I november 1942 ble 14 britiske soldater henrettet på Bakkebø, i utmarka inn av Egersund. Udåden kan vi minnes ved å legge en kort liten tur inn til minnetavlene og informasjonsskiltene som er slått opp på stedet i ettertid.
Tungtvannsanlegget på Vemork
I 1942 var alliert etterretning alvorlig bekymret over rapporter om at tyskerne var kommet langt i utviklingen av atomvåpen. En vesentlig del av forutsetningene for at tyskerne skulle lykkes med sitt forsett, var at de kunne få produsert og fraktet til Tyskland en tilstrekkelig mengde tungtvann fra Norsk Hydro sin fabrikk på Vemork ved Rjukan. Hele fire operasjoner viste seg å være nødvendige for å sette anlegget ut av spill. Den første, Operation Freshman, var med at britiske soldater i glidefly inn mot Rjukan. Aksjonen feilet katastrofalt.
Den andre aksjonen var med de senere svært kjente norske tungvannssabotørene. Den satte produksjonen tilbake noen måneder. Tredje forsøk var et massivt amerikansk bombetokt. Av 1099 bomber traff bare en målet. Det fjerde forsøket, og det som skulle vise seg å bli det avgjørende, var da norske sabotører sprengte og senket jernbaneferja D/F Hydro på dens ferd over Tinsjø, lastet med tungtvannstønner.
Det var imidlertid ikke alt dette denne artikkelen skulle handle om, så les heller mer i artikkelen om Vemork.
Operation Freshman
Den britiske operasjonen med kodenavnet Freshman ble lagt opp slik at to glidefly hver var satt opp med en offiser, en sersjant, tretten ingeniørsoldater og to piloter, til sammen 17 i hvert glidefly. Trekkflyet som skulle føre dem over Nordsjøen og inn over Norge hadde en bemanning på sju. De tok av fra en flyplass i Skottland 19. november 1942. Været over Norge slo seg imidlertid vrangt og begge trekkfly med sine glidefly på slep måtte gjøre vendereis. Det ene glideflyet krasjet i Fyljesdalen nord av Lysefjorden, mens trekkflyet kom seg velberget hjem.
Det andre trekkflyet holdt ikke god nok høyde da det kom innover Helleland sør i Rogaland. Først røk glideflyet inn i en fjellvegg og deretter traff trekkflyet et annet fjell. Hele besetningen i sistnevnte omkom umiddelbart. Det samme gjorde tre i glideflyet, mens tre fikk alvorlige skader. Av de resterende 11 var to i såpass god form at de kunne ta seg fram til folk og be om hjelp. Detaljene rundt det hele er ikke kjent, men snart fikk tyskerne tips om hva som hadde skjedd i løpet av natten og pågrep engelskmennene.
Henrettelsene
På formiddagen 20. november ble de overlevende fraktet til den tyske leiren på Slettebø ved Egersund. To mann fra det tyske sikkerhetspolitiet i Stavanger var i mellomtiden kommet til, og avhørene kunne ta til. Nå tok tyskerne en beslutning om å henrette alle de overlevende. En slik reaksjon var selvsagt stikk i strid med internasjonale krigskonvensjoner, men helt og holdent i følge en egen førerbefaling fra Berlin.
På ettermiddagen fraktet de britene oppover i lia over Slettebø, Bakkebø som det heter, og videre innover en nyanlagt vei. Veien fikk etter krigen navnet Burmaveien ettersom den var bygget med bruk av tvangsarbeid, og enkelte lokale i tillegg. Med en avstand på 80 meter mellom hver brite, hver voktet av en soldat, ble de ført fram mot retterstedet. Her ventet en eksekusjonspelotong i skjul i et ammunisjonslager. Da den fangne soldaten kom fram, steg tyskerne fram fra sitt skjul, la an og skjøt. Den drepte la de i et nygravd hull like ved, og neste fange førtes fram. 14 i antallet.
Samme kveld fraktet tyskerne likene fra Bakkebø ned til Ogna og begravde dem i sanden. Den handlingen var det nordmenn som observerte. Da krigen var over gravde de likene opp. De ble stedt til hvile på Eiganes gravlund i Stavanger, sammen med de omkomne etter flystyrten i Fyljesdalen. De sju omkomne fra trekkflyet ligger på Helleland kirkegård i Eigersund kommune.
Opplevelser
Den som svinger av E39 i retning Egersund sentrum, vil straks før sentrum se skilt til Dalane folkemuseum og Krigsminnesmerke. Følg skiltingen til det siste oppetter bakkene på Bakkebø. Når vi er kommet fram til Dalane friluftsråd går ikke veien lengre, og vi tar videre til fots.
Det er ikke mer enn 5-10 minutter å gå innover på god grusvei. Ved en grind ser vi siste skilt og holder innover mot høyre for Burmaveien på bred sti. Her møter vi det første informasjonsskiltet, samt to minneplater i bronse innfelt i bergveggen over en liten trapp i terrenget.
På den øverste tavlen, som er den eldste (1957), står det på norsk og engelsk: «Her ble 14 britiske soldater 20 november 1942 henrettet av den tyske okkupasjonsmakt».
På den nederste tavlen (1990) står navnene på de 14 som ble skutt, og de tre som omkom da glideren styrtet. Det gir inntrykk å tenke over at eldstemann var 31 år, yngstemann bare 18. Offiseren, en løytnant var bare 24 år gammel. Drapene framstår som fullstendig meningsløse. De må også ha satt sine spor i sinnene til de som stod for henrettelsene denne mørke ettermiddagen i slutten av november.
Fra minnetavlen fortsetter vi innover noen meter og kommer fram til nok et informasjonsskilt. Det er satt opp der man antar at selve henrettelsene ble gjennomført. Det er underlig å komme hit, tenke over hva som skjedde, og hvorfor. Også derfor satte jeg stor pris på både minnetavlene og de informative informasjonsskiltene som er satt opp.
Her er noen bilder:
Praktisk
For øvrig er det en fin liten tur innover i utmarka og den kan sikkert gjøres lengre. På kartet ser du hvor vi setter bilen når vi har kjørt opp bakkene på Bakkebø. Det er ikke store parkeringsplassen.
Det meste av faktaopplysningene i artikkelen er hentet fra to plakater på stedet. Begge er ført i pennen av Jostein Berglyd. Se også omtalen hos Dalane folkemuseum.
Søk gjerne opp hva annet du kan oppleve i Eigersund kommune.