Opplevelser i Stryn

Sist endret 08.09.2022 | Publisert 03.07.2022Bilturer, Vestland |

Anslått lesetid:

I Stryn finner vi noen av Norges fremste turistmål. De har i over 150 år tiltrukket seg reisende fra inn- og utland. Her får du et riss av hva vi kan ha av opplevelser i Stryn.

Først litt om Stryn kommune

Stryn kommune ligger innerst i Nordfjord i Vestland fylke. Kommunen grenser i nord til Volda og Stranda, i øst til Skjåk, i sørøst til Luster, i sørvest til Sunnfjord og i vest til Gloppen og Stad. Kommunesenteret har samme navn. Befolkningen på ca. 7200 kaller seg for stryninger. Vi skal oppsøke mange av de viktigste severdighetene i kommunen i denne artikkelen. Her er et kart over hvor vi skal. Klikk gjerne på markørene for mer informasjon, åpne kartet i egen fane, eller zoom inn her og nå. Omrisset eller skraveringen viser kommunegrensen.

Gamle Strynefjellsvegen

Vi starter jakten på opplevelser i Stryn i nordøst. Sandalsand var på bilferie i Møre og Romsdal og hadde kommet opp fra Geiranger til Grotli, høyfjellsområdet helt øst i Skjåk kommune. Vi skulle videre til Sunnmøre og da ligger Stryn der, sånn midt i veien for å si det slik. Dessuten hadde vi et sterkt ønske om å kjøre den gamle Strynefjellsvegen, den som kun er åpen om sommeren. Da «unngår» vi en lang tunnel fra fjellet ned til Stryn.

Jeg skal ikke trette leseren med detaljene, men heller vise til artiklene som beskriver disse lange og korte bilturene i sin helhet. La det imidlertid være sagt at jeg anbefaler turistvegen over Strynefjellet på det varmeste – i likhet med alle andre turistveger.

LES MER:

Oppstryn

Siste stopp i reisebeskrivelsen om Strynefjellsvegen er fra Hjelle. Vi er med det kommet helt ned til det lange Oppstrynsvatnet, 29 meter over havet. Før det ble bilvei langs vannet i 1894, fraktet de turister inn hit med dampbåt. Her ligger Hjelle hotell slik det har gjort, nær sagt alltid. Historikken ligger tykt utenpå og sjarmen er stor. Ta en kikk inn i Gamlebutikken. Der finner du kvalitetsvarer i handelen og en kopp kaffe.

Ellers er Hjelle et veldig lite sted som ligger flott til ved foten av en fjellovergang, og ved bredden av et stort vann. Merk at hovedveien passerer i tunnel utenom den sjarmerende bebyggelsen på Hjelle. På andre siden av vannet, på sørsiden, tårner flere fjell. Der oppe hviler selveste Jostedalsbreen. Noen kilometer bortover Oppstrynsvatnet anbefaler jeg alle til å oppsøke Jostedalsbreen Nasjonalparksenter. Sjekk også ut bakeriutsalget i nabobygget.

LES MER: Jostedalsbreen Nasjonalparksenter i Stryn

Stryn sentrum

Vi kjører videre i søket etter opplevelser i Stryn forbi spredte gårdsbruk som ligger opp etter sørsiden av vannet og med utsyn mot nordsiden. Vi kommer ganske raskt til endes, nesten 20 kilometer etter Hjelle. Herfra bukter Stryneelva seg et stort antall svinger nedover mot Stryn, kommunesenteret og tettstedet i kommunen. Det var noen år siden jeg hadde vært her sist, men nå som da fant jeg heller ikke denne gangen noen spesiell grunn til å stoppe. Det er sikkert en funksjonell bygdeby og bosted for mange (ca. 2500), men for en turist på bilferie skal det litt til for å få oss til å stoppe opp. Heller ikke den lokale turistinformasjonen klarer å peke ut severdigheter i sentrum.

På den annen side er det selvsagt at det ligger et senter her, for det har vært ferdsel over Strynefjellet og endatil over Jostedalsbreen i tusener av år. Alle ferdsel fører ned til fjorden, og det er innerst i den indre delen av Nordfjord at bygdesenteret Stryn ligger.

Loen Skylift

Vi dro videre til Loen, og det som var hovedhensikten med denne avstikkeren, nemlig Loen Skylift. Bygda Loen har som de fleste vet vært mottaker av turister i lang, lang tid. Loen Skylift åpnet i 2017 av Dronning Sonja og fikk umiddelbart ry på seg å være en svært attraktiv gondolbane. Loen hadde fått en ny, menneskeskapt turistattraksjon.

Det er en gondolbane, type pendelbane, der to gondoler fører oss opp henholdsvis ned mellom fjellet Hoven (1011 moh.) og fjorden. Vi kan lese at banen med sin opptil 60° helling er en av de bratteste gondolbanene i verden. Gjennomsnittlig stigning er 45°. På det meste går gondolen 170 meter over bakken. Den må vi bare ta. Og det gjorde vi.

Men så er vi jo på Vestlandet, sågar inne i fjellheimen. Som kjent er det mye vær på disse kanter av landet, og når det er gråvær og overskyet nede ved fjorden, hvordan blir det da på toppen? Helgrått. Tåken var veldig tett da vi kom opp, den hang tykt utenfor den svære utsiktsplattformen. Håpet om å få tatt noen postkortbilder, ble avløst av muligheten for å ta kunstkortbilder av type gråtoner.

Ikke desto mindre, det var et henrivende flott sted de hadde bygget opp på toppen, og gondolturen var spennende. Faktisk blåste skyene delvis bort også noen sekunder, slik at vi øynet fjorden og bosettingen langt der nede. Tusen meter er sannelig høyt.

Vi har noen av disse gondolheisene i Norge: Sjekk ut Sandalsands turer med heisene i Tromsø, Narvik, Åndalsnes og Bergen.

Loen sentrum og Lodalsvatnet

Vi kjører videre for flere opplevelser i Stryn, og kommer til bygdesenteret Loen. Det er det ikke så mye å si om, men her ligger Hotell Alexandra som har tatt mot turister siden 1884. Det er familiedrevet og kjedefritt, noe Sandalsand vet å sette pris på. Sett fra utsiden framstår imidlertid hotellets bygningskropp som å være litt for moderne, men jeg har til gode å være gjest.

Vi fortsetter innover dalen og kommer snart fram til Lodalsvatnet. Sandalsand er på Instagram, og heter der Sandalgram. Jeg hadde fanget opp at Lodalsvatnet er et yndet fotomotiv for de virkelige instagrammerne, og da i særdeleshet en liten brygge ved enden av det smaragdgrønne blikkstille vannet med mektige fjell i bakgrunnen. Bryggen er lengst inne i den lange vannet.

Vi stoppet ved begynnelsen. Vi kunne ha fortsatt tolv kilometer langs den svært smale veien innover til Kjenndalsstova ved enden, og faktisk enda fire kilometer med bil inn mot Kjenndalsbreen. Derfra er det ca. 15 minutters gange fram til foten av breen. Ut fra bildene virker det som et spennende sted å oppsøke.

I Loen er der flere turmuligheter for de som ønsker å tilbringe mer tid, og være mer fysisk aktive. Lei en kano, en kajakk eller dra på fjelltur til fjellene Skåla eller Lodalskåpa.

Loen kirke og et høykors

Vi gjorde vendereis ved begynnelsen av Lodalsvatnet. På vei inn hadde vi passert en liten kirke som lå fint til, og bestemte oss for å ta den lille avstikkeren opp til Loen kirke for vår samling av opplevelser i Stryn. Kirken er en liten åttekantet kirke fra 1837. Den har endret seg lite gjennom årene, inni og utenpå, og er således en fremragende representant for små bygdekirker fra den tid. Faktisk har dette vært et kirkested fra middelalderen, og kirkegården rundt er vitne om det. Arkeologene har funnet spor av enda eldre bosetting på stedet.

Der er imidlertid ytterligere to grunner til å stoppe her. Eller tre: For utsikten ut mot Loen og fjorden er fremragende fra dette høydedraget. Men, her står det nemlig et to meter høyt keltisk høykors som skal være 1000 år gammelt. Vi har ikke mange av dem, og ikke i denne delen av landet.

LES MER: Middelalderske steinkors i Rogaland

Lodalsulykkene

Dessuten, ved parkeringsplassen like foran kirken står det to store minnesteiner. De har inngravert en mengde navn. Steinene er oppført til minne om de omkomne fra Lodalsulykkene i 1905 og 1936. Dersom vi hadde fortsatt bilveien inn Lodalsvatnet ville vi ha sett det 1493 meter høye Ramnefjellet som fortsatt ikke har blitt dekket av vegetasjon. Det var det som skallet av en stor blokk i 1905. Raset og flommen den skapte nærmest utraderte de to bygdene Nesdal og Bødal lengst der inne. 61 mennesker omkom, men bare ni lik ble funnet.

En slik ulykke kunne ikke skje igjen, sa man. Men det gjorde det. Tidlig en morgen i 1936 gikk det nok et ras i Ramnefjellet. Denne gang gikk 74 menneskeliv tapt og bare 33 lik ble funnet. Flodbølgen med 70 meters høyde tok med seg alt langs hele vannet. 70 meter er vanskelig å se for seg, for det er helt ekstremt.

Det fortelles at over hele Norge ble det satt i gang innsamlinger for å hjelpe de overlevende. Bare tre dager etter ulykken deltok Kronprins Olav i gravferden i Loen kirke. Den samlet ca. 4500 mennesker og minnestunden ble kringkastet over riksnettet.

Etter dette siste skredet ble ikke den indre delen av Lovatnet befolket igjen. Alle de som ble funnet etter Lodalsulykkene er begravd på kirkegården ved Loen kirke. Det gir inntrykk å være her, lese alle navnene på minnesteinene, og ikke minst alderen på de omkomne. Det gikk forresten et nytt skred i 1950, og man kan undre seg over når det neste går.

Olden

På den bilturen blant opplevelser i Stryn vi var på denne gangen, dro vi ikke inn til Olden. Det er en parallell til Loen. Begge steder ligger ved enden av en kort fjordarm, begge har et dalføre innenfor, med et vann, og begge avslutter med en brearm av Jostedalsbreen.

Vi skal kort nevne hva vi finner i Olden. I likhet med Loen, er det en hundreårig historie med cruiseskip inn fjorden. Ja, faktisk enda eldre. For de første turistene begynte å komme midt på 1800-tallet. I vår relativt nyere tid er skipene ledsaget av en større mengde bilister på Norgesferie. I likhet med Loen er Olden som bygdesentrum kanskje ikke heller det helt store reisemålet i seg selv, men det er til gjengjeld dalen og Oldenvatnet innenfor og ikke minst den armen av Jostedalsbreen som siger nedover dalen.

Sant nok, Briksdalen er på sett og vis i ferd med å bli lengre for hvert år som går. Årsaken er at Briksdalsbreen bare trekker seg lenger og lenger tilbake. Den smelter. Slik er det med de fleste norske isbreer, og synd er det. Faktisk fikk Sandalsand samme tanke den gang jeg var der inne, for omtrent 30 år siden.

LES MER: Biltur Sør-Norge rundt – Stavanger til Molde

Vestover Innvikfjorden

Stryn kommune strekker seg som kartet øverst viser, langs den lange Innvikfjorden. På sørsiden, der man ikke kan kjøre hele lengden, ligger de bygdene som kreativt nok kaller seg Innvik og Utvik. Innvikfjorden er en forlengelse av Nordfjord. På nordsiden går bilveien kloss i fjorden ut mot Lote og videre til Nordfjordeid. Vi var imidlertid på vei nord til Møre og Romsdal, og brøt av ved Faleide ikke lenge vest for Stryn sentrum i nordlig retning på Rv15 mot Hornindalsvatnet.

Nå er det likevel slik at veien utover Innvikfjorden har fått en innbydende navn. Hvem kan motstå å kjøre Panoramaveien? Vel, det gjorde altså vi. Men andre har andre preferanser og reisemål, så les gjerne en fortelling om den veien. Vår del av ferden, noen kilometer ut fra tettstedet Stryn bød ikke på noen særlig spennende utsyn. Til det var vegetasjonen for sterk.

Les mer

Ønsker du flere opplysninger om opplevelser i Stryn bør du sjekke ut turistinformasjonen, Visit Nordfjord. Den nettsiden er både utmerket og rent ut lekkert utformet, og ikke minst informativ i innhold. Den viser hva vi kan oppleve, uten å bli reklameplakat for næringsdrivende som betaler for det.

Sandalsand har som nevnt flere artikler fra Stryn kommune og Vestland fylke.

Hva mener du?

Hva synes du om dette innlegget og nettsiden? Er det noe du likte spesielt godt? Kan det være at Sandalsands opplysninger ikke er oppdaterte, og at andre lesere bør vite om det?

  1. Skriv en personlig epost til forfatteren.
  2. Besvar et anonymt spørreskjema.
  3. Del din respons med andre. For artikler som er nyere enn 180 dager vises et kommentarfelt nedenfor. Kommenter hva du vil og legg til ditt navn og epostadresse. Epostadressen din blir ikke vist til andre. Bruk et fiktivt navn om du ønsker.

0 kommentarer

Send inn en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Pin It on Pinterest

Share This