Litunet er Rogalands vakreste gamle gårdstun

Høyt over Hylsfjorden i Ryfylke finner vi et gammelt gårdsbruk som seint ble innhentet av det moderne samfunnet. Vi kan glede oss over at moderniseringen på Litunet stoppet med innlagt strøm. 

Orientering

Norge er et land for spesielt interesserte – du må være født norsk for å være fornøyd med å leve på et slikt avsidesliggende sted på Moder Jord. Dessuten, en av de mest populære TV-seriene gjennom tidene handler om folk som bor på de aller mest avsidesliggende stedene. Det er nok av gårder å velge mellom langs fjordene eller på fjellet. Serien heter «Der ingen skulle tro at nokon kunne bu» , og de har også innslag fra Li.

Litunet er en liten gård ved Hylsfjorden. Den består av 13 bygninger fra 1700- og 1800-tallet, plassert i en bratt skråning 285 meter over fjorden. Det er en bilvei av det enkle slaget inn hit, men du kommer fram uten strabaser (se kart lenger nede). Vi valgte å komme hit sommerstid, og var dermed heldige som fikk en dyktig guidet orientering om de ulike bygningene og livet på gården.

Livet til gards

Rundt oss er det et velkjent vestlandsk kulturlandskap. Her er åkerlappene små og spredte, det er løvtrær som dominerer, steingjerdene går opp og ned, og en og annen røys finner vi også oppi bakken. Faktisk skal det ha vært hele 111 små åkerlapper hist og pist.

Det var ikke bare, bare å komme her opp i sin tid. Guiden fortalte historien om bonden som bar alle varer på ryggen opp fra fjorden, en stri tørn. Hvordan det gikk i bratthenget med 100 kilos bører? Joda, når det ble som brattest og tyngst, var det bare å sette øyenbryna i bakken og dra seg opp med dem!

For vi skal vite at det var ikke før i 1972 at det kom vei inn hit. Før den tid var det båt inn Hylsfjorden og gangsti oppover som var adkomsten, eventuelt over heia fra Suldal. Det var ikke rart Riksantikvaren i 1974 så sitt snitt til å frede tunet. Det var allerede fra 1938 initiativer til å ta vare på tunet for allmennheten. Det drøyde likevel helt til 2010 før Ryfylkemuseeet kunne overta ansvaret og siste beboer flyttet ut. Enda litt lenger tok det før vi i allmuen fikk nyss om tunet.

Inngangen til bolighuset er helt til venstre

Et særpreget sted

Det er det samlete bygningsmiljøet med mange bygg i et tett tun som gir Li sitt særpreg, i tillegg til plasseringen høyt oppe i lia. Bygningene med ulike formål står som bildene viser, rimelig tett med umalte vegger og gress på taket. Interiøret er kanskje ikke det mest spennende for oss vanlige besøkende, men det står tross alt en del gjenstander, slik som redskaper, tiner, kister og slikt, rundt om. Våningshuset kan nok også jobbes litt med innvendig for å frambringe den rette museale stemningen.

Det er altså ikke få hus her, blant annet tre kårhus, to løer, et stabbur, et lite sauefjøs, og en utedo. Et fjortende bygg er naustet nede ved fjorden.

Som fredet sted er Litunet selvfølgelig en nasjonal kulturarv, det er virkelig fantastisk, og kommer til å være et høydepunkt på en reiserute i Norge. Av gårdstun i Rogaland, rangerer jeg opplevelsen av Litunet høyest av alle. Og det sier ikke lite, som enhver kan lese seg opp til.

Praktisk

Vi er altså i Rogaland, innerst i Ryfylke. Dalen heter Suldal og kartet under viser hvor man svinger av fra Riksvei 13 innover i heia for å komme til Litunet. Det går ikke veldig radig innover, for det er svingete og ganske smalt, men asfaltert. Første del innebærer en del stigninger og man passerer flere hytter på høyden. På andre siden ser vi en del gårder, men når vi kommer frampå mot Hylsfjorden blir veien merkbart dårligere.

Sving av mot Valskår og følg grusveien 3-4 km. Det er skiltet til Litunet fra avkjørselen ved Rv 13 i Suldal og når vi kommer innover. En slags parkeringsplass er opparbeidet hundre meter fra husene, men det er ikke store plassen og det kan bli trangt midt i ferien.

Dørene er ulåste i åpningstidene, hvilket vil si på dagtid i helgene i sommerhalvåret og ytterligere et par dager i skoleferien. Prøv å bli med på omvisning, det gir litt mer. Du vil uansett få en stor opplevelse av bare å vandre mellom byggene, og få med deg ferden inn hit.

Litunet er omtalt på nasjonale turistsider, på Wikipedia, hos Suldal turistkontor, og i en bloggartikkel. Litunet figurerer også som egen #hashtag på Instagram. Oppslagssted nummer en er nok likevel Ryfylkemuseet som jo driver Litunet.

Vårt besøk kom som følge av en helgetur rundt Boknafjorden. Første dag gikk fra Stavanger til Sauda, via Karmøy og Haugesund. Dag 2 gikk sørover gjennom Ryfylke, og du finner en omtale av Litunet også der.

Ble du nysgjerrig? Finn flere andre gårdstun her.

Se flere bilder fra Litunet.