KODE 1 – Et museum for kunsthåndverk og design?

KODE 1 ligger ved ene enden av Bergens flotte bypark i et storslått bygg i nyrenessanse fra 1896. Den gang fikk Vestlandske Kunstindustrimuseum et permanent bygg, derav navnet Permanenten på folkemunne. Det skal visstnok være et museum for kunsthåndverk og design.

Eksteriør og første etasje

Arkitekt var Henry Bucher. Bygningen har på sin fasade hele tolv relieffskulpturer samt en fullfigur av J.C. Dahl i bronse. Innenfor dørene finner vi den storslagne trappehallen i fire etasjer. I den finner vi i dag en 18 meter høy søyle av Bård Breivik, Helix 18m. Kombinasjonen er veldig god. Museet bygget opp sine samlinger jevnt og trutt, ikke minst takket være store donasjoner fra private givere. Det er også tilfelle de siste årene.

Museet var stengt i et par år for oppussing, men åpnet i mai 2017 på ny. Da jeg kom hit et år etter var det med stor interesse og spenning til hva der var å oppleve. 

I inngangsetasjen finner vi til høyre en museumsbutikk med diverse innen design og interiør, og til venstre en italiensk restaurant (Bien Centro) med pizza og pasta og pannacotta. Jeg savnet nok helst en kake etter et museumsbesøk. Begge lokalene har et nøkternt, moderne design, helt ulik det bygget de er del av. Det gjør bare godt.

Andre etasje

En trapp opp skal vi for å oppleve KODE 1 sin prangende hovedutstilling. Det er Sølvskatten. Her presenteres resultatene av 500 års gullsmedvirksomhet i Bergen, både rene kunstverk og brukskunstgjenstander. Dette er en smakfull utstilling, heldigvis fast i sin varighet, og med stor variasjon i hva vi kan finne. Alt i fra servise til bestikk, til brudekroner og smykker. 

Ved siden av ligger et underlig lite rom som vakten kalte familierom. Ikke vet jeg, men her var det en assortert samling av diverse i montre. Det kan være et lite utvalg av alt det som finnes i magasinene, men jeg var mest forundret over hva som kan ha vært ideen med rommet.

Tredje etasje

Så skal vi videre opp i trapperommet. Der oppe i tredje etasje ligger Singersamlingen som museet legger stor vekt på. Det amerikanske ekteparet Singer var styrtrike og valgte å legge sine siste somre til Olden. Det kan vi jo godt forstå, men det spesielle med dem er at de var samlere av kunst og antikviteter fra både Europa og Asia. De donerte innholdet i Oldenhjemmet til museet og da er spørsmålet hva vi kan finne på KODE 1? Svaret er, svært lite. Det museet viser fram er et værelse utformet som en dagligstue. Værelset er utstyrt med diverse kunstgjenstander, det er tungt møblert som det gjerne kunne være på begynnelsen av 1900-tallet. (Skjønt det bærer mest preg av slutten av 1800-tallet). Men er dette det hele?

Fjerde etasje

Vi fortsetter så opp trapperommet, hele tiden ledsaget av Breiviks søyle. Øverst ligger det et bibliotek, forunderlig utformet med bøker innelåst i en slags fengselscelle med gitter midt inne i rommet, og dessuten en elegant salong med fuglemønstret tapet i tilstøtende rom. På andre siden av samme etasje ligger den kombinerte fest- og konferansesalen, en meget nøytral sak med noen gjenstander i montre på borte vegg – tilsynelatende hensatt her grunnet lite magasinkapasitet. 

Og det er det. 

Vurdering

I Bergen fortsetter KODE med å forvirre sitt kunstinteresserte publikum med hva som finnes hvor. Kodingen må man være intern for å forstå, for ikke nok med at man i det gamle kunstindustrimuseum ikke finner kunstindustri, men man finner aldeles for lite å bruke tiden på. Det er nesten som man skulle ønske at de hadde gjort seg mer ferdig med oppussingen før de inviterte publikum inn. Jeg følte meg regelrett lurt.

Men er ikke gullsmedkunst kunstindustri da? Jo, det kan godt være at jeg ikke har forstått poenget med sølvskatten, og at jeg ikke klarer å koble det til min forståelse av industri. Likevel, sølvskatten er faktisk det eneste som KODE 1 klarte å framvise på alle sine etasjer, under mitt besøk. Er det mulig?

Sannheten er at her er der altfor lite å se, og de opprinnelige store samlingene er knapt å få øye på. Det heter seg jo fremdeles at det skal være KODE sitt bygg for kunsthåndverk og design. Dessuten er KODE 2 for tiden fylt opp med J.C. Dahl sin kunst fra begynnelsen av 1800-tallet, en strålende utstilling, men skulle ikke den koden være selveste museet for samtidskunst, og være under oppussing som nettopp det? (Jeg tok for meg Dahl-utstillingen etterpå, det gjør man på samme billett, og gledet meg stort over den.)

Praktisk

Som vi ser av kartet under, er museet lett å finne. Selv ser jeg tross de siste ord over fram til å komme tilbake, når jeg er sikker på at innholdet er mer utviklet. 

Slå opp på KODE-museene sine egne sider. De er stadig like lite opplysende og ubehjelpelige.

Finn ut hva annet du kan gjøre i Bergen. Av KODE sine museer kan du her på Sandalsand få et inntrykk av tre i sentrum, samt komponisthjemmet til Edvard Grieg på Troldhaugen. Lenkene går til artikler på Sandalsand.

• (Permanenten Vestlandske kunstindustrimuseum) KODE 1 (Denne artikkelen)
• (Stenersen) KODE 2
• (Rasmus Meyers Samlinger) KODE 3
• (Lysverket) KODE 4