Møvik Fort i Kristiansand

Det var tyskerne som i årene 1941 til 1944 bygget opp fortet på Møvik utenfor Kristiansand. Fortet har fire kanonstillinger, og en av kanonene står igjen. Den hadde en rekkevidde på 55 km og rakk nesten over halve Skagerrak. Bli med til verdens nest største kanon montert på land, i det som i dag både er et idyllisk turområde og huser Kristiansand kanonmuseum.

Utbyggingen under krigen

Møvik Fort ble bygget ut fra 1941 av den tyske okkupasjonsmakten under navnet Batterie Vara. Rekkevidden på kanonene var så formidabel at med tilsvarende batteri i Hanstholm i Danmark, så dekket man det aller meste av Skagerrak. En smal del av skipsleia var udekket. Denne var på ti nautiske mil og ble i stedet minelagt. Utbyggingen gjorde det langt lettere for den tyske marine og flyvåpen å kontrollere hele Skagerrak mot allierte sjøstridskrefter.

I perioden fram til 1943 ble tre kanoner montert på Møvik i åpne kanonbrønner. Den fjerde skulle bli bygget inn i en kasematt, med et solid overbygg til vern mot beskytning. Fundamentet til denne kanoen ble montert i 1944, men frakteskipet med kanonrøret ble senket i Kattegat i 1945. 

Den som i dag beveger seg rundt på det store området, vil finne den gjenstående kanonen (nummer II), den tomme kasematten like bortenfor, og to tomme kanonbrønner litt lengre bak i terrenget. Under Kanon II finner vi Kristiansand kanonmuseum. I tillegg finner vi på området en rekke bygninger, delvis nedgravde. En ammunisjonsjernbane går mellom de to ammunisjonslagrene og kanonstillingene. Foruten kanonbatteriene ble fortet under krigen bygget ut med omfattende luftvern- og landforsvarsanlegg. Kystfortet hadde en bemanning på om lag 450 marineartillerister.

Etter krigen

Møvik fort ble overtatt av det norske kystartilleriet etter krigen. To av kanonene ble demontert, mens den gjenstående skjøt sitt siste skudd i 1952. Anlegget ble delvis åpnet for allmennheten i 1993, og har siden blitt gjort stadig mer tilgjengelig, noe ikke minst museumsdriften skal ha æren for.

Vi starter med Kanonmuseet

Den enorme Kanon II er det fritt fram å besøke året rundt, døgnet rundt om man vil. For å komme inn i den og ikke minst komme inn under den, må man oppsøke Kristiansand Kanonmuseum i åpningstiden. Det anbefales på det sterkeste. 

På museet får vi utdelt informative brosjyrer og kart over hele festningsområdet. Den kanonbunkeren vi får komme inn i, og vandre rundt i, er identisk med de andre på Møvik. Det var et mannskap på 52 på hver av dem. Bunkerne hadde sikring mot gassangrep og hadde innlagt vann, toaletter, strømaggregat, sentralvarme og forlegningsrom for mannskapene. En stor del av arealet var satt av som ammunisjonslager, 100 granater i hver bunker. Noen av granatene ligger igjen. De blåmalte veide 800 kg og hadde en rekkevidde på 43 kilometer, mens de gulmalte veide 500 kg og kunne treffe mål 55 km unna. 

Det er eiendommelig å vandre rundt inne i bunkersen, og se både skilt og veggmalerier på tysk, med dels «oppbyggelige» slagord og konkrete instruksjoner. 

Selve kanonen har et kaliber på 38 cm. Det er en hurtigladekanon som egentlig ble utviklet for slagskip. Tilsvarende kanoner var plassert på slagskipene Bismarck og Tirpitz. Kanonen på Møvik er den eneste av sitt slag på landjorda, og representerer som sådan et både nasjonalt og internasjonalt viktig kulturminne. Kanonens vekt er 337 tonn totalt, hvorav kanonløpet veier 110 tonn og har en lengde på nærmere 20 meter. De tre kanonene som var operative under krigen var plassert på et understell som gjorde at de kunne snus 360 grader.

Flere inntrykk

I 2019 ble den gjenværende kanonen på Møvik malt i de opprinnelige kamuflasjefargene. Som bildene viser, er den et mektig skue. 

Vi kan legge til at verdens største landbaserte kanoner, de såkalte Adolf-kanonene, fremdeles står utplassert i et antall av fire på Trondenes Fort ved Harstad. Disse har et kaliber på 40,6 cm, og den ene lar seg avfyre.

En rundtur på området

På kartet like nedenfor finner du en inntegnet vandrerute på ca. 2 km. Denne anbefales ikke bare for å få en liten skogstur. Den gir også anledning til å få ytterligere perspektiv på det store forsvarsanlegget som ble etablert her i krigsårene. Rundturen starter ved Kanon II og fører først bort til den enorme kasematten som ble bygget rundt Kanon I. Her kan vi klatre ned og inn, og formelig la dimensjonene få tårne over hodene våre. Kasematten er i all sin gru også et spennende byggverk. Taket er 4,5 meter tykt, og veggene har en tykkelse på 3,8 meter. 

Understellet for kanonen var montert, men kanonløpet forsvant som nevnt i Kattegat da allierte bombefly senket transportskipet. Etter krigen ble understellet og resten av metallet hugget opp. Igjen står betongskjoldet og diverse rester av fundamenter for den kranen som ble brukt under byggearbeidet. 

Fra kasematten går vi ned på grusveien og holder mot nordvest. Her kommer vi straks inn på den smalsporede jernbanelinjen som fører framover mot ammunisjonsbunkersen. Gå rundt den og fortsett bare videre til neste ammo-lager. Vi merker oss at begge er søkt kamuflert under store mengder av gråstein. Veien fører videre framover mot diverse bygninger og utsiktspunkt. Mot slutten passerer vi stedene der kanonene III og IV en gang stod. Også disse ble fjernet etter krigen, men ingen av disse batteristillingene gir samme kraftfulle inntrykk som de to første vi besøkte. Det vi ikke ser, er at tyskerne under bakken bygget ut 12 store fjellanlegg med innlagt drikkevann og sengeplass for soldatene.

Kanonmuseet kjører i sommersesongen daglige avganger på den gamle ammunisjonsjernbanen. 

Finn fram

Kartet under viser hvor vi er i verden, like sørvest for Kristiansand sentrum. Der er bilvei helt fram til stor parkeringsplass. Følg skilting. Møvik skrives ofte også Møvig, slik det gjerne uttales i landsdelen med myke konsonanter. 

Les mer

Her er noen lenker til videre lesning om Møvik fort. 

• Kristiansand kanonmuseum for historikk og praktisk informasjon. 
• Les leksikalsk informasjon på SNL og Wikipedia.
• Forsvarsbygg har en ganske omfattende beskrivelse i landsverneplanen.
• Den private nettsiden KAK tilbyr et vell av bilder.

Sandalsand har flere artikler fra Kristiansand og Agder. Les dessuten oversiktsartikkelen om Festninger og fort landet rundt.