Kvinnedagen 8. mars

Sist endret 14.04.2024 | Publisert 08.03.2024Kultur |

Anslått lesetid:

Den internasjonale Kvinnedagen, 8. mars, har i over hundre år tjent til å markere likestilling mellom kjønnene generelt, og kvinners rettigheter spesielt.

Hver 8. mars samles mennesker over hele verden for å markere Den Internasjonale Kvinnedagen, en dag tilegnet feiringen av kvinners prestasjoner, refleksjoner over kampene de har kjempet og fortsatt kjemper. Historien bak denne dagen er rik og veves sammen med kvinners kamper for rettigheter og likestilling også i samtiden.

Den er ikke en offisiell flaggdag i Norge, men det flagges likevel mange steder. Ellers markeres dagen med demonstrasjonstog og markeringer i noen av landets byer. Og gjerne et glass musserende med venninner. Vi skal ta et kjapt historisk tilbakeblikk, se ut i verden, og så vende tilbake til Norge.

Illustrasjonsbildet øverst i denne artikkelen er av et teppe utført av Frida Hansen (1905). Det heter «Semper Vadentes» og viser fire kvinner som vandrer på hver sin livsvei. Hun var aktiv i kvinnekampen og viste vei som nasjonalt og internasjonalt anerkjent billedvever. Teppet henger i dag i Stavanger kunstmuseum.

Historisk kontekst

Den Internasjonale Kvinnedagen har røtter tilbake til den industrielle revolusjonen på slutten av 1800-tallet. Kvinner fra forskjellige deler av verden begynte å samle seg for å protestere mot urettferdige arbeidsvilkår, lav lønn og krav om stemmerett. Den første markeringen fant sted i 1909, initiert av den tyske sosialisten Clara Zetkin. Inspirert av disse initiativene ble 8. mars valgt som dagen for å markere kvinners rettigheter, og den har blitt feiret årlig siden den gang.

Internasjonal feiring

I dag markeres Den Internasjonale Kvinnedagen i forskjellige land med ulike tilnærminger. Mange steder arrangeres demonstrasjoner, marsjer, konferanser og kulturelle arrangementer for å fremme kvinners rettigheter og likestilling. I noen land er det også en nasjonal fridag, som i Russland og Kina.

I land som India og Pakistan brukes dagen ofte til å rette søkelyset mot vold mot kvinner, diskriminering og for å oppfordre til økt deltakelse av kvinner i samfunnet. Noen afrikanske land markerer dagen med diskusjoner om utfordringer som helse, utdanning og økonomisk deltakelse for kvinner.

Kvinnedagen i Norge

I Norge er feiringen av Den Internasjonale Kvinnedagen en anledning til å hedre kvinners historiske og samtidige bidrag til samfunnet. Mange arrangementer finner sted rundt om i landet, og organisasjoner, skoler og bedrifter deltar aktivt for å støtte likestilling.

Dagen begynner ofte med morgenarrangementer som frokoster eller kulturelle hendelser, hvor taler holdes for å fremheve viktigheten av likestilling og arbeidet som gjenstår. Diskusjoner om kvinners rettigheter, deltakelse i arbeidslivet og utfordringer som gjenstår, er også vanlige temaer.

Marsjer og demonstrasjoner er ikke uvanlige, spesielt i byene, hvor kvinner og støttespillere samles for å uttrykke støtte til likestilling og kjempe mot diskriminering. Kunstneriske uttrykk, som teaterforestillinger og kunstutstillinger, brukes også for å spre budskapet om kvinners rettigheter.

Regjeringen og andre politiske myndigheter markerer også dagen ved å presentere statistikk om likestilling og diskutere politiske tiltak for å fremme likestilling. Det samme finner vi i nasjonale og lokale medier. Dette inkluderer diskusjoner om lønnsforskjeller, kvinners deltakelse i styrer og politiske organer, samt tiltak for å bekjempe vold mot kvinner.

Parolene har variert over årene

Vi skal ikke dvele ved gamle kampsaker, men heller ta med en liste over paroler i 8. marstoget i Oslo, anno 2024:

Hovedparole:

  • Abort er kvinners valg – avskaff nemndene nå!

Øvrige paroler:

  • Seksuelle og reproduktive rettigheter er menneskerettigheter!
  • Stopp vold og trakassering av kvinner i arbeidslivet – ratifiser ILO-konvensjon 190!
  • Arbeid til alle og rett til heltid – ja til 6-timers arbeidsdag
  • Frontfagsmodellen er ingen unnskyldning – likelønn nå!
  • En for alle alle for en – applaus erstatter ikke likelønn!
  • Jeg er livslang – det må pensjonen min også være!
  • Helse hele livet – styrk AFP og særaldersgrensene
  • Kamp mot menns vold mot kvinner – stop femicide
  • Styrk sexkjøpsloven – samtykke kan ikke kjøpes! 
  • Oppholdstillatelse for trafficking-ofre – Norge må ta ansvar
  • Beskytt voldsutsatte flyktningkvinner -fjern kravet om 5-års botid for permanent opphold
  • Vi vil ha samtykkelov, NÅ!
  • Sykere av soning – bedre helsetilbud til kvinnelige innsatte nå!
  • Ta kvinner på alvor – øk støtten til kvinnehelse
  • Forsvarlig fødsel- og barselomsorg i hele landet!
  • Kvinner er ikke rugekasser – stopp surrogati nå!
  • Kvinners rettigheter er menneskerettigheter: Støtt de afghanske kvinnene
  • Solidaritet med palestinske kvinner! Stopp Israels krig!
  • Kvinner i solidaritet med framtidige generasjoner: klimakamp i dag for en bærekraftig framtid!
  • Elsk din neste, hun er lesbe – Solidaritet med lesbiske over hele verden!
  • Verden vinner med utdanning til alle jenter og kvinner!
  • Stopp sexismen og diskrimineringa i idretten – likestilling nå!
  • Antirasistisk kvinnekamp mot æreskultur
  • Flere kvinner i veien – flere kvinnenavn på gater og torg!

Avslutning

Den Internasjonale Kvinnedagen 8. mars er en viktig anledning for refleksjon, feiring og handling. Mens betydelige fremskritt er gjort når det gjelder kvinners rettigheter, er det fortsatt mye arbeid som gjenstår, ikke minst internasjonalt. Norge ligger som kjent langt framme i kvinnekampen.

Dagen minner oss om å fortsette kampen for likestilling i alle samfunnslag og gir en plattform for kvinner over hele verden til å stå sammen i solidaritet. For å si det litt pompøst , så er hver markering et skritt nærmere en mer rettferdig og inkluderende fremtid for alle.

Men så er det tid for ettertanke. Noen har alltid hatt Kvinnedagen 8. mars som en torn i øyet. For andre har likestilling vært synonymt med kvinnekamp. For atter andre, eller noen av de samme, har likestillingen blitt så definert ut fra kvinnekampens perspektiv at pendelen har svingt over i motsatt retning. Noen feminister vil mene at da får menn ta opp sin egen kamp, og at ikke kvinner skal ta ansvar for den. Vi har da også fått en Mannsdag, 19. november. Det er nesten så man ikke merker det.

Likevel er det et mulig paradoks at vi vår snevre del av verden, her oppe i det nord-vestlige hjørnet av Europa, finner stadig bredere lag av folket som mener at likestillingen har kommet for langt. Eller sagt på en annen måte, at kvinnekampen fortsetter på autopilot uten å reflektere nærmere over om det er tid for å justere innhold og kurs. Noen har pekt på dette med kvotering. Når kvinner blir kvotert inn på studier med høy mannsandel, og oppnår en like stor andel av kjønnene på studiet, så fortsetter like fullt kvoteringen uten at reglene endres.

Les mer

Det er bare å google etter mer lesestoff på nettet om Kvinnedagen 8. mars, men se gjerne hva Store norske leksikon skriver om Kvinnedagen.

Her på Sandalsand vil du finne mange artikler om offisielle og uoffisielle fridager og flaggdager. Se denne oversiktsartikkelen.

LES MER: Norges flagg, flaggdager og fridager