maihaugen i Lillehammer. Man sier gjerne at kirken ble rekonstruert, men det var en ganske fri rekonstruksjon for den var aldri ment å skulle flyttes. Noe nytt trevirke måtte skjøtes på, og resultatet ser ut fra gamle bilder av eksteriøret ut til å være temmelig likt originalen. Men, og dette er det siste men, inventaret er nesten ikke fra Garmo gamle kirke. Det er fra flere andre kirker rundt om.

Når det er sagt, så regnes likevel kirken som en av landets 28 gjenværende stavkirker, og er med det automatisk fredet. Og takk for det.

Ikke alle norske stavkirker er utstyrt med dragehoder. Det har Garmo.

Store endringer i kirkens ytre

På Garmo finnes fremdeles tuftene etter kirkestedet. De har aldri blitt arkeologisk undersøkt og vi vet derfor ikke hvor gammel verken kirken eller kirkestedet er. Kirkestedet kan gå så langt tilbake som til 1021, etter Snorres tidfesting. Den eller de første kirkene ble senere avløst av stavkirken vi i dag ser kneise på haugen når vi passerer besøkssenteret på Maihaugen. Noe av tømmeret antyder midten av 1100-tallet, andre deler 1200-tallet og senere. Vanlig tidfesting for bygging av kirken er en eller annen gang på 1200-tallet.

Uansett, kirken var først en enkel, enskipet langkirke med smalt kor. En svalgang gikk rundt utsiden, som skikken ofte var. Senere (1690) fikk kirken takrytter (spir) med plass til kirkeklokker, og svalgangen fjernet. Førti år etter (1730) ble kirken utvidet og gjort om til korskirke med tverrskipet i laft. Korsformen var inspirert av Oslo domkirke og populær i sin samtid.

Radikale endringer innvendig

Innvendig stammer kun døpefonten i kleberstein (1100-tallet) og et maleri fra den opprinnelige stavkirken på Garmo.

Flere malerier som hang i kirken som ble revet i 1882, står i dag på Glomdalsmuseet i Elverum. De originale dragehodene er hos Oldsaksamlingen på Historisk museum i Oslo, mens korbuen står i den nye kirken på Garmo. Altertavle, preikestol og andre malerier er i privat eie i Lom. Den preikestolen som i dag står i kirken på Maihaugen, er fra 1738 og stammer fra Romsdal. Altertavlen (1695) er fra Lillehammer kirke. Sittebenkene er fra Vestre Gausdal.

Kirken på Garmo var en av flere annekskirker, småkirker, i Gudbrandsdalen. Den store stavkirken finner vi fremdeles på Lom.

De er ikke veldig forseggjorte, portalene til Garmo. Men sjarm og elde har de.

Opplevelser

Mine besøk har vært begrenset til utenom sesong, og uten invitasjon til bryllup og desslike. Det betyr at jeg ikke har kommet inn dørene. Derimot er opplevelsen av å komme opp fra museumsinngangen mot kirken på haugen uimotståelig uansett årstid. Den kneiser vakkert der oppe på bakketoppen, like ved en av de mange dammene på Friluftsmuseet.

Det er bare å gå inn gjennom den vakre portalen, suge inn duften av tjære og se opp mot dragehodene som pryder taket. Dørene, og ikke minst beslag og nøkkelhull er et kapittel for seg. Det er ikke mange forseggjorte utskjæringer, ingen overdådige portaler å spore. Stilen er nøktern i eksteriøret, likeså i interiøret etter hva vi kan lese.

Vi kan oppleve mye mer på Friluftsmuseet på Maihaugen. Likevel, det er kanskje ikke å gå for langt å konkludere med at Garmo stavkirke langt på vei er juvelen i kronen over salige Anders Sandvigs livsverk. Så ligger han da også begravd like bak kirken.

Se flere bilder under:

Finn fram til Garmo stavkirke

Kirken står altså inne på friluftsmuseet Maihaugen. Du ser den lett fra parkeringsplassen og museumsbygningen. Portene står åpne til langt på kveld året rundt, noe som gjør at gjester kan oppsøke kirken omtrent når man måtte ønske. Den som vil inn må komme på dagtid i sommersesongen. Finn all mulig praktisk informasjon på Maihaugen sine nettsider.

Kartet under viser kirkens plassering, like innenfor portene.

Les mer

Den som vil lese seg opp på Garmo stavkirke, bør sjekke disse lenkene (tilfeldig rekkefølge): Kirkesøk, Friluftsmuseum, Stavkirke.no, Stavkirke.info, Riksantikvaren, Wikipedia / Kunsthistorie (likt innhold), og guidemanualen fra Lillehammer museum.

Les bakgrunnsartikkelen om stavkirker i Norge på Sandalsand for å øke din kunnskap om dem. Artikkelen inneholder en rekke lenker til videre fordyping. Konsulter dessuten hovedsiden om Religion for mer relatert stoff.

Finn flere Sandalsand-artikler fra Lillehammer.