Hva ønsker kulturturistene seg i Norge?

På Sandalsand vil du finne mye lesestoff som vil glede den historisk og kulturelt opptatte turisten i Norge, i tillegg til den turisten som er opptatt av å gi seg selv naturopplevelser. Vi skal se hvem kulturturistene faktisk er.

Anna og Erik

Vi skal nemlig bli kjent med paret Anna og Erik, typisk norske kulturturister slik Innovasjon Norge personliggjør dem ut fra sine kvantitative undersøkelser.

Ektefellene Anna (50) og Erik (52) Olsen er på en ferie for å nyte kulturelle opplevelser – etterfulgt av en bedre middag basert på lokale råvarer og spesialiteter. De nyter også å kunne slappe av, oppleve naturen, shoppe, besøke restauranter og sightseeing. På deres halvannen uke lange ferie foretrekker Anna og Erik å bo på hotell, men de kan også finne på å bo på campingplassen eller å besøke venner og familie. De nyter fleksibiliteten av å reise med egen bil, men kan også reise med fly ved enkelte anledninger. De booker reisen ca. to måneder i forveien. Som oftest reiser de alene, men noen ganger tar de også med seg venner eller barn. (Forts. under) 

Hvem er kulturturisten?

Ifølge Innovasjon Norges markedsundersøkelse fra 2014 kjennetegnes kulturturister i Norge av et ønske om å gjennomføre minst to av følgende aktiviteter:

• Besøke historiske bygninger og steder (92 % mot 17 % av andre turistgrupper)
• Besøke kunstutstillinger og museer (63 mot 3)
• Oppleve lokal historie og legender (49 mot 1)
• Oppleve lokal kultur og levemåte (43 mot 3)
• Og dessuten: Oppleve tradisjoner og nasjonale fester (17 mot 1)

Det går også fram at de norske kulturturistene har et høyere gjennomsnittlig døgnforbruk og høyere totalforbruk enn den øvrige norske ferieturist. Det er for så vidt også tilfelle med utenlandske turister til Norge. Samtidig er en større andel av alle utenlandske turister klassifisert som kulturturister. Faktisk er utlendingene i flertall i denne sjangeren, med 1,4 millioner overnattinger mot 1,1 millioner overnattinger blant nordmenn.

Eksempel på hva kulturturisten gjerne vil oppleve, og hva kulturturismeindustrien gjerne vil tilby: En autentisk norsk stavkirke. Her er Borgund.

Noen flere kjennetegn

Anna og Erik er tilfredse med kulturferien i Norge og anbefaler også Norge som ferieland til andre. De er spesielt fornøyde med attraksjonene og severdighetene samt aktivitetsmulighetene. Disse faktorene, samt tilfredshet med informasjon og skilting, har den største betydningen for den samlede tilfredsheten med ferien i Norge. (Innovasjon Norge 2014)

Pussig det med skilting for øvrig, men men. Innovasjon Norge sin undersøkelse synes også å antyde at den norske kulturturisten er vanskeligere å gjøre til lags, og er i det minste mindre tilfreds med sin ferie enn andre turister. For utenlandske turister forholder det seg motsatt, der kulturturistene er mer fornøyde enn andre utenlandske turister. Det synes å være relativt små forskjeller mellom kulturturister og andre i hva som skal til for at de trives, så her er det slik jeg leser undersøkelsen, en del underliggende strenger som må spilles på for at også den norske kulturturisten skal bli mer tilfreds med sin Norgesferie.

Sandalsand er på mange vis skreddersydd kulturturisten, med en sterk vektlegging av å søke opp historiske og kulturelt viktige steder og opplevelser. Gleden over genuine natur- og kulturopplevelser skal være til å ta og føle på for leseren.

Bildet er fra Kistefos, et sted som kombinerer norsk industrihistorie med moderne kunstpark.

Et blikk ut av landet – nordmenn i Danmark

Det kan i denne sammenhengen være greit å se hvordan danske turistmyndigheter ser den norske kulturturisten i Danmark. I en analyse beskrives de som en gruppe av «selvbevidste». Jeg tar meg den frihet å sakse litt fra danskene:

Reflekterede livsnydere. Meget bevidste forbrugere. Normativ forestilling om ”det rigtige liv”. Veluddannede, selvbevidste og yderst bevidste om, hvilke signaler de udsender. De søger stimulerende oplevelser, som kan udvikle dem og deres børn. De oplever sig selv som styrende for deres livs udvikling. Reflekterende. Iscenesættende. Fokus på læring, oplevelser, nydelse, stimuli, kvalitet. Selvudvikling. Nye dimensioner og høje krav. Grundlæggende intellektuelt interesseret og verdensåbne. På konstant jagt efter unikke oplevelser og dimensioner, som de kan bruge til egen selvfortælling. Søger den unikke selv-fortælling …

Videre heter det i fra Danmark: «Her er altså en målgruppe, som foretrækker at gå egne veje og selv udse sig de helt rigtige aktiviteter.» Den danske beskrivelsen av norske kulturturister i Danmark, eier stor grad av relevans også i framstillingen av egenskaper hos den norske kulturturist her hjemme.

Eksempel på hva kulturturisten ønsker seg, et hotell med særpreg og lange historiske røtter. Dette er Dalen hotell i Telemark.

Hvem er hotellgjesten?

Sandalsand presenterer i en artikkelserie flere norske overnattingssteder som ønsker å markere seg som særpregete – gjerne historiske – og som man må anta ikke minst retter seg mot kulturturistene slik vi fikk dem presentert ovenfor. I den sammenhengen er det interessant å se hva andre undersøkelser viser om hotellgjesters preferanser.

En undersøkelse publisert ved NHH og UiS i 2010 er spennende i så måte. Den viser i korthet at særpreg og gjestfrihet slår luksus. Atmosfæren ved overnattingsstedet er viktig, og det er i særdeleshet fire faktorer som bidrar til det: Særpreg, gjestfrihet, avslapning og raffinement.

Særpreg var altså for respondentene i undersøkelsen viktig, og i det la de beskrivelser som spesiell, fascinerende, forskjellig, uvanlig, ett av sitt slag og minneverdig. Med raffinement mener gjestene at overnattingsstedet skal være klassisk, tradisjonelt og historisk.

Studien viser, og dette er noe som hotelleiere gjerne også selv understreker, at gjestene synes å være fornøyd med hoteller med konvensjonell design og enkle fasiliteter, forutsatt at de blir behandlet på en gjestfri og hyggelig måte. Luksus er ikke nødvendig. (NHH/UiS 2010)

Rådene

Studien gir det råd at hotelleierne bør bygge på de elementene som gjør akkurat deres sted spesielt, de bør dyrke sitt særpreg. Likevel, uten gjestfrihet og imøtekommenhet, eller med andre ord de mykere elementene ved serviceytelsen, så kommer ikke hotellet langt i å tilfredsstille de kresne gjestene som kulturturistene utgjør. Kulturturisme er krevende og suksess kommer ikke av seg selv.

Det er viktig å trekke de hotellansatte med på denne ferden, ikke bare bruke tid og ressurser på design. «Genuin gjestfrihet er mulig når gjestene blir møtt av motiverte, lojale og fornøyde hotellansatte», sier forskerne bak undersøkelsen.

Slik har over 200 000 ønsket å stå og juble, hvert år de siste årene. Hit kommer man på egenhånd, på to timers fjelltur i vakker norsk natur. Vi er på Preikestolen, landets mest besøkte naturattraksjon.

Hva betyr dette?

Det med gjestfrihet er det ikke vanskelig å slutte seg til. Også Sandalsand har gjennom årene utviklet en interesse for overnattinger som går utover den rene, gode søvn. En reise i Norge er nemlig ikke bare en reise i vakker natur, enten den opptrer i form av kulturlandskap formet av århundrers gårdsdrift, eller som ren og uberørt. En reise i Norge er også hva vi kan oppleve av historikk, hvordan reiselivsaktørene og andre tar vare på denne inn i vår tid, og dessuten hvordan det skapes nye opplevelser. Hva med å promotere konserter og kunstutstillinger, som en kommentator formulerte det.

Den danske undersøkelsen som ble referert ovenfor, legger vekt på at med den raskt voksende gruppe som kulturturistene utgjør, blir det viktig å tilrettelegge mest mulig digitalt, både med synliggjøring av overnattingsmuligheter, beskrivelser av hva som kan oppleves, og hvordan de(n) reisende selv kan ta seg fram og tilnærmet betjene seg selv. Det handler om å tilby det unike, og framfor alt ikke hyllevare. Det skal være noe å berette om hjemme. Det er totalopplevelsen som betyr noe, det er den de suger inn. De ønsker ikke å proppes med detaljkunnskaper, og er da heller ikke eksperter eller kulturfreakere på det de oppsøker.

Er da ikke Sandalsand et glimrende nettsted for akkurat kulturturisme?

I tillegg til det store antallet artikler om attraksjoner og opplevelser over det ganske land, skal du nå også bli invitert med til mer enn 40 norske hoteller og andre overnattingssteder. De har alle visse særpreg som skiller dem fra den ordinære hop. Noen er tilsluttet kjeder, andre har medlemskap i paraplyorganisasjoner, og atter andre er helt uavhengige.

Les første artikkel om overnattingssteder med særpreg.