Turen over Besseggen og ned til Gjendesheim er en klassiker i Jotunheimen. Vi kom med båt fra Gjendebu til Memurubu, og gikk derfra over Besseggen. Det ble ikke noe bukkeritt akkurat.
Orientering
Denne siste dagen i Jotunheimen var viet Besseggen. Vi gjorde det vanligste valget med å ta rutebåten Gjende over vannet til Memurubu, og deretter til fots over høyden inn til Gjendesheim.
Dette er en tur på ca. 13,5 km og er beregnet til 6 timer.
Det finnes alternative ruter for denne dagen. For det første kunne vi først tatt turen over Bukkelægret til Memurubu. Da går man først litt langs vannet før det er en bratt stigning opp 500 høydemetre. 11 km, 3-5 timer.
For den som absolutt ikke vil gå Besseggen eller ta båten hele eller deler av dagen, så finnes det enda et alternativ. Det er nemlig mulig å gå langs Gjende mellom Memurubu og Gjendesheim. Den turen går stedvis litt opp i høyden for å unngå steinrøyser og stup. Lengden er 10 km og du bør beregne 3-4 timer.
Opplevelser
Men nå over til den turen jeg så fram til da jeg våknet denne morgenen på Gjendebu. Reiseledsager har pådratt seg et leit bein denne uka og velger å følge båten helt fram til Gjendesheim, en tur på vel 20 km. For egen del merker jeg at kneet skrangler, men ikke mer enn at jeg hopper av på Memurubu og legger i vei oppover i lia.
Den første kilometeren bærer ganske rett opp før stien vender langsetter Gjende. Vi passerer Bjørnholtjønne og fortsetter stigningen litt til. Etter fem kilometer har jeg og alle andre som vandrer turen denne dagen, steget 600 meter fra Gjendevannet og vi når turens foreløpig høyeste punkt på 1580 meter.
Kneet fortsetter å plage, men jeg merker at dersom jeg går med stivt kne så avhjelper det en del. På den annen side er det ikke like enkelt å gå prøyssermarsj i norsk fjellheim.
Uansett, herfra ser man fram mot Besseggen hele veien. Stien går rolig nedover et par hundre høydemeter før den krysser «bandet» mellom Bessvatn på 1374 moh. og Gjende 400 meter lengre nede på andre siden.
Her kan jeg så endelig kikke opp på denne så berømte eggen.
Peer Gynt was here
Hva passer vel da bedre enn å sitere hva salig Ibsen lot Peer Gynt uttale den gang han skulle imponere Mor Aase med sine jakthistorier. Ibsen skrev om Gjendin-eggen, men hadde Besseggen i tankene.
Har du sett den Gjendin-eggen noen gang? Den er halve milen lang. Hvass bortetter som en ljå. Utenfor bræer, skred og lider, rett nedover urder grå, kan en se til begge sider lukt i vannene, som blunder svarte, tunge, mer enn tretten hundre alen nedenunder. Langsmed eggen han og jeg skar oss gjennom vejret vej. Aldri red jeg slik en fole! Midt imod, der vi for fram, var det som der gnistred sole. Brune ørnerygge svam i det hvite svimle sluk midtveis mellom oss og vandene, – sakket akterut, som fnugg. Isflak brast og brøt mot strandene; men der var ei døn at høre; bare hvirvlens vætter sprang, som i dans; – de sang, de svang seg i ring for syn og øre! (Henrik Ibsen)
Oppover eggen og videre
Jeg legger i vei oppover, tidvis med hjelp av hendene for å dra meg opp, men i det store og hele går det veldig greit. Tett på virker eggen på langt nær så smal og imponerende som når man ser den på avstand og litt på skrå. Man har godt fotfeste, og det er ingen grunn til å slå kollbøtte og ramle av fjellet.
Man sier gjerne at noe av det beste med utsikten er å la seg fascinere av Bessvatnets blå farge, altså den vanlige, og Gjendes grønnfarge. Det siste kommer av fine brepartikler som vaskes ut i vannet. Fargen blir ekstra framhevet av de mørke fjellveggene og vegetasjonen på sidene. Lyset spiller her en rolle, og på en noenlunde overskyet dag som denne er ikke kontrastene så store som vi ser på enkelte postkort.
Prøyssermarsj over månelandskap
På toppen av eggen gjør jeg som alle andre, vender meg og forstår hvorfor det ofte anbefales å ikke gå motsatt vei. Det er bratt, smalt og for de som har utviklet et snev av høydeskrekk, kan det være en enerverende opplevelse.
Jeg fortsetter nå framover, kneet stritter veldig i mot, og jeg tror de færreste har marsjert over månelandskapet på Veslefjell like radig som jeg gjorde denne dagen. Det er litt tåke her oppe, men jeg passerer høydepunktet på 1743 meter og legger i vei nedover bratthenget mot Gjendesheim.
Grunnet kneet måtte jeg gå hele denne dagsetappen veldig raskt, og jeg var overrasket over hvor kjapt det ble. Men tiden har jeg glemt. I alle fall, det ble sånn cirka 100 km over 6 dagsmarsjer i dette fantastiske fjellområdet. Det var mye gråstein, det ble mye gråvær, men i det store og hele en helt fantastisk uke blant Norges høyeste fjell.
Besseggen er en av klassikerne blant norske fjellturer, og en av de aller mest populære. Du kommer garantert ikke til å gå alene her. Les om to andre spektakulære turer: Preikestolen og Kjerag.
Praktisk
Det var turen Gjendebu til Memurubu og Besseggen til Gjendesheim. Les en omtale av turen, og hyttene Gjendebu og Gjendesheim, på Ut. Rutetidene for båten på Gjende finner du her.
Dette er beskrivelsen av en 6-dagers klassisk rundtur fra hytte til hytte i vakre Jotunheimen, sensommeren 1989. Grunnet turens alder var den ikke tiltenkt publisering. Imidlertid var rundturen så perfekt («Jotunheimen i et nøtteskall») at den inkluderes likevel. Jeg tror verken tekst eller bilder, enn si den grunnleggende opplevelsen, vil være vesentlig annerledes i dag.
Ruten under stemmer noenlunde med våre gjennomførte dagsmarsjer, men båtturen fra Gjendebu til Memurubu er ikke inntegnet. Med unntak av Memurubu overnattet vi på alle avmerkete hytter. Klikk på markørene for å få fram navn på hytter, klikk på linjene for å få informasjon om dagsetappen. Utvid gjerne kartet i ny arkfane.
Hver dagsetappe er beskrevet i egen artikkel. Følgende er publisert:
- Dag 1: Gjendesheim til Glitterheim over Hestlægerhøe
- 2: Glitterheim til Spiterstulen over Skautflye
- 3: Spiterstulen tur-retur Galdhøpiggen
- 4: Spiterstulen til Leirvassbu
- 5: Leirvassbu til Gjendebu
- Dag 6: Gjendebu til Memurubu og Besseggen til Gjendesheim
Se bildene fra denne dagsturen nedenfor. Klikk for et større format.