Gloppedalsura

Sist endret 05.03.2022 | Publisert 09.06.2018Krig og ufred, Natur, Rogaland | ,

Anslått lesetid:

Gloppedalsura omtales gjerne som Nord-Europas største steinrøys. I virkeligheten er der mange steinrøyser rundt om som gjør den rangen stridig. Få steinrøyser er imidlertid så spektakulære å se til, og så lett tilgjengelig. Bilveien går nemlig midt gjennom.

 

Geologien

Dalførene i Norge ble som kjent formet av isbreenes fram- og tilbakerykning under istidene. Den siste endte for ca 10.000 år siden og etterlot seg en stor endemorene i det som i moderne tid ble hetende Gloppedalen. Vi er omtrent midt i Rogaland. Her i dalen avsatte isen en god del materiale og det ble dannet en stor endemorene.

På et eller annet tidspunkt raste fjellsiden i sør ned. Store og små steinblokker for nedover skrenten, noen endte til og med opp i mot nordenden av dalen. Gloppedalsura var skapt. 

På en stor plakat fra Magma Geopark på parkeringsplassen, kan vi lese at ura er resultatet av et av de største steinskredene i Europa. Det er altså ikke bare en ravine vi ser – den er bare toppen av moreneryggen som består av både sand og stein. Ikke desto mindre, det skal visstnok være et 100 meter høyt dekke av kampesteiner. Bergarten i steinblokkene er forøvrig en type granitt som kalles charnokitt. Den er ca. 1,2 millioner år gammel. 

På vestsiden av Gloppedalsura ligger Indre Vinjavatnet (192 moh). En grøderik jord på toppen av moreneunderlag har lenge dannet grunnlag for jordbruk her. Vannet er bare det siste av en rekke vann mot vest, alle resultat av isens herjinger. På andre siden av ura ligger Gloppedalsvatnet (235 meter). Det renner ned mot Byrkjedal og den kjente turistmagneten Byrkjedalstunet på ca. 200 meter. Når vi står på toppen av ravinen, i det minste slik bilveien tvers over fører oss, er på vi 300 moh. 

Der er rimelig trangt på de parkeringsplassene som er anlagt på toppen av ura, ikke ved at parkeringsplassene er så veldig små, men de er inneklemt mellom en enorm mengde store steiner. Det er et vakkert skue mot de to vannene. Den inneklemte følelsen får vi imidlertid ved å kikke opp på fjellsidene mot nord og sør – toppene er på 700-800 meter. 

 

Historien

Lokalhistorisk har Gloppedalsura, såvel som den nærliggende Dirdal, hatt en spesiell klang siden aprildagene i 1940. Her i ura forskanset om lag 250 norske soldater seg 22. april. De mobiliserte norske styrkene var blitt trengt lengre inn i landet, de framrykkende tyskerne jaget etter og gikk til angrep med fly og to bataljoner – ca. 800 soldater. 44 tyskere og en nordmann falt i trefningene, kan vi lese på en minneplakett på parkeringsplassen. Samme plakett omtaler kampene som slaget i Gloppedalsura. De norske styrkene her og i Dirdal overga seg til den tyske krigsmakten sent samme dag. Antallet drepte tyskere, og angrepsstyrkens størrelse, skal være betydelig overdrevet

Krigshistorien er en ting. Noe annet er det med historien om hanen som gol i sju samfulle år. Det sies nemlig, kan vi lese på et oppslag, at det en gang lå en gård i Gloppedalen. Gårdsfolket var gudløse, drakk og sloss i de hellige juledagene. Straffedommen kom i form av at fjellet falt sammen og begravde både folk og gård. Hanen overlevde og gol videre, for den skal ha kommet over gårdens kornbinge. 

 

Hva mer?

Langs veien mot Byrkjedal står det et skilt som viser vei ned i ura til ei gammel smie. Det er ikke lett å finne parkering akkurat her.

Andre veien, på vei mot Vinjavatnet ligger det en større parkeringsplass halvveis nede i bakken. Her kan man parkere og gå ned til vannet. Det ligger en utmerket sandstrand der nede, og dermed spor av den moreneryggen som steinrøysa hviler på.

Så vidt jeg vet skal det også være mulig å gå over ravinen inn mot fjellet mot nord. Når man står på parkeringsplassen ser imidlertid alt fullstendig utilgjengelig ut. 

Her er bilder fra Gloppedalsura:

 

Praktisk

Vi er i Rogaland og fylkesvei 503 går over ura. I østre enden (Gjesdal kommune) kjører vi ned til, eller opp fra, Byrkjedalstunet. Tunet er et populært reisemål på dagsturer fra Jæren, og på fjellferder (Fv 45) til Sirdal og videre til Setesdal – eller nordvest til Ålgård (E39) og Sandnes. I vestre enden av Gloppedalsura (Bjerkreim kommune) kommer vi ned til blant annet Vikeså og E39.

 

 

Finn flere artikler fra Bjerkreim og Gjesdal.

 

Hva mener du?

Hva synes du om dette innlegget og nettsiden? Er det noe du likte spesielt godt? Kan det være at Sandalsands opplysninger ikke er oppdaterte, og at andre lesere bør vite om det?

  1. Skriv en personlig epost til forfatteren.
  2. Besvar et anonymt spørreskjema.
  3. Del din respons med andre. For artikler som er nyere enn 180 dager vises et kommentarfelt nedenfor. Kommenter hva du vil og legg til ditt navn og epostadresse. Epostadressen din blir ikke vist til andre. Bruk et fiktivt navn om du ønsker.

0 kommentarer

Pin It on Pinterest

Share This