Det ligger flere gamle uthavner på strekningen mellom Lillesand og Kristiansand. Noen av dem kan også oppsøkes om man kjører bil, og ikke har båt tilgjengelig. Bli med til Brekkestø og Ulvøysund, og litt til.
Et overblikk
Uthavnene på Sørlandet lå like innenfor havet, de var ganske små, men ganske trygge i uvær. Dessuten kunne de ha gunstige inn- og utseilingsleder. Ankerfester måtte der være og fortøyningsbolter på land. I disse havnene vokste det fram, særlig fra 1600-tallet, tjenesteytende aktiviteter i form av gjestgiverier, ulike typer håndverkere og landhandlere. Noen av havnene var tollsteder, alle uthavner hadde loser som til stadighet var på utkikk etter oppdrag. Da damp begynte å utkonkurrere seil fra midten av 1800-tallet, var uthavnenes tid over. De skrumpet inn til beskjedne fiskerihavner, før våre tiders turisme tok over som viktigste næring og boligene ble omgjort til fritidsboliger.
På den strekningen vi nå utforsker, er der flere gamle uthavner enn de som nevnes her. De største er imidlertid veldig godt kjente. Lengst mot øst i Lillesand kommune ligger Brekkestø og utenfor den Ågerøya. Når vi beveger oss mot vest kommer vi til Gamle Hellesund, Ramsøy og Ulvøysund. Over kommunegrensen til Kristiansand har vi Kongshavn på fastlandet og ikke minst Randøya utenfor.
Bræckestøe er en af de Havne der som Stoppehavn søges mest her paa Kysten, selv om den icke er meget stor og har kun snevre Indløb (Sjøkartdirektør Poul de Løwenørn, 1797)
Brekkestø
Brekkestø ligger helt i enden av Justøya, sørvest av Lillesand. Det er en av de meste kjente og best bevarte av uthavnene langs Blindleia, ja langs hele Sørlandskysten. Det var på 1600-tallet at de første boligene ble reist av sjøfarende, fiskere og loser. Vel tretti fortøynings- og varpepåler står igjen til minne om tidsalderen for de hvite seil, da man tidvis kunne gå tørrskodd over sundet. Bygningene stammer til dels fra 1700-tallet, men de fleste er fra perioden 1830-1870.
Den som kommer hit med bil, bør parkere før sentrum og kaiene. Sistnevnte ble faktisk utvidet til også å ta mot dampskip. Ta en liten runde nede blant de trivelige gamle og ikke minst tradisjonelle Sørlandshusene, og se over på bebyggelsen på øyene omkring. De fleste ligger på Ullerøya midt i mot, noe færre på Gaupholmen mot venstre. Klatre deretter opp til Utkikken, den lille hytta på toppen av høyden. Her satt tollerne og fulgte med på havneaktiviteten. Det poppet opp gjestgiverier på Gaupholmen, Ullerøya og i selve Brekkestø. Brenneri var der også, så kortreist var den slags fluidum.
På slutten av 1800-tallet begynte forvandlingen av Brekkestø til ferieparadis. Gjester bodde i pensjon hos de fastboende, og hele pensjonater ble etablert i det største husene. Kjente kulturpersonligheter som Christian Krogh, Kitty Kielland, Nils Kjær og Gabriel Scott avla besøk i den gamle havna.
Fra Brekkestøvisa sakser vi:
Når sommeren bryder frem, og ferien begynder, da tømmes alle byens hjem. Og hitned folk seg skynder. Her mødes de fra år til år, og alle er fornøia. De ved de gode dager får på denne greie øia.
Det er veldig trivelig å spasere inn og rundt i Brekkestø, selv i en høstferie da de følgende bildene ble tatt. Vi gleder oss over at bygninger og hager er så velholdte, men på den annen side skulle det bare mangle. Det forplikter å eie noe innenfor grensene av en slik verneverdig bebyggelse. Velforeningen har slått opp flere informasjonsplakater rundt om, hvorfra noe av informasjonen ovenfor er hentet.
Uthavner i Gamle Hellesund og Ramsøy
Gamle Hellesund er sørlandsidyll så det holder. Båtfolket vil ha stor glede av de små og litt mindre små øyene her. Litt lengre sør finner vi en annen gammel uthavn i Ramsøy, like utenfor Skottevik med sitt feriesenter. Heller ikke til Ramsøya kommer man uten båt. Det er mulig å nærme seg Gamle Hellesund med bil. Den som kjører Fv222 kan ta av skiltet sidevei til Langholmsund og se seg litt rundt fra kaien. Selve Hellesundet ser man likevel ikke, og derfor får du her kun et gammelt postkort. 100 år gammelt faktisk. (Selv om klesdrakten til damen antyder en noe nyere versjon.)
Ulvøysund
Med bil kommer man seg til Ulvøysund. Kjør bare Fv221 så langt den går. Da er man på Skolebrygga på nordsiden av sundet mellom Ytre og Indre Ulvøya. Deler av det gamle og forhenværende gjestgiveriet på østsiden av kaien, skal være fra 1600-tallet. Dette er en gammel havn med inn- og utgang i to ender, og følgelig egnet for seilskip enten vinden kom fra øst eller vest. Nederlenderne plottet sundet inn på sine kart allerede i 1588 under navnet Wolfsondt. En vinternatt midt på 1800-tallet søkte hele 72 skip inn for ly.
Les litt om gamle hus og folk i Ulvøysund (ekstern lenke).
Kongshavn og Randøya
Når vi kjører Kystveien passerer vi gjennom Kongshavn, i dag full av brygger for fritidsbåter. Her er det ingen sjarmerende, gammel småhusbebyggelse – og så er vi da også like utenfor boligområdene i Kristiansand. Ikke desto mindre, når vi står ved kaien ser vi rett sør mot Randøy. Den består av to øyer, Vestre og Østre. Den smale leden mellom dem, Randøysundet eller Randesund, kalles gjerne bare Skippergada. Øya Stokken er forbundet med Vestre Randøy, og er et populært utfartsområde.
Sandalsand har ikke vært på Randøyene, så vi får nøye oss med fotografiet under, hentet fra en fri bildetjeneste.
Les mer
Her på Sandalsand kan du lese flere artikler fra Kristiansand, Lillesand og fra Agder. Se dessuten artiklene om andre uthavner, blant annet Ny-Hellesund i Søgne, og Loshavn og Korshamn lengre vest i Agder.