Sandalsand Global >>
Turen med MK Ørsdølen på Ørsdalsvatnet er en reise i Norges historie, selv om den nokså prosaisk er en båttur over en lang innsjø. Hver sommer kan den som vil oppleve et Norge i miniatyr, la MK Ørsdølen ta oss 100 år tilbake i tid på noen timer.
Båtdriften på Ørsdalsvatnet i gamle dager
Gårdene innerst og langs det 18 kilometer lange Ørsdalsvatnet lå lenge veiløst til. Det var, som for mange andre steder i Norge, båt som var den fremste transportmetoden. Alternativet var selvsagt å legge ut på en lang tur over fjellet.
Perioden 1900-1964
I 1900 hadde bøndene i Ørsdalen gått sammen om å anskaffe en båt som kunne frakte folk, fe og varer over vannet. Den første rutebåten ble drevet med damp og ble døpt «Lillegut». Stavanger Aftenblad intervjuet 10.2.64 to som var med første kirkesøndagen den gikk på Ørsdalsvatnet. Båten var blitt dratt på en vogn fra Egersund. «Vegen var så skral at mesteparten av vegen måtte dei leggja plankar under hjula etter kvart som dei drog vogna fram, og dei måtte fara så varsamt at ikkje anna enn handemakt kunne brukast». Sa Else Vassbø og Vilhelmine Kvitli.
De samme kvinnene ble også stilt spørsmål om hva de gjorde før «Lillegut» sin tid. «Så rodde me, men me ferdast minst mogeleg på vatnet. Døypte og konfirmerte vart me likevel i Bjerkreimskyrkja alle.»
«Lillegut» holdt det gående til 1918. Da ble den erstattet av «Ørsdølen», den første av de to med samme navn som kom til å trafikkere vannet. Den var bygget i tre i Skåredalen ved Ørsdalsvatnet og trafikkerte vannet fram til ut på 1960-tallet.
Så kom den tredje i rekken. Den tok over for den tidligere «Ørsdølen» i 1964 og holdt det gående til 1981. På skrytelisten var at reisetiden nå ble redusert fra halvannen time til en time. Denne siste motorbåten (MK, dvs. motorkutteren) ble bygget i Flekkefjord i 1963 og halt over land til Ørsdalen. I årene etter nedleggelsen av rutetrafikken ble den holdt vedlike. I dag går MK Ørsdølen (II) i turisttrafikk på sommeren. Den har noen åpne avganger på søndager, men lar seg også leie for grupper eller bedrifter.
1964, innledningen til siste fase
Mandag 11. februar 1964 hadde Stavanger Aftenblad på førstesiden et oppslag om «Festdag – trass i alt – i Ørsdalen då ‘Ørsdølen’ gjekk prøvetur.» I undertittelen het det «men vona om vegsamband vil dei ikkje sleppa, korkje ørsdølene eller andre Bjerkreimsbuar».
Det var på lørdagen to dager tidligere at den nye båten hadde en prøvetur på vannet. Det var taler, 17. mai-stemning, brus og gratis-appelsiner om bord, og «captain’s dinner» for 60-70 mann. «Straks sjøkyndig inspektør S. Sandø hadde skrive under på sertifikatet for den nye 55 fots stålbåten, konfiskerte han også sertifikatet til gamle «Ørsdølen», treskøyta som 45 år har baksa på det 18 km. lange vatnet, og som nå ikkje får kasta loss lenger med passasjerer om bord.»
Avisen beretter at det nå var staten som overtok ansvaret for båtdriften fra et tidligere privat selskap. Det skulle sikre økonomien dersom driften skulle gå med underskudd.
Bildet er fra Odlandstø. Det er innover her båtturen skal gå.
Avvikling av rutetrafikken
Årsaken til festdagen med måtehold, var altså det langvarige engasjementet ørsdølene og bjerkreimsbuen for øvrig hadde lagt for dagen i å sikre veiutløsning for bygda. Den drømmen skulle bli realisert noen år etter. 6. juni 1974 ble Ørsdalsveien offisielt åpnet etter en byggeperiode på drøye fem år. Imidlertid hadde de 85 fastboende kunnet kjøre bil inn og ut av bygda allerede fra året før. Det hadde også vi fra Stavangerregionen som hadde oppdaget de nye turmulighetene ved Stavtjørn på andre siden av Ørsdalstunnelen.
Båtdriften fortsatte likevel i flere år til. Det var ikke før i 1981 (formelt i 1983) at ordinær rutetrafikk ble avviklet, som den siste på Rogalands innsjøer. (Den andre, på Suldalsvatnet, avviklet driften i 1980 som følge av at det ble åpnet bilvei langs vannet i 1979.)
Opplevelser i vår tid
Vi skal altså på tur med MK Ørsdølen II. Beskrivelsen kan nok avvike litt fra den som ordinære reisende får med seg, for den fant sted som en chartret ferd inn vannet. Vi inntok dessuten en måltid på Lauperak på returen. Andre kan hende slutter sin ferd innerst i Ørsdalen, men det kan så være. Jeg vil tro at de fleste stedsnavn som vi oppsøkte, vil være de samme som du vil oppleve – når du selv blir med på ferden.
Steder underveis
Odlandstø, Kleppali
Sør i Rogaland og nord i Dalaneregionen ligger Bjerkreim kommune. Det er en spredtbygd jordbrukskommune med utstrakt sauehold. I det indre av kommunen ligger det flere langstrakte vann, Birkelandsvatnet, Austrumdalsvatnet og Ørsdalsvatnet – alle i en omtrentlig øst-vest retning. Det sistnevnte er det lengste og måler om lag 18 kilometer fra enden i Ørsdalen mot øst til andre siden. Båten ligger ved brygge ved Odlandstø, men vannet fortsetter egentlig litt lengre innover mot vest.
Bjerkreim kirke ligger i det gamle kommunesenteret Bjerkreim, som E39 passerer like ved. Fra kirken til Odlandstø er det drøye 3 kilometer.
Like etter at vi har lagt ut på ferden passerer vi et lite hytteområde på sørsiden av vannet, med det treffende stedsnavnet Hytland. Dernest kommer vi til det første av flere gamle eller tidligere gårdsbruk langs vannet. Kleppali ligger på en høyde 80 meter over vannet, på nordsiden, og ble fraflyttet så sent som i 1975. Like etter restene av den gamle brygga nedenfor Kleppali ligger en utstikkende heller over vannet. Kakehelleren som den kalles, ble brukt av ørsdølene som ly når de inntok lunsj på vei hjem fra kirkebesøk på Bjerkreim.
Landsdal, Skåredalen, Bronnes
Neste gårdsbruk er Landsdal. Dette bruket ble fraflyttet i 1967. Skåredalen lengre inn er det eneste tverrgående dalføret over Ørsdalsvatnet. Her gikk den en århundregammel ferdselsvei fra Rogaland og over til Østlandet. En egen ferje gikk mellom Skåredalen på nordsiden og Lauperak på sørsiden. Ved bunnen av den bratte skråningen opp i Skåredalen ser vi ennå rester av en trevarefabrikk fra begynnelsen av 1900-tallet. Det var herfra tømmeret til båt nummer to på vatnet ble hentet.
Så følger Bronnes, en liten husmannsplass under Dyrskog. Den var befolket på slutten av 1800-tallet.
Dyrskog
Også dette bruket ligger på nordsiden, eller på solsiden som noen sier. Dette er det eneste ordinære stoppet på ferden inn Ørsdalsvatnet. Bruket ble fraflyttet på 1970-tallet, men eiendommen er likevel blitt holdt i hevd og skjøttet. Sauer gikk på området da vi kom dit, og det er lett å se at det har må ha vært et drivverdig bruk i århundrer. Det var faktisk samme slekt som eide bruket helt tilbake til 1660.
Båten legger til nede ved den romslige brygga, og vi vandrer på godt opparbeidet sti eller sågar vei på kryss og tvers opp mot gårdsbygningene 80 meter over vannet. Utsikten her oppe er veldig flott, over mot Lauperak på sørsiden og innover og utover vannet. De gamle frukttrærne bærer fremdeles bud om aktiv fruktdyrking. Det fortelles om 200 frukttre og hele 35 forskjellige eplesorter.
Lindnes, Klampen, Kalveskog, og Lauperak
Nede ved vannet ligger de gamle bygningene etter den vanndrevne saga som de på Dyrskog drev. Snart kommer vi innover mot Lindnes og deretter Klampen. Et moderne skilt med stedsnavnet viser hvor vi er. Et lite framstikkende nes og en åpen plass ovenfor antyder at en gang var det også en lite gårdsbruk her. Klampen ble fraflyttet allerede i 1890, men området har vært benyttet som sauebeite i årene etter.
Den 6. mars 1832 drukna 5 brødr, 23-41 år gamle, da de holdt på å ro skog-ved fra Lindnes. Familien stod og så på, men de hadde bare en båt så de kunne ingenting gjøre. Året før hadde den 6. broren druknet. (Kilde: Artikkel av Gunnhild Vassbø)
Like etter kommer vi til Kalveskog. Også området rundt denne gården, fraflyttet ca. 1893, blir i dag brukt som sauebeite. Det er derfor det fremdeles ser så åpent ut i landskapet opp etter lia. Jeg må legge til at chartret båt på Ørsdalsvatnet normalt ikke går så langt inn som til Kalveskog, men på oppfordring fikk vi det til, før returen tok til. For min egen del var det særs velkomment, all den tid deler av min egen slekt bodde her. Min oldemor Alida ble født her i 1873.
Returen
Båtturen stopper imidlertid ikke her, den fører oss selvsagt tilbake til Odlandstø. På vår chartrede tur innebar det en stopp ved det anlegget som er satt opp nedenfor gårdene på Lauperak. Her er det et delvis overdekket anlegg med bar, grill og sitteplasser rett ved brygga. Det var en meget vellykket avslutning på en perfekt båttur.
Jeg må da legge til at båten Ørsdølen (II) både byr på en undersalong (ned bratt trapp), en indresalong, uteområde, tak over fordekket, og mulighet til å klatre opp på tak både på fordekk og akterut. Toalett også aller bakerst.
Lauperak er det av tre steder langs Ørsdalsvatnet som har veiforbindelse til utenverdenen. De to andre er Ørsdalen og Odlandstø (endepunktene). Fra Lauperak går det vei opp til det gamle hytteområdet Tjørn og videre til Bjerkreim. Tjørn ble muliggjort da Forsvaret bygget radaren på Skykula, et fjellområde sør for Ørsdalsvatnet. Dette er for øvrig et utmerket turområde.
Litt om Ørsdalen
Ørsdalen er vannet og det er dalføret opp av indre enden av det. Dalen er en typisk U-dal, formet av breene under siste istid. Fra ferjeleiet ved Vassbø går det bilvei ca. 11 km innover til det siste gårdsbruket i Bjordal. Underveis passeres gårdsbrukene Eik og Hovland. Veiutløsning kom altså i 1973, via Austrumdal mot nord. En påbegynt vei langs Ørsdalsvatnet like etter andre verdenskrig stoppet en kilometer eller så utover vannet. Restene av den lar seg ennå spore i fjellet på nordsiden av vannet.
I Ørsdalen var det aktiv gruvedrift fra 1905 og fram til 1954, av og på. Det var wolfram og tildels molybden man utvant fra fjellet litt opp i dalen. Jeg har tidligere gått over en hengebro, opp en lang trapp og inn i opplyste gruveganger. Hvordan det er nå, vet jeg ikke bestemt, men vi kan lese at de er åpne.
Stavanger turistforening har en selvbetjent hytte 5,5 km inn av Bjordal, Kvitlen.
Finn fram og les mer
Ørsdalsvatnet ligger i søndre delen av Rogaland, og er det lengste vannet her. Man kjører ikke mange meterne inn fra E39 mot Bjerkreim sentrum, for deretter å ta av innover mot vannet. Parkering helt ved kaien, eller litt før. Her er trangt, men trengselen er neppe stor. De med GPS kan prøve å plotte inn Odlandstø. Følg ellers skiltingen. Fra Tjensvollkrysset i Stavanger tar det ca. 55 minutter å kjøre hit.
Ørsdølens nettside er rette stedet å gå for å bestille en tur. De har også en side på Facebook. Se også flere artikler på lokalsiden Bjerkreim.info. Særlig artikkelen «En kulturhistorisk reise» (pdf) skrevet av Gunnhild Vassbø er nyttig. Les også om gruvedriften i Ørsdalen (pdf).
Sjekk ut andre artikler på Sandalsand fra Bjerkreim og Rogaland ellers.
