Vågåmo ligger på flatene nord for Vågåvatnet og er administrasjonssenteret i Vågå kommune. I tettstedet bor det ca. 1500 mennesker, eller vågværinger som befolkningen i kommunen kalles.
Det har stått til liv her i tusen år og sikkert vel så det. I like mange år har moen vært rammet av oversvømmelser fra elva i vårløsningene. Kanskje framstår akkurat det som noe av et paradoks, for området er et av de tørreste i landet.
Vågå kirke
Flommer eller ei, her står det en kirke som kan minne om stavkirkene vi har noen håndfuller igjen av i Norge. Vågå kirke er imidlertid bygget med bindingsverk i årene 1625-27, i korsform. Deler av bygningsmaterialene stammer fra en eller flere stavkirker, sånn ca. fra midt på 1100-tallet. Den opprinnelige stavkirken var viet St. Peter. Vågå kirke fikk ved utvidelsen og ombyggingen på 1600-tallet et oktagonalt klokketårn med fire småspir i hvert hjørne av tårnfoten. Det sies at kirkebyggeren Werner Olsen Skurdal la samme idé til grunn for opprustningen av Ringebu stavkirke omtrent på samme tid.
Klokkene henger imidlertid i den kraftige støpulen ved siden av kirken. Også den ble ført opp på 1600-tallet.
Vågåkyrkja er liti og blyg; men all hennar form har ynde. På vigde vangen ein alder dryg ho spegla det norske lynde. (Anders Skrede)
Fra middelalderen stammer den utskårne sørportalen, vestportalen, blindarkader på vestveggen og enkelte andre elementer av treskurd. Innvendig er døpefonten av kleberstein fra slutten av 1100-tallet og et krusifiks fra 1200-tallet. Stavkirkepreget over kirken oppebæres ikke minst av at kirken er tjærebredd. På gravlunden finner vi flere historiske gravstøtter med pent utformet akantusskurd hugget inn i steinene.
Vågå prestegård, dagens Ullinsvin
Som nevnt har det vært bosetting her i tusen år og sikkert vel så det. På en liten høyde noen hundre meter fra kirken finner vi den tidligere prestegården. Før det ble prestegård var det et hov for den norrøne guden Ullin, og en periode også tingsted. 10 av de 13 bygningene er fredet.
I vår tid er Ullinsvin et kulturelt møtepunkt. Her finner vi et galleri med mål å formidle kunst, kultur og historie fra både eldre og nyere tid. På området finner vi dessuten en kafé og den historiske prestegårdshagen med urtehage, staudebed, rosebed, fjellhage og ulike tre og busker. Edvard Munch, den kjente kunstneren, ætter på farssiden herfra og det var hans oldemor som anla urtehagen.
Sentrum ellers
Til Vågåmo kommer vi dersom vi svinger av fra Rv15 mellom Otta og Lom. Da kjører vi inn langs en lang oppkjørsel, litt sånn amerikansk i stilen, før vi kommer inn til kirken. Der ligger det rådhus og andre sentrumsfunksjoner, samt et torg som ble opprustet for at Vågåmo skulle utvikle seg som et sentrum.
Stedet har blitt saumfart av eksterne konsulenter og kommunens egne gjennom mange år, i et ønske om å utvikle kommunesenteret til å sted å handle og å oppleve. Turistene kommer ikke hit for et torg, så derfor er kirken og Ullinsvin viktige trekkplastre. Men hva ellers byr Vågåmo på?
Vel, selv synes jeg sentrum er greit. Det er mulig å gå rundt, finne enkelte butikker, se på skilt om hva som er hvor, og oppleve en lavmælt bebyggelse med tre som byggemateriale. Tradisjonelt bygdesentrum og lite nytt. Det er sånt sett trivelig.
Og hva mer?
Sandalsand kom kjørende langs riksveien og bestemte seg for å ta en sving innom Vågåmo. Jeg hadde i grunnen ikke sett meg ut så veldig mye interessant å oppleve her, og kanskje var dagens kjøreplan litt for ambisiøs til at jeg ville bruke tid her. På den annen side kan det også være at «noen» har vært lite om seg med å presentere gode grunner til å gjøre et stopp.
I ettertid er det kanskje ett nærliggende reisemål som peker seg ut som ekstra interessant. Det er bygdemuseet som kalles Jutulheimen. Museet ligger oppe i åsen vest for sentrum, og er således ikke en sentrumsopplevelse på Vågåmo. Like fullt, her er hva de skriver, og det sier det meste. Det får bli til neste gang.
Høgt oppe i Prestberget med utsyn over Vågåmo, ligg friluftsmuseet Jutulheimen. Husa er sett opp som inntunet til ein gamal storgard. Kring tunet står ni hus, mellom anna to stover, ein stall med stalltrev og ei smie. Husa er frå 1600-, 1700- og 1800-talet og kjem frå ulike gardar i Vågå.
Bilder fra Vågåmo
Finn fram
Kartet viser tettstedet Vågåmo. Vi kommer normalt sett fra Rv15 som en avstikker, om man da ikke er lokal.
Les mer
For de som har spesielle interesser vil boken om Vågåkyrkja og Vågåkyrkjegarden av Anders Skrede være noe å lese seg opp i. For besøkende ellers til Vågåmo vil jeg anbefale Nasjonalparkriket, og Gudbrandsdalsmusea sin omtale av Jutulheimen. De to første er mest opptatt av å vise fram opplevelser ellers i kommunen, og det er sikkert helt rett.
Vågå har mye å by på av natur, ikke bare Jotunheimen i sørlig retning. Se flere artikler på disse to Sandalsand-lenkene: