Nikolaikirken, en Søsterkirke på Hadeland

På Granavollen står det to middelalderkirker side om side. Den gang de ble oppført var det ikke uvanlig, men i dag er sammenstillingen unik i Norge. Du skal nå bli kjent med begge to, og vi begynner med den største, Nikolaikirken.

Et blikk ut

De norske steinkirkene er de som har holdt seg best gjennom århundrene, i motsetning til kirkene av tre. Selv om mange middelalderkirker fikk store brannskader, var det enklere å bygge opp igjen steinkirkene. Det å bygge av stein er også noe vi finner mest av i velstående områder. Hadeland var et slikt område.

Historien bak Nikolaikirken

Nikolaikirken har fått sitt navn fra St. Nikolas, helgenen den ble viet til en gang på begynnelsen av 1100-tallet. Kirken ble forlenget mot øst på slutten av 1200-tallet, men ellers har den beholdt sin form. Nikolaikirken ligger bare et kvart steinkast fra Mariakirken, og er den største av dem. Det er blitt spøkt om at kirkene ble bygget av to søstre som ikke ville gå i samme kirke, men sannheten er nok heller at kirkene ble bygget svært tett av andre årsaker. I den katolske verdenen på Kontinentet var det ikke uvanlig, men det er bare i Seljord at vi fant tilsvarende fenomen i Norge. Domkirkene i Bergen og Stavanger hadde begge en mye mindre kirke ved siden av seg.

Mariakirken (tv) og Nikolaikirken sett fra øst.

Skipet måler 21×15 meter og koret 12×8,5 meter. Sistnevnte var opprinnelig kvadratisk med en halvrunding i enden. Forlengelsen i slutten av 1200-tallet skjedde samtidig med at det ble satt inn et sakristi. Vi ser tydelig bruken av ny, lysere kalkstein i den utbygde delen.

Kirken er en treskipet basilika med midtskip og to sideskip. Stilartene er både romanske og gotiske, der de vide og mektige romanske søylerekkene holder taket oppe, mens ribbene over midtskipet og hvelvene i sideskipene har et mer gotisk preg. Veggene er hvitkalket inne.

Det fortelles at inspirasjonen var Hallvardskatedralen i Oslo, som igjen hentet inspirasjon i sør- og øst-Europa. Domkirkene i Trondheim, Bergen og Stavanger så heller hen til den britiske byggekunsten og hentet sine håndverkere derfra.

Nikolaikirken sett fra kirkegårdens nordøstre side.

Opplevelser

Jeg har nevnt brann. Nikolaikirken brant i 1799, heftig. Det gamle inventaret brant opp, mens det resterende ble fjernet ved den såkalte moderniseringen på 1860-tallet. Dette er helt i tråd med hva som skjedde med andre kirker rundt om i landet. Derimot var det noe som overlevde. Den eldste klenodiet er altertavlen i tre fløyer fra 1625. Videre finner vi en prekestol fra 1728 og en døpefont fra samme tid.

Vi var så heldige å få omvisning inne i begge Søsterkirkene. Selv uten det, og til og med uten mulighet til å komme inn, er kirkene vel verdt et besøk. Det er størrelsen som slår en både utvendig og innvendig. Inne er det de mektige hvitkalkete veggene og taket som preger opplevelsen.

Det er et flott kirkebygg.

Legg merke til gravmonumentet over Aasmund Olavsson Vinje like ved porten. Han døde under et kort opphold på Presteenkesetet Sjo like borte i veien.

Bak kirken, mot øst, finner vi en runestein fra ca. 1050. Innskriften lyder som så: «Aun rykius sønner reiste (steinen) etter Aufi sin bror. Gud hjelpe Aufis sjel».

Nede i sør-østre hjørne av kirkegården, bortenfor Mariakirken, finner vi støpulen (klokketårnet). Det var opprinnelig en del av forsvarsverkene rundt kirken, en 3,5 meter høy mur som ble revet på 1700-tallet.

Spennende blanding av romanske hvelv og gotiske buer øverst.

Om navnet Nikolai

Nikolai er et navn som er kjent med andre skrivemåter. På norsk brukes gjerne Nikolas eller Nikolaus. Utviklingen av navnet i vår del av verden førte til navnene Nils og Nisse. Da er vi også inne på noe interessant. I Nederland ble han Sinterclaas og på engelsk Santa Claus. Denne kirken er altså viet samme helgen som var opphavet til den moderne julenissen. I katolisismen holdes St. Nikolas veldig høyt, og flere andre kirker i Norge ble viet ham i katolsk tid: Nikolaikirkene på Gran og i Sarpsborg, Borre kirke og Botne kirke i Holmestrand, Andebu kirke i Vestfold, og Eidsborg i Tokke. 

Finn fram

Vi er på Granavollen i Gran kommune, en drøy times kjøring fra Oslo. Det er greit å finne fram, og når du først er kommet opp hit på høydedraget, er det vanskelig å bomme på målet.

Les mer

Les omtalen på Kulturminnesøk, Kirkesøk, Wikipedia, Store norske, Kunsthistorie. To bøker bør konsulteres. Øystein Ekroll sin «Med kleber og kalk – norsk steinbygging i mellomalderen 1050-1550» og «Kirker i Norge – middelalder i stein» av Ekroll sammen med Morten Stige.  For åpningstider og sommeraktiviteter kan menigheten kontaktes. Ellers er det nok mange som kommer til og inn i kirkene gjennom kontakt med hotellene i området.

Denne artikkelen er del av en større serie her på Sandalsand om steinkirker fra middelalderen.

Gran kommune kan du lese flere artikler om på Sandalsand.