Kolonihager i Norge

Hva er en kolonihage, hva er funksjonen og hvordan ser de ut? Her er en kort introduksjon til dette fenomenet. Fire videoer fra kolonihager i Stavanger er med i denne artikkelen.

Definisjon

En kolonihage er et stykke land gjort tilgjengelig for individuelt hagearbeid av en privat utleier eller kommunen. Hagen er delt inn i en rekke tomter eller parseller og distribuert (solgt) til medlemmer av hagen. Disse medlemmene bidrar til hagen som helhet (fellesarealer, fellesbygg mv.), men administrerer sine tomter individuelt.

Historie

Noen daterer kolonihagene tilbake til romertiden, men den moderne systemet utviklet seg sent på 19-tallet og spredte seg raskt over hele Sentral-og Nord-Europa i de første tiårene av det 20. århundre.

Tall

Ifølge Norsk Kolonihageforbund (NKHF) er det rundt tre millioner organiserte kolonihager i Europa. De største antallene finner vi i Tyskland og Polen, men også Storbritannia, Nederland, Danmark og Sverige har betydelige antall. Det er rundt 2000 parseller i 44 hager i Norge hvorav de fleste i Oslo (1600). Til sammenligning har Danmark 61000.

Funksjon

I tider med store utfordringer (f.eks i krig) har hovedfokuset vært å bruke kolonihager som et middel til å sikre matforsyningen. I dag blir kolonihager mer sett på som områder for rekreasjon og sosialt samvær.

Kolonihageparsell og hytte, Våland, Stavanger

Dette er hvordan Stavanger kommune ser det: «Kolonihagene ble anlagt for snart hundre år siden for å gi befolkningen i den raskt voksende industribyen et pustehull i hverdagen og mulighet for å dyrke sin egen mat. Fremdeles står enkelte av hyttene fra den gang, og mange parseller er nydelig opparbeidet av generasjoner av hageglade siddiser. (..) De fire historiske kolonihagene vi har er vel verdt å ta vare på både som kulturminner og som levende hager.»

I den siste Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og naturopplevelser skriver Stavanger kommune: «Kolonihagene fungerer som gode rekreasjonsanlegg for dem som har tilgang til dem, og de senere årenes praksis med åpne hager har bidratt til at de også fremstår som verdifulle friområder for naboskapet.»

Ifølge Wikipedia ble den første norske kolonihage åpnet i 1907 i Oslo. (Så vidt jeg vet ble en hage i Halden åpnet ni år tidligere.) De fire i Stavanger ble åpnet opp i 1916-1917. I begynnelsen var det bare tillatt å dyrke mat. Senere fikk de lov til å sette opp verktøyboder og som årene gikk ble også hytter tillatt. Norge har kolonihager i byene Oslo, Stavanger, Trondheim, Drammen, Skien, Sandefjord, Tønsberg og Haugesund.

Mulige misbruk

I hvert fall i Stavanger har det vært rapportert tilfeller hvor parselleiere bruker hyttene som helårsbolig, i strid med reglene om å bare bo der i sommersesongen. Noen har også installert toaletter og lagt inn vann i hyttene. På den annen side finner vi flere parseller i Stavanger med bare et verktøyskur, eller ikke noe i det hele tatt. (I Norge gjør vi noen ganger et skille mellom en «parsellhage» med et skur på, i motsetning til «kolonihage» med en hytte på.)

Egenes (Eiganes) kolonihage, Stavanger

Regelbundet

Kolonihager organisert i Norsk Kolonihageforbund har enkelte felles regler. En av dem er at det fastsettes maksimalpriser for parsellene, og at man bruker hagestyret som formidler av transaksjonen mellom gammel og ny eier. Det er ofte lange ventelister. Oslo rapporterer om 10-20 år. Den typiske størrelsen på en parsell er 250 kvadratmeter og en hytte kan ikke overstige 28 kvadratmeter.

Kolonihagene som en sosiologisk studie

Jeg er ikke kolonist selv, men jeg liker å besøke hagene hjemme i Stavanger. De framstår som litt merkelige miniatyrer av storsamfunnet. Miniatyrhus og miniatyrhager er bakgrunnen for dagligdagse konflikter som oppstår ut fra en rekke årsaker. Noen konflikter stammer fra ideologiske standpunkter (for eksempel hvorvidt hagen er for avslapping eller produksjon), og andre ikke.

Her er en masteroppgave av Grete Storholm («Kolonihagene – et annerledes samfunn») som drøfter flere sider ved kolonihagevirksomheten, også relatert til det med sosiale relasjoner.

Fremtiden for kolonihagene

Den russiske form for kolonihager, dachaene, har gjennomgått mange endringer gjennom århundrene, under ulike politiske systemer. De utgjør en betydelig del av livet i Russland. Jeg opplevde mange av dem fra togvinduet på min transsibirske togreise i 2011. Les om det her og se videoen også.

I Storbritannia anslår The National Allotment Society at det er rundt 330 000 parseller. Det er en markant nedgang fra 1,5 millioner under andre verdenskrig.

Dette viser at nasjonale og globale endringer har påvirket både systemet for og omfanget av, kolonihager som fenomen.

Det kan godt være at den stadig voksende urbaniseringsprosessen vi er vitne til, kombinert med innsatsene med å framstille «langsom» mat, økologisk mat og å ta klimahensyn vil resultere i en styrket posisjon for kolonihagebevegelsen i mange land.

Vi ser også tendenser til at hyttefelt nær sjø eller i annet LNF-område beskyttet av bestemmelser i plan- og bygningsloven søkes benevnt som kolonihager for å presse fram en utbygging som kanskje ellers ikke ville vært mulig. Det kan være at det skjer en migrasjon ut fra spikerteltene til en mellomløsning etter hvert som prisene på vanlige hytter blir for høye. En mulig slik utvikling behøver likevel ikke å harmonere med den gode tradisjonen vi kjenner fra kolonihagene: det å stelle hagene med tanke på dyrking av mat og stell av blomster. Kolonihager i eller nær strandsonen kan dermed både bety en trussel mot grunnideen i kolonihagesystemet, og en uthuling av allmannaretten i strandsonen.

Videoer fra Stavanger

De fire kolonihager i Stavanger er Rosendal og Ramsvik (110 parseller), Strømvik (44), Våland (117) og Eiganes (174).

Du kan se disse videoene enkeltvis, eller åpne denne spillelisten på YouTube for å se dem i rekkefølge. Sett deg godt tilbake i lenestolen og slapp av i 30 minutter! Deretter er det bare å komme seg ut av godstolen og inn i hagene: Fire fine urbane fotturer er det. (Hver video har fått sitt eget oppslag her på nettsiden: Eiganes, Rosendal og Ramsvik, Strømvik, og Våland. Så er det nevnt.)

Mer

Artikkelen du nå har lest er en norsk versjon av originalteksten på engelsk. Den engelskspråklige er referert til i det nord-amerikanske magasinet City Farmer. 

Kartet under viser plasseringen av de fire kolonihagene i Stavanger.