Hardanger folkemuseum

Kun en kort spasertur langs fjorden fra ferjeleiet og hotellet i Utne, finner vi et veldig interessant folkemuseum. Hovedbygningen huser en permanent utstilling av Hardangersøm, bunader og en stor samling av gamle hardingfeler. Rundt omkring finner vi en rekke bygninger fra Hardangerregionen.

Bakgrunn

Vi er i Utne, et lite tettsted som brer seg oppover i fjellskråningen ytterst ute på Folgefonnhalvøya og med Hardangerfjorden midt i mot. Som sikkert de fleste besøkende kom vi vandrende fra sentrum og bort mot museets praktfulle beliggenhet. På kvelden passerte en ferje utenfor, like utenfor den lille raden av gamle naust. Dagen etter vendte vi tilbake i strålende solskinn og fikk enda bedre tid til å se oss omkring.

Like bak naustene finner vi flere av bygningene som er satt opp her ute på neset, hentet fra forskjellige steder av Hardangerdistriktet. Samlet er der rundt 20 bygg, alt fra gårdshus, naust, skolestue og en krambod. Det var i 1911 at folkemuseet ble etablert, det eldste i Hordaland. Litt oppe i bakken finner vi museets administrasjonsbygg (folkemuseet er for øvrig del av Hardanger og Voss regionmuseum) med utstillingslokaler. Bygget i rød tegl åpnet med første del i 1976, deretter med utvidelser i 1987 og 2011.

Museumsnaust ved fjorden med Hardangerskifer på taket. Vi finner fremdeles en stor mengde hus rundt om i denne regionen med dette tradisjonelle taktekkingsmaterialet.

Innendørs opplevelser

Vi går opp skråningen til det nye museumsbygget og tar for oss samlingene innendørs før vi tar runden rundt blant resten av bygningene lenger oppe i bakken. Museumsbygget bør oppsøkes for dem som har tid, og det bør man avsette her. Inne i museumsbygget finner vi nemlig tre hovedutstillinger: Hardingfeler, Hardangerbunader og hardangersøm.

Hardingfeler

Her finner vi landets mest komplette samling av eldre hardingfeler. Dette er som kjent den norske varianten av fiolinen. Sistnevnte har fire strenger, men hardingfela er i tillegg utstyrt med fire eller fem understrenger og gir lyden en helt spesiell klang. Dessuten har hardingfelene ofte vakre dekorasjoner. Den eldste hardingfela skal være laget i 1651, men her i museet finner vi det eldste bevarte eksemplaret, fra 1764. Mannen bak akkurat denne fela, Trond Botnen, laget rundt 1000 av dem og 30-40 er bevarte. Det er litt av en samling utstilt, og musikk kan man også lytte til i mediateket.

Ei raud sol inst i mjølkevegen / alle dei dagar som har vore, susar ikring den. (Kjartan Hatløy)

Hardangerbunader

Navngjeten er også Hardangerbunaden. Her på Utne finner vi et stort utvalg av dem, og vi får forklart hvordan denne folkedrakten utviklet seg fra 1600-tallet og opp gjennom århundrene. Draktene gikk mot slutten av 1800-tallet av moten i lokalmiljøene, men i stedet kom det en oppblomstring av nasjonalromantisk art. Hardangerbunaden ble populær i bredere miljøer, ikke minst hjulpet av et Norges mest berømte malerier, «Brudeferden i Hardanger» malt av Tidemand og Gude i 1848. Den ferden er for øvrig gjenskapt i et tablå her i museet, med båt og det hele. Hardanger folkemuseum er tydelig meget stolt av sin samling, og med rette.

Hardangerbunader

Hardangersøm

Det tredje hovedelementet i den faste utstillingen i museumsbygget er viet Hardangersøm. Her har virkelig museet brukt tiden til hjelp og samlet inn et stort antall håndarbeider. Blant annet finner vi et forkle som vant pris under Verdensutstillingen i Paris i 1900. Vi finner også enda eldre skjorter, duker og mer til.

Opplevelsene i museumstunet

De frittstående bygningene

Fra museet er det bare å gå bratt oppover til museumstunet. Samlingen av eldre bygninger er ment å gjenskape et gammeldags klyngetun fra før utskiftningen på slutten av 1800-tallet. Noen ser ut til å være av nyere dato, mens andre kan faktisk dateres tilbake til 1200-tallet. To av husene er opprinnelige på stedet, men de andre er flyttet fra her og der i Hardanger. Slik sett samler dette museumstunet 800 års bygningshistorie i Hardanger. Still deg midt i tunet og kikk rundt deg 360 grader, og la så blikket hvile på den mektige Hardangerfjorden der nede.

Frukthagen

I tillegg til bygningene skal vi merke oss tre tillegg. Det ene er de cirka 50 frukttrærne med gamle sorter av eple og pære, samt et par sorter kirsebærtre. Det er kanskje unødvendig å minne om det, men vi er i Norges fruktfat. Hardanger er landets fremste fruktprodusent, og derfor føles det bare rett og rimelig at det er samlet en del av også denne siden ved vår kulturarv her i folkemuseet.

Interiørbilde av en av bygningene med kroting på veggen.

Dikterstien

Det andre elementet legger du fort merke til når du beveger deg mellom husene. Det er «dikterstien«. Siden 1992 er det hvert år blitt lagt ned en tavle, eller helle, med inngravering av et kort dikt av en kjent norsk forfatter. Tre av dem er gjengitt her. Her ligger det mye visdom samlet for dem som kikker ned og tar steg for steg.

Gje oss ikkje desse ord for dei tilbakelente / gje oss poesien og dens slunkne proletar / dens eld og dens høgd! (Arvid Torgeir Lie)

Innendørs opplevelser

Dersom du er heldig, eller planlegger besøket ditt godt, kan du også komme inn i disse spennende bygningene. Hvert av dem er søkt innredet slik de opprinnelig kan ha sett ut.

Merk den særegne dekorasjonsformen i et av byggene. Kroting heter teknikken og ble påmalt tømmerstokkene i de laftede bygningene i gamle dager. Man blandet kort og godt kritt i surmelk og malte mønstre på veggene. Kunnskapen om å krote søkes av museet å bli bevart, men originale krotinger er vanskelige å oppdrive. Denne form for dekorasjoner var særlig vanlig i årestuer (lys dekorfarge på svertet bakgrunn) i forbindelse med solsnu (jul og sommer) og større hendelser som bryllup.

Desse romma fulle av fortid / radioen spelar dei nye songane / alt som før, ingenting som før (Frode Grytten)

Flere bilder

Her finner du flere bilder fra folkemuseet.

Praktisk

Tettstedet Utne ligger ytterst ute på den halvøya som tilhører Sunnhordland på sørvestlig side og Hardanger på de andre, og med Folgefonna kneisende på toppen. Det er i grunnen ikke mange bilveier som fører hit, du må følge fylkesvei 550 fra både Rosendalkanten eller ut Sørfjorden fra Odda. Alternativet er ferja, den som anløper Utne på sin ferd mellom Kvanndal i vest og Kinsarvik i øst.

Les mer

Vi er i Ullensvang kommune, en kommune som er beskrevet i flere artikler her på Sandalsand. Omtaler av museer, som Hardanger folkemuseum er et eksempel på, kan du også lese mange av. Dessuten er det laget en spesialartikkel om folkemuseer.

Hardanger folkemuseum har egen nettside som har fått en nødvendig oppgradering etter at vi var der. Nå er den bra.