Ullandhaug og Sørmarka i Stavanger

Enhver storby i Norge skal ha sin skog. Ved Ullandhaug og Sørmarka har til og med lille Stavanger klart å beholde et omfattende, sammenhengende skogsområde hvor det yrer av aktivitet året rundt. 

Skogsområdene

Det er godt tilrettelagte turløyper over store deler av området, hele 8 km. Rundt 3,5 km er lysløype. Ut.no har et turforslag (som del av serien 52 hverdagsturer i Stavanger) på 7 km. Dette skogsområdet i Stavanger er for det meste dekket av barskog, selv om vi finner innslag av lauvskog også, foruten dyrket mark og kulturbeite som skjærer dypt inn i turområdene. Fuktig kan det stedvis være, men vi finner ingen vann her oppe på høydedragene.

Deler av skogen er tilrettelagt for ridende, andre deler for frittløpende hunder.

Skogen er todelt, Ullandhaugskogen ligger mot nordvest og er forbundet med Sørmarka over en ganske smal stripe over motorveitunnelen på Auglendshøyden. Krysningspunktet mellom turløypene og sykkelstiene kalles Oskars plass. Sørmarka strekker seg sørover mot boligområdene på Hinna.

Ullandhaugtårnet

I nordre enden finner vi Ullandhaug, som med sine 139 meter er det høyeste stedet i Stavanger. Når man går opp i de laveste etasjene på telekommunikasjonsmasten Ullandhaugtårnet har man et fantastisk skue til alle kanter. Selve tårnet er ganske sikkert også det mest kjente landemerket i byen.

Blomstereng? Kanskje ikke akkurat midt i skogen, men du finner markblomster på denne fotturen også.

Allerede i 1893 kunne Stavanger Turistforening skrive i sin årbok: «Veien til Ullenhaug har man besørget udbedret, saa at den nu kan befares med hvilkesomhelst Kjøreredskaber, og ved kjøp af et større areal af ,,store Ullenhaug´´ har man erhvervet seig Eigendomsrett og Adgang til det samme, og er man betænkt paa i den nærmeste Fremtid at opføre en Bygning paa Toppen, hvorfra der haves en storartet Udsigt saavel indover Fjeldene som udover Havet.»

Ganske så visst. Det ble ført opp et mye mindre tårn enn dagens fra 1964. Haraldstårnet, eller Haraldsborgen som det også ble hetende, ble bygget i 1896. Ved foten av tårnet satte de den gang også opp et minnesmerke over slaget ved Hafrsfjord – 16 hvite steiner til minne om småkongene.

Det var også på denne tiden man satte i gang med skogplantingen, utført av skolebarn i tiår på tiår.

Som ellers på Jæren finner man krigsminner rundt om, men en del av det som synes å være det, er faktisk betongfester til noen svære antenner som Amerikatelegrafen plasserte rundt om i skogen.

Slalåmbakke og hoppbakke

Tar man peiling sør-sørøst for tårnet kommer man ned i slalåmbakken. For de som vokste opp i Stavanger i hine hårde dager, var dette stedet å komme for en fartsfylt opplevelse på snørike dager. Faktisk er det aktivitet også den dag i dag, på snørike dager. 

Litt til siden for slalåmbakken ligger hoppbakken. En skulle ikke tro det, men hoppinteressen var stor på disse kantene av landet før i tiden. På Obrestad arrangerte de et svært hopprenn i brattkanten, men jammen gjorde de det ikke også her i Stavanger. Et overrenn ble satt opp i 1938, og renn avholdt året etter. Tenk det: Med Birger Ruud på deltakerlisten var det kanskje ikke rart at hele 10 000 vandret opp på Ullandhaug. Snøen måtte de frakte fra Kongsberg. Bakkerekorden på 33 meter ble satt i 1951. (Les mer.)

Nær ved dette området er det et par andre Stavanger-opplevelser som er verdt å nevne. Den ene er Botanisk hage som ligger mellom Ullandhaugskogen og Universitetsområdet i nordvest. Litt lenger i samme retning finner vi Jernaldergården.

Bildekavalkaden over og her er fra Ullandhaugdelen av skogen. Lengre ned finner vi bilder fra Sørmarkdelen.

Sørmarka

Skogsområdet er altså forholdsvist todelt. Sørmarka er det største sammenhengende skogsområdet av de to. Øverst, og omtrent midt på finner vi Hinnaberget (112 moh.). Like nedenfor er det satt opp en omfattende treningspark med en rekke apparater og stort informasjonsskilt om hva man kan trene. Her ligger også en gapahuk ført opp av Sørmarkas Venner. 

Søndre del av Sørmarka er avsett til å lufte hunder i, dvs. å slippe dem løs.

Selv om man går en del i skog, er det utsikten her fra byens tak som utmerker seg mest. Avhengig av hvor man er, så dekkes alle himmelretninger. 

Praktisk (kart)

Kartet viser den offisielle Sørmarkaturen. Kartet viser busstopp. Videre finner man parkeringsplasser stort sett rundt hele skogen. En er på nordsiden av Ullandhaugtårnet, en annen ved statsetatene (OD) mot vest. For bilfarende kan det være greit å vite at det ved speiderhytta øverst på Hinna, er en ganske stor parkeringsplass – og et utmerket startsted for å konsentrere seg om selve Sørmarka. 

Les mer om skogsturer på Sandalsand.