Lyse kloster

Gjennom 390 år ga steinveggene på Lyse kloster gjenklang av munkenes sang og bønner. Kvitebrødrene var aktive og involverte seg i både nyetableringer av klostre andre steder i landet, og å underlegge seg store landeiendommer på Vestlandet. 

Klosterets etablering i middelalderen

Norske steinkirker fra middelalderen kan være temmelig vanskelige å tidfeste. Enkelte av klostrene er derimot overordentlig presise i dateringen. Det var nemlig 10. juli 1146 at en gruppe engelske munker fra Fountains Abbey i Yorkshire steg i land og startet byggingen av det som skulle bli et av landets rikeste klostre.

Med Lyse etablerte munkeordenen Cistersienerne seg i Norge for første gang. Allerede året etter kom en annen gruppe fra samme orden, men fra et annet engelsk kloster, til Hovedøya utenfor Oslo. Munkene på Lyse bygget dessuten datterklosteret Tautra i Nord-Trøndelig med innvielse 1207. Også Munkeby i Levanger var et cistercienserkloster, mens det var nonner fra samme orden som slo seg ned i Nonneseter i Bergen.

Denne platen nær inngangen gir oss en viss pekepinn på hvordan det kan ha sett ut, her på Lyse kloster. (Klikk for å se større versjon av bildet)

Lyse ble raskt et veldig rikt kloster

Som andre klostre i denne ordenen ble Lyse kloster viet Jomfru Maria. I sin tid gikk klosteret under navnet Coenobium Vallis Lucidae (klosteret i den lyse dal). Vi er nemlig innenfor Lysefjorden og Lyseøya.

Det var ikke helt fra intet av klosteret oppstod. Munkene var nemlig blitt invitert hit av biskop Sigurd i Bergen. Han ga dem en gård på kjøpet. Som Rom, ble likevel ikke Lyse kloster bygget på en dag. De tok årene til hjelp. Inkluderende i sine nærområder må de også ha vært, for klosterkirken ble bygget så stor at den også kunne romme andre fra sognet.

Mens en femtedel av landeiendommene til kirken lå innenfor det som inntil nylig var Os kommune, hadde de også en stor eiendom i Ullensvang i Hardanger. Et varig minne er fruktproduksjonen i Hardanger som klosterbrødrene tilskrives æren for. Ellers fikk klosteret testamentariske gaver opp gjennom århundrene som sikret gårdparter over store deler av Vestlandet.

Det er fascinerende mye småstein de brukte. Det gjelder hele klosteranlegget.

Det vites ikke hvor mange munker de var her. Derimot er det rimelig klart at de levde et asketisk liv med sju faste bønnetimer hver dag, den første allerede en time etter midnatt. Arbeidet var det likevel ikke munkene som stod for, det var lekbrødrene. De var ikke underlagt samme strenge klosterdisiplin. De måtte jobbe hardt, for ordenen la opp til at dens klostre slulle anlegges i lite sunne og lite tiltrekkende omgivelser – som så skulle bli omformet til beboelige og fruktbare områder. Det klarte de her på Lyse.

Klosteret var fra starten av underlagt Fountains Abbey, men ble i seinmiddelalderen overført til Alvastra i Sverige et års tid og deretter Sorø kloster i Danmark.

Tiden etter reformasjonen

Etter reformasjonen (1536) ble klostervirksomheten avsluttet og godset overtatt av kongen først, for så å bli delt videre til sin lensherre. Den siste abbed ble gitt stilling som sogneprest i Os, men hva som skjedde med munkene vet vi ikke. Fra 1560-tallet ble klosteret overført Bergenhus og delvis brukt som steinbrudd. Kleberstein herfra ble brukt til oppføring av Rosenkrantztårnet i Bergen, og det fortelles også at stein fra klosteret ble brukt til å forsterke Kronborg slott i Danmark. Slik sett har Lyse en liten skjerv i et verdensarvsted.

Storgården på det som skrives Lysekloster (i ett ord) ligger få hundre meter borte i veien. Godset ble i århundrene etter reformasjonen gradvis stykket opp.

Brønn og deler av korsgangen

Opplevelser

I dag finner vi bare ruiner igjen av klosteret, fredet selvsagt. En bronseplate nær inngangen viser hvordan klosteranleggets utforming var.

Som nevnt var kirken stor. Den var langskipet med to sidekapeller ut fra koret. Innvendig mål er om lag 40×90 meter.

Du vil sannsynligvis ikke bruke veldig mye tid blant ruinene, men i hvert fall nok til å beundre den delvis rekonstruerte korsgangen og prøve å få et overblikk over de øvrige bygg. En natursti er for øvrig anlagt forbi klosteret.

Finn fram

Du kommer til Lyse kloster med bil om du da ikke er på en organisert utflukt fra Bergen. Avstanden inn til byen er på ca. 25 km.

Kartet under viser veiene inn fra E39 enten du kommer nordfra eller sørfra. En rundtur kan være grei. Veien nordfra, inn fra Syfteland er ganske så smal og du lurer tidvis på om du kjører rett. Det gjør du, kjør rett fram gjennom skogen. Kommer du fra Bergenskanten kan det være du velger å kjøre om Lagunen og Fana i stedet.

Klosterruinene kan du oppsøke når som helst på året, men sommerstid er det også mulig å kombinere et besøk her med Ole Bulls drømmevilla på Lysøen. Dit kommer du med båt og særskilt omvisning. Fra klosteret tar du Lyseklostervegen nedover til sjøen så vil du få Lysøya opp foran deg. Zoom inn på kartet over.

Les mer

Her på Sandalsand kan du lese om landets eneste bevarte middelalderkloster, Utstein, om klosterruiner i Bergen, Oslo og på Halsnøy i Sunnhordland. Les også artiklene om norske steinkirker og stavkirker fra middelalderen. Dessuten bør du lese artikkelen om Klostre i middelalderens Norge.

Les dessuten mer om Lyse kloster på Store norske leksikon, Wikipedia, Riksantikvarens faktaark, Den katolske kirke og Kulturhistorisk Vegbok for Hordaland (Grind).

Vi er i det som nå er Bjørnafjorden kommune.

Her er flere bilder. Klikk og bla gjennom forstørrelsene.