Veien til Alnes fyr

Sist endret 08.09.2022 | Publisert 06.07.2022Bilturer, Møre og Romsdal |

Anslått lesetid:

Denne bilturen tar oss fra sentrum av Ålesund og så langt sivilisasjonen rekker, på veien til Alnes fyr. Det er ikke veldig langt, under 30 minutter å kjøre. Men så må vi gjøre et par stopp, og da kan tiden gå.

Giske, et øyrike

Bilturen starter i Ålesund, men går gjennom øyriket i Giske kommune. Kommunen ligger vest og nord for Ålesund i Møre og Romsdal fylke. De viktigste øyene er de sterkt kuperte Valderøya i øst og Godøya i vest. I nord ligger flate Vigra med flyplassen, og midt i ligger øya som har gitt navn til kommunen, også den temmelig flat. Dette er en kommune som i århundrer, for ikke å si gjennom årtusener, som arkeologiske funn bærer vitnesbyrd om, har overlevd på fiske og noe landbruk. Ferdselen har alltid skjedd til sjøs.

Imidlertid har de siste tiårene medført en kommunikasjonsmessig utvikling som på en måte er Norge i miniatyr. Bilveier knytter øyene sammen, og det er nå mulig å komme med bil til fastlandet. Vi finner tunneler gjennom fjell, og under sjøen, og vi finner broer over sjøen.

Bli med på veien til Alnes fyr. Det er et henrivende utsiktspunkt mot havet. Underveis må vi gjøre et stopp ved middelalderkirken på Giske.

Finn fram

Kartet under viser veien til Alnes fyr fra Ålesund sentrum. Byen har fastlandsforbindelse, men slik forbindelse har også Ellingsøy, den første krøllen vi ser på veistrekningen, mot høyre. Kartet inkluderer også en rundtur på øya Giske for å komme til kirken.

Øya Giske

I Ålesund kjører vi inn i undersjøisk tunnel som dukker opp i dagen for en stakket stund på Ellingsøya. Ellingsøytunnelen åpnet i 1987 og er 3520 meter lang, og går ned til 144 meter under havet. Straks etter forsvinner veien ned i en ny tunnel som fører oss over til Valderøya – og da er vi i Giske kommune. Valderøytunnelen åpnet også i 1987 og er 4 222 meter lang og går ned til 137 muh. Når vi kommer opp kan vi kjøre nordover med Vigra og Ålesund lufthavn, eller litt tilbake mot sør på Valderøya der hvor folk flest i kommunen bor. Eller så kan vi kjøre rett vest over Giskebrua (åpnet 1987, lengde 552 m) til øya Giske. Vi velger det siste.

Wikipedia kan vi lese at på øya Giske lå en av de eldste herregårdene i Norge. Den var hjemsted for den mektige Giskeætten eller Arnungene fra 900-tallet til 1582. Giske kirke, som ble bygd ca. år 1030 er Arnungenes tidligere gårdskapell. Kirken er kledd i hvit marmor og vitner om rikdommen på øya på 1100-tallet. Både Ragnvald Mørejarl og normannerkongen Gange-Rolv var ifølge tradisjonen fra Giske. Et annet viktig kulturminne er Mjeltehaugen – en kjent gravplass fra bronsealderen, hvor flere historisk viktige funn er gjort.

Vi må selvsagt ta en runde på øya Giske, for kirken er på andre siden av øya sett fra hovedveiene. Det meste av bosettingen ligger omtrent midt på, mens jordbruket legger beslag på arealene ut mot sjøkanten.

LES MER: Giske steinkirke

Godøya

Etter kirkebesøket, med eller uten mulighet til å komme inn i den, må vi kjøre tilbake til der Giskebrua treffer land, men fremdeles på samme øy. Like ved dukker veien ned i Godøytunnelen (1989, lengde 3 844 meter, 153 muh). Bebyggelsen på Godøya som vi kommer opp på etter denne bilturens dypeste tunnel, klarer ikke helt å utvise de store severdighetene, så vi kjører bare gjennom fjellet på veien til Alnes fyr.

Ved skriving av denne artikkelen kom jeg over en opplysning om at det på sørsiden av øya, ved Geilevika og båthavna, ligger et lokalmuseum. Godøy kystmuseum skal i følge reklamen tilby svært varierte utstillinger over tre etasjer i en eldre skolebygning. Samlingen handler om arkeologi, fiskerihistorie og krigshistorie. Konkrete opplysninger om museet lar seg ikke oppdrive.

Alnestunnelen er underlig smal, bare fire meter, men 1493 meter lang. Den har bare et kjørefelt, men med møteplasser hver 250-300 meter. De som kommer fra Alnes har fortrinnsrett. Til gjengjeld har tunnelen et gangfelt. Det må da være en av de lengste tunnelene i Norge som er tillatt for fotgjengere? Tunnelen åpnet i 2006 etter at veien på nordsiden av øya var blitt for rasutsatt og måtte stenge for trafikk.

Alnes

Alnes på Godøya er et av de 49 utvalgte kulturlandskap i jordbruket i Norge. Landbruksdirektoratet skriver at det er et typisk fiskerbondelandskap på nordvestlandet med fiskevær og beitemarker. Det heter seg at området representerer kystsamfunn som har levd av kombinasjonen jordbruk, fiske og fangst her helt fra like etter istiden. Bosettingen ligger på strandflaten langs sjøen, jordbruksarealet i karakteristisk teigblanding bakenfor og beitemarkene i lia opp mot fjellet. Fiskeværet i klynge ligger ute på det ytterste neset, og flere bygninger er verneverdige. I dag er det sauedrift og gressproduksjon på selve Alneset. Direktoratet skriver videre at den store naturbeitemarka i Alneslia er en av de viktigste på ytterkysten i Møre og Romsdal, og kystlynghei oppe på fjellet, sanddyner, nordvendte kystberg og blokkmark er andre viktige naturtypeområder.

Det er et sted vi kommer til, men bosettingen er lavere enn de 200 menneskene som skal til for å kalle det et tettsted i norsk sammenheng. Ikke desto mindre ligger bebyggelsen nokså tett samlet på nordvestsiden av neset vi kjører ut på, når vi har kommet gjennom tunnelen. Det er rent trivelig, med både ny og eldre boligbebyggelse. Det meste synes likevel å være fra 1950-tallet. Moloen er omfattende og innerst ligger en velholdt naustrekke. Veien går langs sjøkanten ut over mot fyret.

LES MER: Utvalgte kulturlandskap i jordbruket

Alnes fyr

Det har vært fyr på Alnes siden 1853, da som et fiskefyr til hjelp for fiskere hjem fra vinterfiske. Det ble lyst opp med stearinlys og var til lite hjelp. Alnes var ikke eneste fiskefyr på denne tiden som deretter gikk veien om parafin-/gasslampe til å bli utviklet i både bygningsmasse og ikke minst i lyskilder. De interesserte bør lese hva Norsk fyrhistorisk forening skriver om Alnes fyrstasjon.

Her skal vi bare slå fast at dagens fyrtårn er et vinkeljerntårn og med trekledning. Høyden er 22,5 meter og byggeåret var 1937. Fylket ble automatisert og avfolket for betjening i 1982. Siden har kommunen overtatt bygningene med unntak av selve fyret som fremdeles lyser opp leia i regi av Kystverket. Fra 2000 har dessuten fyret status som fredet etter kulturminneloven.

Like nedenfor fyret åpnet det i 2016 et moderne opplevelsessenter, med store vindusflater. Det holder en lav profil i terrenget for liksom ikke hindre utsikten til eller fra fyret. Her er det kafe og møtelokaler, og et lite fyrmuseum. I bygningene rundt selve fyret er der også kunstutstilling, og det skal også være mulig å komme opp i selve fyrtårnet. Alt dette var pussig nok stengt da vi kom dit på en formiddag midt i juli, så det kan være nyttig å sjekke ut hva fyret selv skriver. Merk at Alnes ikke er et overnattingsfyr, slik mange fyr langs Norgeskysten har åpnet opp for de siste årene.

Alt har en ende

Det henrivende med Alnes fyr er imidlertid beliggenheten. Utenfor ligger selve storhavet, og bølgene slår mot rullesteinene. Lenger ut kommer vi ikke, men vi kan spasere litt mot sør til vi møter fjellveggen. Fyret kneiser majestetisk på et lite høydedrag like innenfor, og på Google-kartet er parkeringen bare benevnt «sunset spot» på engelsk. Det sier litt. Her stiller bobilene og andre biler seg opp.

En større bobilparkering er forresten anlagt ved Alnessiden av tunnelen. Vi gjorde imidlertid vendereis til Ålesund, for det er med denne veien til Alnes fyr, at vi må samme vei tilbake. Beregn gjerne et par timer til utflukten som den er beskrevet.

Les mer

Sandalsand har ikke mange, men noen artikler fra Giske kommune. Der er flere fra nabokommunen Ålesund, og ikke minst fra Møre og Romsdal fylke.

Dette er en av mange omtaler av bilturer i Norge, og den utdyper beskrivelsen i artikkelen om Møre og Romsdal rundt på bilferie. I oppslaget om Reiseliv vil du finne omtaler av noen av fyrene i Norge som tar mot overnattingsgjester.

Hva mener du?

Hva synes du om dette innlegget og nettsiden? Er det noe du likte spesielt godt? Kan det være at Sandalsands opplysninger ikke er oppdaterte, og at andre lesere bør vite om det?

  1. Skriv en personlig epost til forfatteren.
  2. Besvar et anonymt spørreskjema.
  3. Del din respons med andre. For artikler som er nyere enn 180 dager vises et kommentarfelt nedenfor. Kommenter hva du vil og legg til ditt navn og epostadresse. Epostadressen din blir ikke vist til andre. Bruk et fiktivt navn om du ønsker.

0 kommentarer

Send inn en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Pin It on Pinterest

Share This