Hvilke endringer får vi i kommunestrukturen fra 2024?

Sist endret 03.02.2024 | Publisert 05.08.2023Agder, Akershus, Buskerud, Finnmark, Innlandet, Møre og Romsdal, Nordland, Oslo, Østfold, Reiseliv, Rogaland, Telemark, Troms, Trøndelag, Vestfold, Vestland |

Anslått lesetid:

Kommunestrukturen fra 2024 endres nesten ikke, det er det enkle svaret. Derimot får vi omfattende endringer i fylkesinndelingen.

Hva skjedde sist gang?

Det har seg nemlig slik at den forrige regjeringen tok mot til seg, og satte i gang en omfattende reform av det lokale og regionale politisk-administrative nivået i det offentlige Norge. Fra 2020, med noen justeringer før og etter, gikk landet fra 18 til 11 fylkeskommuner og nesten det samme i statsforvalterembeter, og vi fikk 356 kommuner i stedet for 422.

LES MER: Hvilke endringer får vi i kommunestrukturen fra 2020?

Slikt noe medførte selvsagt politisk strid, for noen ville ha enda færre fylker (eller aller helst fjerne dette nivået), og enda færre kommuner. Andre igjen så behovet for en reform, for det hadde vært få endringer i strukturen siden 1960-tallet. Disse var av forskjellige årsaker likevel skeptiske til en omfattende reform. Atter andre var beint imot enhver form for endring.

Uansett, Stortinget vedtok de endringene som er nevnt. Vedtaket medførte også at et nyord kom til i norsk språk, nemlig adjektivet «tvangssammenslått» eller substantivet «tvangssammenslåing». Det at begrepet ble hengende igjen i det offentlige ordskiftet var selvsagt en seier for motstanderne av reformen. Ikke på noen andre områder i samfunnet har stortingsvedtak blitt karakterisert som tvang. Selvsagt vil alle vedtak i landets øverste lovgivende forsamling innebære en form for tvang, men i dette tilfellet var det nesten som å stemple stortingsvedtaket som et overgrep. Det sier for det første litt om temperaturen i debatten. Det at begrepet fikk gjennomslag reflekterer selvsagt at de grunnleggende motsetningene var og er dype.

Følgelig kom det derfor ikke som noen stor overraskelse at motstanden mot stortingsvedtaket ikke la seg. Tvert imot fortsatte den i nesten uforminsket styrke, og for å gjøre det helt kort, det kom endringer. Likevel, endringene gjaldt nesten ikke kommunestrukturen. Derimot fikk fylkene gjennomgå. Her følger en kort oppsummering av hva som blir gjeldende fra 1.1.2024.

Endringer i kommunestrukturen fra 2024

Det blåste mye omkring kommunesammenslåingene i den forrige runden, men vi finner bare én endring i kommunestrukturen fra 2024. Den går ut på at Haram skilles ut fra Ålesund kommune. De to og flere andre kommuner slo seg sammen i 2020, men motstanden i Haram var sterk. Regjeringen lyttet, som det heter, og fikk Stortinget med seg på å løse opp akkurat disse to kommunene.

Det var også en del ståk i Kristiansand, der lokale aktivister i Søgne og Songdalen ønsket å reversere sammenslåingen med flere andre omegnskommuner i et utvidet Kristiansand. Den saken er ikke avsluttet i det dette skrives, men det blir under ingen omstendigheter oppløsning av akkurat denne kommunestrukturen fra 2024.

Oppdatering: I februar 2024 gjennomførte regjeringen en folkeavstemning i disse to kommunedelene. Den resulterte i et flertall mot løsrivelse hos de begge. Dermed er det klart at de to tidligere kommunene ikke blir reetablert, og at «nye» Kristiansand består.

Ellers går Jevnaker over i nytt fylke i det kommunen flytter fra Buskerud til Akershus, to fylker som gjenoppstår.

Og det var det.

En tolkning må være at når Stortinget har fattet et vedtak, så forholder man seg til det. Det kan også være at prosessene lokalt og nasjonalt i forkant av sammenslåingene, var gode. Videre kan det tenkes at de fleste rett og slett syntes man hadde funnet fornuftige løsninger.

Endringer i fylkesstrukturen fra 2024

Det siste synes ikke å være tilfellet med fylkesstrukturen, i alle fall ikke den politiske delen av fylkene – dvs. fylkeskommunene. Staten velger normalt å innrette sine egne regionale etater alt etter hva den selv finner mest rasjonalt, uavhengig av politiske vinder. (Med visse unntak, den nåværende regjering gikk bramfritt ut og politiserte inndelingen av både domstoler og politi. Men, dette er unntak.)

Fylkeskommunene derimot er politisk styrte organer. Da blir det strid, og med sammenslåingene i 2020 var det duket for omkamper både her og der. Kort sagt:

Troms og Finnmark splittes

Troms og Finnmark blir til Troms og Finnmark i to separate fylker etter bare fire år. Ikke for det, integrasjonsprosessene hadde det vært så som så med, for alt ble lagt til rette for oppsplitting så snart som mulig. Den nye flertallskonstellasjonen i Stortinget lyttet og vedtok. Så kan man innvende at befolkningen i Finnmark, som i antall er på nivå med en middelstor norsk by, bør søke støtte der de kan. De kan umulig ivareta en aktiv samfunnsutvikling uten å bli gitt svært tung støtte fra nasjonale myndigheter. Hvor blir da det regionale selvstyret av?

LES MER: Oppslagene om Troms og FinnmarkSandalsand

Vestfold og Telemark splittes

Vestfold og Telemark blir også splittet etter bare fire år. Det var i utgangspunktet ingen ueffen idé ettersom så mange innbyggere er bosatt nesten sammenhengende langs kysten fra Holmestrand til Kragerø. Det er ikke en veldig lang strekning. Derimot kan det virke som at separatistene i lille Vestfold ikke ville ha noe med Telemark å gjøre, og de opponerte. Stortinget lyttet og vedtok, for det var det de hadde sagt de ville. Så kan man innvende at lille Vestfold med sine seks kommuner nesten er som en kuriositet å regne. Man kan neppe kalle det en region. På den annen side er de i motsetning til Finnmark svært rike, og har alle muligheter til å fortsatt lykkes med å utvikle gode tilbud til innbyggerne i sitt lille hjørne av landet.

LES MER: Oppslagene om Vestfold og TelemarkSandalsand

Viken oppløses

Viken blir også splittet, og de tre tidligere fylkene Østfold, Akershus og Buskerud gjenoppstår som en fugl Fønix.

I introduksjonen til Viken fylke (siden er nå historie) skrev Sandalsand: «Det er ikke lett å vite hvordan man skal introdusere Viken. Den geografiske spredningen er så stor og befolkningskonsentrasjonene er både her og der, så det må bli vanskelig å skape en koordinert utvikling av hele fylket. Ikke utgjør fylket noe man kan gape over i løpet av noen dagers bilferie heller, dersom man skulle komme til å tenke på Viken som ett reisemål. Viken synes heller å være definert ut fra sin nærhet til Oslo.»

Det var nok det som var essensen i hvorfor det nye fylket aldri hadde noen sterke forsvarere. Folket nede i Østfold klarte ikke å skjønne hvorfor de skulle ha noe med samfunnsutvikling på Gol å gjøre. Også navnet Viken fikk en del pepper. På den annen side er det svært vanskelig å organisere seg bort fra den smeltedigelen og magneten som Oslo utgjør.

LES MER: Oppslagene om Buskerud, Akershus og ØstfoldSandalsand

Sluttord

Vi vet ikke hva framtiden måtte bringe, annet enn at inndelingen av statlige, fylkeskommunale og kommunale strukturer vil gjennomgå endringer med ujevne mellomrom. Slike prosesser er tidkrevende, men de er nødvendige. Verden står ikke stille, og vi bør tilpasse oss de utviklingstrekk som skjer – samtidig som vi må sette oss i stand til å påvirke utviklingens gang.

Denne artikkelen publiseres flere måneder før endringene trer i kraft. Årsaken er at Sandalsand som nettside må forberede seg på dem, og når først disse forberedelsene er gjort, må selve endringen skje kjapt.

LES MER: