Verdens og Norges dokumentarv

Sist endret 17.11.2022 | Publisert 28.08.2016Kultur |

Anslått lesetid:

Alle er kjent med UNESCOs verdensarvliste med over tusen steder av enestående universell verdi. Den inneholder både kulturell arv og naturarv. Mindre kjent er UNESCOs liste over menneskehetens dokumentarv.

Verdens dokumentarv

UNESCO er den store forvalteren av verdensminnet i form av dokumentarven. Det er ingen konvensjon som ligger til grunn for dette, i motsetning til Verdensarvkonvensjonen (1972) og konvensjonen om vern av immateriell kulturarv (2003). Derimot er det et program som heter «Memory of the World» (MoW), opprettet allerede i 1992.

Internasjonalt teller listen ca. 300 elementer, et svært lavt antall må vi vel si. Vurderer vi det positivt, kan vi kanskje konstatere at kvaliteten på materialet er høy og at terskelen for innskriving tilsvarende. Det er på den annen side godt mulig at ordningen er lite kjent, eller ikke har en tilstrekkelig høy status til at deltakende nasjoner velger å prioritere den.

Det er et beskjedent antall dokumenter som foreligger fra Norge i den internasjonale listen. Seks er tatt med så langt. (Denne artikkelen ble først publisert i 2016, men søkes holdt kontinuerlig oppdatert.)

Den norske listen, som del av den internasjonale

  • Henrik Ibsen: Et dukkehjem
  • Roald Amundsens Sydpolekspedisjon (1910-1912)
  • Sophus Tromholts Samling
  • Lepraarkivene i Bergen
  • De Castbergske barnelover
  • Thor Heyerdahls arkiv

Henrik Ibsen: Et dukkehjem

Les UNESCOs oppslag om Henrik Ibsen: A Doll’s House.

Dette dokumentet er Ibsens originalmanuskript fra 1879 til skuespillet «Et dukkehjem», hans store gjennombrudd i Europa som skuespillforfatter. Manuskriptet oppbevares på Nasjonalbiblioteket.

Originalmanuskriptet. (Foto: Wikimedia Commons, åpen lisens)

Roald Amundsens Sydpolekspedisjon (1910-1912)

Les UNESCOs oppslag om The Roald Amundsen’s South Pole Expedition (1910-1912)

Dokumentet omfatter originalt filmmateriale fra Amundsens Sydpolekspedisjon. Opptakene dokumenterer viktige hendelser på den første sydpolekspedisjonen. Den korte filmen nedenfor er antatt å være kinoversjonen. Det er Norsk filminstitutt og Nasjonalbiblioteket som oppbevarer originalmaterialet.

Sophus Tromholts Samling

Les UNESCOs oppslag om The Sophus Tromholt Collection.

Fotoarkiv med negativer og originalportfolio fra vitenskapsmannens og fotografens opphold i Kautokeino og andre steder i Finnmark og samiske Finland, 1882-83. Arkivet på ca 300 bilder forvaltes av Universitetsbiblioteket i Bergen. Under ser du ett av hans bilder, ytterligere sju finner du på Flickr og nesten alle på UBB.

Portrett av to samiske jenter fra Kautokeino, Anna Aslaksdatter Gaup og Anna Johnsdatter (Jonsdatter) Sernby (Somby). (Foto: Sophus Tromholt. UiB, åpen lisens)

Lepraarkivene i Bergen

Les UNESCOs oppslag om The Leprosy Archives of Bergen.

Lepraarkivene dokumenterer gjennombruddet for den vitenskapelige forståelsen og beskrivelsen av spedalskhet (lepra). De er fordelt på flere offentlige arkiver i Bergen. Det heter seg: «Kampen mot lepraen på Vestlandet på 1800-talet var ei storstilt satsing for den unge nasjonen Noreg, og i fleire tiår var Bergen eit internasjonalt senter for lepraforsking. Bergen hadde då den største konsentrasjonen av spedalske i Europa, og på dei bergenske institusjonane var eit levande forskingsmiljø.»

Selve arkivet består av arkivsaker fra flere leprainstitutter, inklusive tre leprahospitaler i Bergen, samt noen private arkivsaker og da særlig tilhørende involverte lepraleger.

Hordaland - Bergen - St. Jørgens hospital - Lepramuseet
Motiv fra det tidligere St. Jørgens hospital, og nå Lepramuseum i Bergen. Arkivene herfra inngår i verdensarven.

De Castbergske barnelover

Les UNESCOs oppslag om The Castbergian Child Laws of 1915.

I 1915 vedtok Stortinget seks lover som gjorde Norge til et foregangsland når det gjaldt barns rettigheter. De var radikale i europeisk sammenheng fordi de gav barn født utenfor ekteskap rett til arv etter far, men de hadde også betydning for kvinners rettigheter og økonomiske situasjon. Norge ble dermed et foregangsland for barns rettigheter. Liknende lover kom ikke før i 1920-1930 årene i våre naboland Island, Finland og Danmark, og i Sverige ikke før sent på 60-tallet. Lovene ble innlemmet i UNESCOs register for verdens dokumentarv i 2017.

Les oppslaget på Stortinget.

Thor Heyerdahls arkiv

Les UNESCOs oppslag om The Thor Heyerdahl Archives.

Arkivene gir innsikt i livsverket til en av det 20. århundrets store formidlere og kjente oppdagere. Arven forvaltes av Kon-Tiki museet og Nasjonalbiblioteket.

Oslo - Bygdøy - Kon-Tiki museet
Den kjente oppdageren og vitenskapsmannen Thor Heyerdahl, i sitt bibliotek, ved sitt skrivebord, som dukke i Kon-Tiki museet. Hans arkiv er del av verdensarven.

Norges dokumentarv

Vi har altså kun «avlevert» seks samlinger av arkivobjekter til innskriving på den internasjonale listen. Disse inngår i en liste vi har på nasjonalt nivå. Den har langt flere elementer til tross for at den startet først i 2012.

Norges dokumentarv er den norske tittelen på registeret. Per 2020 inneholder den 115 dokumenter. Vurderingene og avgjørelsene fattes i en nasjonal komite. Medlemmene kommer fra Riksarkivet, Museumsforbundet, Sametinget, Riksantikvaren, Landslaget for lokal- og privatarkiv og Nasjonalbiblioteket.

Nominasjonene fremmes av institusjoner, gjerne flere i sammen, annethvert år. Se listen over institusjoner og hvilke dokumenter de forvalter. Se også Norges dokumentarv på Facebook.

Det er ganske spennende lesning å bare ta for seg overskriftene og ingressene. Tenk: Børge Lilleliens radiokommentar da Norge slo England i fotball, er inkludert. Det er også stiftelsesprotokoller for både partiet Venstre og LO, for å nevne et par til. Et fjerde eksempel er grunnloven av 1814, brukt som illustrasjonsbilde til denne artikkelen.

Les oppslaget om verdensarvsteder i Norge og oppslaget om vår immaterielle kulturarv.

(Denne artikkelen ble først publisert i august 2016, og holdes oppdatert med nye tall for innskriving i den norske listen, samt flere referanser og illustrasjoner.)

Den norske listen

Teksten i tabellen under er hentet fra Norges dokumentarv 05.01.2020.

NrDokumentForklaring
1Runeinnskrift på Kulisteinen fra Smøla ca. år 1000Kulisteinen rommer kilde til forståelse av den tidlige nasjonsbygging, kristendommens rolle i prosessen og tidligere tiders samfunnsstruktur og ferdsel.
2Noregs eldste brev - pave Clemens III skriv til alle geistlege i Noreg i 1189Pavebrevet på latin er det eldste brevet som er teke vare på i norske samlingar.
3Olavssekvensen fra middelalderenDokumentet Olavsekvensen - Lux illuxit letabunda - er et pergamentfragment der innholdet er en del av messen til feiringen av Olav den Hellige ved Olsok. Dokumentet er det mest omfattende og det beste...
4Det eldste brevet på gamalnorsk - frå Kong Filippus Simonsson om Hovedøya kloster ca. 1207-1217Dokumentet er det eldste brevet på gamalnorsk som er bevart.
5Gulatingslova - Codex Rantzovianus - ca 1250Codex Rantzovianus inneheld den komplette Gulatingslova og er skrive på norrønt, ikkje på latin. Lova er inndelt i bolkar med tema som dekkjer alle vitale samfunnsområde, slik som arv, odel, forsvar,...
6Fragment av Frostatingslova ca. 1260Dokumenta er eit døme på kjeldeverdien til den store norske fragmentsamlinga frå mellomalderen.
7Olav Engelbrektssons arkiv 1277–1537Olav Engelbrektssons arkiv er uten sammenligning det best bevarte norske arkivet fra middelalderen.
8Den første norske løven fra 1292Det best bevarte middelalderseglet med den norske løven i Norge finnes på et brev fra 12. mai 1292. Løven er et nasjonalt viktig symbol, og dette er et unikt dokument som viser den første bruken av...
9Dronning Margretes valgbrev 1388Valget av Margrete til Norges regjerende dronning er unikt i den forstand at det er eneste gang en kvinne oppnår en slik posisjon i riket.
10Vinjeboka ca. år 1500Vinjeboka er den eldste bevarte trolldomsboka i Skandinavia og enestående i sitt slag, som den eneste svartebok bevart fra katolsk middelalder i Norge. Den er en viktig kulturhistorisk kilde med høy...
11Norges to første trykk: Missale Nidrosiense og Breviarium Nidrosiense 1519Bøkene ble brukt som grunnlag for den norske katolske kirkes liturgi fram til reformasjonen i 1537.
12Borgerbok for Bergen 1550–1751Ingen andre norske byer har en tilsvarende kilde fra så langt tilbake. Protokollen dokumenterer kjernen i byens virksomhet, nemlig handel og håndverk og de byborgere som hadde tillatelse til å utføre...
13Rettsprotokoller fra arkivet til sorenskriveren i Finnmark 1620–1813Rettsprotokollene/tingbøkene for Finnmark har unike rettshistoriske aspekter.
14Norges eldste kirkebok: Kirkebok for Andebu 1623–1738Kirkebok for Andebu er den eldste norske kirkeboka. Den markerer starten for kirkebokføringen i Norge, der alle innbyggere i Norge ble innført ved dåp og begravelse og andre kirkelige handlinger.
15Arkivet etter Oslo Hospital 1644-2000På grunn av Oslo Hospitals rike historie og arkivets bredde og tidsdybde, har arkivet sjelden kulturhistorisk og empirisk verdi.
16Den første boka som vart trykt i Noreg, Almanakk for 1644Den første boka som ble trykt i Norge heter «En Ny Allmanach paa det Aar efter Jesu Christi Fødsel 1644. Christiania Aff Tyge Nielssøn». Det finnes bare ett eksemplar av almanakken for 1644 i Norge,...
17Røros kobberverks arkiv 1644–1977Arkivet til Røros kobberverk er av nasjonal og internasjonal betydning.
18Åker gårds arkiv 1670–1933Arkivet er et omfattende og godt bevart gårdsarkiv med materiale helt tilbake til 1670, og en god dokumentasjon på jordbruk og dagligliv over en lang periode.
19Larvik grevskaps arkiv 1671–1821Larvik grevskaps arkiv dokumenterer grevskapet fra siste del av 1600-tallet og framover.
20Grunnleiebøker for Bergen 1686–1854Protokollene er de eneste kjente av sin type for sin tid og har stor betydning for forståelse av tomtestruktur i det historiske Bergen. Bøkene forteller om de eiende lag av folket sitt forhold til...
21Nils Trosners dagbok 1710–1714Dagbøkene som dokumenterer den store nordiske krig, er av stor viktighet for norsk og nordisk historie.
22Arkiva etter Bergen havnevesen 1735-2012Arkiva fortel om Noreg som sjøfartsnasjon der hamnene var knutepunktet nasjonalt og internasjonalt.
23Grensearkiv ca. 1750Arkivet dokumenterer hele den norske grensen.
24Nordlandshandelarkivene på Bryggen 1702–1942De nominerte dokumentene knyttet til Nordlandshandelen er autentiske og unike, uerstattelige og av nasjonal og internasjonal betydning. Det tillegges vekt at arkivene er avgjørende kilder til...
25Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs Arkiv 1760–1860Arkivet forteller om et miljø for kunnskapsutvikling og vitenskap i Trondheim, allerede på slutten av 1700-tallet.
26Handelshusarkivene i Halden 1653-1960Handelshusarkiva i Halden er eit sjeldan døme på godt bevarte og eldre arkiv for ei verksemd med stor innverknad på norsk næringshistorie.
27Arkivet etter slekten Aall på Ulefos Hovedgaard ca. 1660-1900Aall-slekta var sentral i tidleg norsk industri- og handelshistorie innan bergverk, sagbruk og skipsvesen, i ein periode der handelsmessige og politiske tilhøve i Noreg gjekk gjennom store endringar.
28Weyses modellbok 1763Weyses modellbok dokumenterer tidlig norsk håndverksindustri, fra en periode der produktene i stor grad er borte.
29Folketellingen 1801Folketellingen 1801 gir en unik kunnskap om hele Norges befolkning, mens andre datidige kilder bare gir spredt informasjon om enkeltpersoner og/eller definerte grupper.
30Handelsstedsarkivene i Salten og Lofoten 1801-1970Arkiva har tilknyting til fiskehandelen og er representativt for kystkulturen og handelsstadane som drivkraft i utviklinga av ein landsdel som produserte landets viktigaste eksportvare i mange hundreår.
31Arkiva etter Kristiansand og Trondheim priserett 1807-1814Arkiva dokumenterer ei tid og eit fenomen der eigarar av norske skip kunne søke om kaperbrev og drive lovleg sjørøveri.
32Antikvitetskommisjonen av 1811 – oppstarten av norsk kulturminnevernSelskapet for Norges Vel opprettet 13. april 1811 «Antiquitets Commissionen», til å ta seg av norske oldsaker og forhindre at de ble sendt ut av landet.
33Conrad Nicolai Schwachs selvbiografi fra tidlig 1800-tallDenne håndskrevne boken, som har tittelen Erindringer af mit Liv, gir et enestående tidsbilde av Norge i perioden 1790-1830.
34J.G.Adler/C.M. Falsen og Nicolay Wergelands grunnlovsutkast 1814Utkastene anses som spesielt viktige i arbeidet med grunnloven som ble vedtatt 17. mai.
35Adressene og fullmaktene til Riksforsamlingen på EidsvollBegivenhetene i 1814 har en unik plass i norsk historie. Dokumentsamlingen viser det demokratiske grunnlag for Riksforsamlingen.
36Grunnloven av 17. mai 1814Grunnloven, slik den ble vedtatt 17. mai 1814.
37Mosse-konvensjonenAvtalen om våpenhvile etter krigen med Sverige sommeren 1814.
38November-grunnlovenDet endelige resultatet av grunnlovsarbeidet i 1814.
39Peter Motzfeldts grunnlovsutkast 1814Peter Motzfeldts grunnlovsutkast anses som et av de viktigste.
40Forhandlingsprotokoll for boktrykkernes sykekasse, Kristiania 1819Protokollen er eit tidleg døme på ein type sjukekasse og privat ordning som utgjer forløparen for breie, offentlege ordningar med lovfesta sjuketrygdingsordningar som ivaretek alle arbeidstakarar.
41Riksantikvarens og Fortidsminneforeningens teikningar av historiske bygningar 1820-2007Teikningane speglar vårt nasjonale sjølvbilete, tidleg kulturminneforvaltning og kva samtida vurderte som viktige element i bygginga av den norske nasjonale identiteten.
42Godkjennelsen av det norske flagget - Statsrådssekretariatet 13. juli 1821I 1821 sanksjonerte kong Karl Johan i en kongelig resolusjon Stortingets vedtak om å innføre et nytt handelsflagg. Dette flagget er det samme som vi i dag kjenner som det norske flagget. Dette dokumentet er dermed ett av dem som definerer Norge som nasjon. Dokumentet blir tatt inn som en del av Norges dokumentarv.
43Kongsberg våpenfabrikks arkiv 1824-1987Arkivet inneholder kilder til mange emner, som våpenhistorie, våpenproduksjon og forsvarshistorie.
44Skoleprotokollar frå 1800-taletSkoleprotokollane representerer ein viktig kjeldetype frå kommunal sektor og dokumenterer ein offentleg og obligatorisk skule i ein tidleg fase.
45De opprinnelige delene av Norsk folkeminnesamling: P. Chr. Asbjørnsen, J. Moe, M. Moe, S. Bugge og M.B. Landstad ca. 1830–ca. 1904Samlingen representerer svært viktig dokumentasjon av muntlig norsk folkekultur og har vært med på å forme det som i dag oppfattes som nasjonalkultur.
46Arkivet etter Camilla Collett 1831-1895Arkivet dokumenterer at kvinner kunne ytre seg i offentlegheita, lenge før dei fekk stemmerett.
47Stortingets behandling og vedtak av formannskapslovene i 1837Dokumentene representerer en viktig begivenhet i norsk historie, innføringen av lokalt selvstyre.
48Arkivet etter Ivar Aasen 1813–96Arkivet dokumenterer arbeidet til en person med en viktig plass i norsk språkhistorie.
49Arkivet etter Alvøens Papirfabrik 1798-1981Produksjonen av papir har hatt svært mykje å seie for samfunnet slik vi kjenner det i dag. Materialet gjev innblikk i industriframvekst og samfunnsstruktur og arkivet framstår som ei særleg verdfull...
50Arkivet etter Akers mekaniske Verksted 1841-1982Arkivet gir innsikt i et av de eldste og største mekaniske verkstedene i Norge, og det åpner for inngående studier av teknologiske utvikling innen skipsbygging og mekanisk industri.
51Forhandlingsprotokol for Det Norske Missionsselskabs Generalforsamlinger 1842-1864Møteprotokollen dokumenterer skipinga av den eldste kristne misjonsorganisasjonen i Noreg.
52Koleralasarettet i Bergen 1848 - 1849Det er få bevarte kilder i Norge som kan belyse en omfanget av en epidemi og smitteveiene i et lokalsamfunn. Protokollene er et eksempel på lokale myndigheters håndtering av en epidemi for over 170 år...
53Ludvig Mathias Lindeman: Opptegnelser fra Valdres, Gudbrandsdalen, Meldalen, sommeren 1848Ludvig Mathias Lindemans innsamling av norsk folkemusikk spiller samme rolle på musikkområdet som Peder Christen Asbjørnsens og Jørgen Moes opptegnelser gjør for folkediktningen.
54Seilskutearkivene fra Aust‐Agder 1820‐1920Det var stor ekspansjon i norsk skipsfart på 1800-tallet. Skipsfarten ble en av Norges viktigste næringer og med en særskilt betydning på Sørlandet.
55Arkivet etter Hjula Væveri 1855-1957Arkivet dokumenterer ein av dei tidlegaste tekstilfabrikkane og ei nøkkelbedrift ved industriområdet langs Akerselva i Oslo.
56Atlungstad Brænderis stiftelsesdokument 1855Fra å være et sosialt problem er akevitten i dag profilert norsk matkultur og kulturarv. Hvordan skjedde det?
57Arkivet etter Arendals Turnforening 1857-2011Arkivet er eit døme som dokumenterer framveksten av den frivillige idrettsrørsla som ei brei folkerørsle med stor innverknad i norsk samfunnsliv.
58Telemarkskanalens arkiv ca. 1850–ca. 1980Arkivet etter Telemarkskanalene er viktig dokumentasjon i norsk samferdsels- og kulturhistorie.
59Arkivet etter Knud Knudsen - norsk fotopionér 1862–1900Arkivet er Norges største samlede fotoarkiv etter 1. generasjons prospektlandskapsfotografer.
60Bjørnstjerne Bjørnson: Ja, vi elsker/Norsk fædrelandssang tilegnet Norges konge Hs. M. Kong Carl 1863Bjørnstjerne Bjørnsons håndskrevne eksemplar av Norges nasjonalsang.
61Kvenske og samiske dokumenter fra Kistrand kommunearkiv 1845–1914Dokumentene har historisk, kulturell, språklig, identitetsmessig og minoritetspolitisk betydning for samer og kvener.
62Emigrantprotokoller fra Oslo 1867–1966 med registreProtokollserien er omfattende og inneholder navn og andre opplysninger på dem som emigrerte fra Norge over Oslo i hundre år fra 1867–1966.
63Griegsamlingen 1843–2007 og Edvard Grieg: Klaverkonsert i a-moll, op 16, notemanuskriptGriegsamlingen inneholder Griegs verker.
64Husmennene i Torpa 1869Protokollen, som inneholder en fullstendig fortegnelse over alle husmenn i Torpa i Oppland 1869, tas inn i Norges dokumentarv som et tidsriktig og representativt symbol på et utdødt fenomen i Norge –...
65Kristiania- og Aker fattigvesens arkiv 1832–1930Arkivmaterialet fra Kristiania- og Aker fattigvesen belyser de fattiges livsvilkår og synet på fattigdom i en periode da det norske samfunnet gjennomgikk store endringer.
66Lepraarkiva i BergenLepraarkiva i Bergen dokumenterer gjennombruddet for den vitenskapelige forståelsen og beskrivelsen av spedalskhet eller lepra på verdensbasis.
67Arkivet etter Leseforeningen for Kvinner 1874-1974Arkivet etter Leseforeningen for kvinner er en viktig kilde til forståelsen av norsk kvinnehistorie. Som en forløper til de første kvinnesaksforeningene hadde Leseforeningen for kvinner en viktig...
68Henrik Ibsen: Et dukkehjem - manuskript 1879Henrik Ibsens "Et dukkehjem" er et av de mest spilte skuespillene i verdenssammenheng.
69Sophus Tromholts arkiv - Finnmark og Kautokeino 1882–1883Sophus Tromholts fotoarkiv består av negativer og originalportfolio av bilder fra Kautokeino og andre steder i Finnmark og samiske Finland, 1882–1883.
70Venstres stiftelsesprotokoll 1884Protokollen dokumenterer grunnleggelsen av Norges første politiske parti, Venstre.
71Straffesak mot Hans Jæger for "Fra Kristiania‐bohemen" 1886‐1887Rettssaken mot Hans Jæger for romanen «Fra Kristiania-Bohêmen» var første gang i norsk historie at et litterært verk ble straffeforfulgt. Saken er sentral i norsk sensurhistorie og var starten på en...
72Arkivet etter Colin Archer 1868-1921Arkivet representerer viktige sider ved levevis, kultur og næring knytt til landets maritime sektor.
73Bergens likbrendingsforening og Norges første krematorium 1893 - 1914Utvalget av arkivdokumenter viser et skifte i holdninger til gravferd i Norge på slutten av 1800-tallet. Dette er et tema som ellers er lite nedfelt i skriftlige kilder. Kildene dokumenterer planene...
74Arbeiderpartiets brosjyresamling 1896–1997Arbeiderpartiets brosjyresamling, sett under ett, er av nasjonal betydning fordi den gir et bilde av utviklingen i både arbeiderbevegelsen og i samfunnet for øvrig over en lang tidsperiode.
75LOs stiftelsesprotokoll 1899Protokollen dokumenterer stiftelsen av Landsorganisasjonen i Norge.
76Stavik‐breva, ei transatlantisk brevveksling 1880‐1950Samlingen utgjør en unik brevveksling mellom to brødre på hver sin side av Atlanteren gjennom nesten 70 år.
77Narve Skarpmoens lydopptak av norsk folkemusikkNarve Skarpmoens lydopptak av norsk folkemusikk 1903-1904 er de eldste lydfestinger av folkemusikk vi kjenner her til lands. De er også den første kjente lyddokumentasjonen av hardingfelespill.
78Osebergfunnet - original feltdokumentasjon 1904-1906Feltdagbøkene med notatar og skisser dokumenterer utgravinga av eit arkeologisk funn som vert rekna som ein av dei største nasjonalskattane.
79Brev fra Oscar 2. til Stortingets presidentKong Oscar 2 abdiserte den norske tronen som følge av unionsoppløsningen i 1905.
80Dokumenter fra unionsoppløsningen 1905Stortingspresident Berners notat om oppløsningen av unionen med Sverige 7. juni 1905.
81Telegram 18. november fra Prins Carl til Stortingets presidentPrins Carl ble norsk konge og tok navnet Haakon.
82Telegram 8. juni 1905 fra kong Oscar 2Telegrammet dokumenterer prosessen rundt unionsoppløsningen.
83Wilsearkivet 1900-1949Arkivet etter fotograf Anders Beer Wilse inkluderer fotografisk og trykt materiale frå fyrste halvdel av det tjuande århundre.
84Roald Amundsens sydpolfilm 1911Den originale filmen fra Roald Amundsens Sydpolekspedisjon i 1911 dokumenterer en stor historisk hendelse utenfor grensene til den siviliserte verden i ekstreme klimatiske omgivelser.
85Sydpolbrevet fra Roald Amundsen til Kong Haakon 1911Sydpolbrevet er et viktig og symbolsk dokument i norsk historie.
86Avskedigede Arbeidere fra Rjukan Salpeterfabrikker 1911–12Protokollen dokumenterer svartelisting av avskjedigede arbeidere ved Rjukan Salpeterfabrikker.
87HvalfangstarkiveneArkivene dokumenterer den moderne hvalfangstens historie.
88Innføring av allmenn stemmerett i 1913Dokumentene er dokumentasjon på et viktig prinsipp i det norske demokratiet – allmenn stemmerett.
89NTH-professor og byplanlegger Sverre Pedersens privatarkiv ca. 1900–ca. 1970Sverre Pedersen var landets ledende byplanlegger og han har satt sitt preg på mange norske byer og på norsk byplanlegging generelt gjennom store deler av 1900-tallet.
90De Castbergske barnelover 1915I 1915 vedtok Stortinget seks lover som gjorde Norge til et foregangsland når det gjaldt barns rettigheter.
91Arkivet etter Barselhjemsutstillingen 1916Utstillinga var først i sitt slag, og trer fram som en unik dokumentasjon av et virkemiddel innen sosialt reformarbeid og allmenn folkeopplysning.
92Revolusjonsfanen fra Rjukan ca. 1918/1919Fanen representerer arbeiderbevegelsens mest revolusjonære fase i tida etter første verdenskrig.
93Sigrid Undsets arkiv 1891-1949Sigrid Undsets arkiv gir et unikt og helhetlig vitnesbyrd om livet og arbeidet til en av de viktigste forfatterne i Norge.
94Hovedavtalen 1935Hovedavtalen av 1935 regnes som arbeidslivets grunnlov og slik den regulerer arbeidslivet inngår som en sentral del av det som er kjent som den norske eller skandinaviske modellen.
95Arkivet etter Ruth Maier 1933-42Dokumenta utgjer ei sterk skildring knytt til jødeforfølgingane, skriven i krigens samtid av ei som ikkje overlevde.
96Arkivet etter Robert Savosnick 1900 - 2013Arkivet inneholder en stor mengde materiale knyttet til Robert Savosnick sitt virke som Holocaust-tidsvitne, fra en av få norske jøder som overlevde de nazistiske utryddelses- og konsentrasjonsleirene.
97Vaktjournalen fra Oscarsborg 9. april 1940Senkningen av Blücher markerte krigsutbruddet i Norge.
98Kongens nei 10. april 1940Kong Haakon gjorde det klart i statsråd 10. april at han ikke ønsket å etterkomme de tyske kravene om total overgivelse og at Vidkun Quisling skulle utnevnes til statsminister.
99Edvard Munchs dødsbomapper 1944-1956 med testamente av 1940Edvard Munch ønsket med testamentet å sikre sine verker som en arv til det norske samfunnet.
100Album fra konsentrasjons-leirene Natzweiler og Dachau 1945–1947Albumet er en viktig kilde som viser frem livet til nordmenn i tyske fangeleirer under 2. verdenskrig.
101Kontrollbøker for evakuerte 1944-1951Brenning av Finnmark og Nord-Troms og tvangsevakuering av befolkninga er en sentral del av norsk krigshistorie.
102Spørrelistesvar ved Norsk etnologisk gransking 1946-2014Spørjelistesvara gjev rike og mangfaldige bilete av vanlege folks levemåtar og livsvilkår.
103Thor Heyerdahls arkivThor Heyerdahls etterlatte arkiver gir innsikt i livsverket til en av det 20. århundrets store formidlere og kjente oppdagere, som samtidig har vært en kilde til inspirasjon for flere generasjoner av...
104Filmavisen 1941–1963Materialet utgjør den viktigste og mest omfattende audiovisuelle kilden til norsk historie i perioden 1941–1963. For første gang i norsk historie ble samtiden systematisk dokumentert med levende bilder.
105Arkivet etter Festspillene i Bergen 1953– 2003Festspillene i Bergen ble etablert i 1953 og er Norges eldste og største festival for musikk og teater.
106Arkivet etter Karen-Christine Friele 1932-2013Arkivet er ei viktig kjelde til den norske homorørslas historie og gir innsikt til å kunne forstå dei store endringane som har skjedd i samfunnets syn på homoseksualitet.
107Ingrid Bjerkås, første kvinnelige prest i den norske kirke 1961Ingrid Bjerkås ble i 1961 ordinert som Norges første kvinnelige prest, og hun ble samme år utnevnt som sogneprest i Berg og Torsken. Dermed falt en av de siste mannsbastionene i yrkeslivet.
108Arkivet etter Anna og Erling Stordahl 1923-1994Arkivet gjev samfunnet verdfull informasjon om integrering av funksjonshemma i Noreg og andre land og representerer også dokument i blindeskrift.
109Statoils første styreprotokoll 1972-1975Protokollen opptas i Norges dokumentarv som et viktig uttrykk for det norske olje- og gasseventyret. Petroleumsindustrien har i en årrekke vært landets største næring målt i verdiskaping, statlige...
110Arkivet etter Norsk utvalg for betong i sjøvann 1962-2001Arkivet er ei eineståande kjelde for å studere tidleg norsk offshore- og betongindustri, og med det starten på det norske oljeeventyret.
111Radioprogram: Norge slår England 2–1 i fotball 1981 - reporter Bjørge LillelienIdrett, og det å følge med på idrett, er den mest utbredte fritidsaktiviteten i Norge. Derfor er Lilleliens kommentar etter seieren over England i 1981 kjent for de fleste nordmenn. For dem som er...
112Minnetavle av sisti reinskinn signert av H.M. Kong Olav V, 9. oktober 1989Minnetavlen av sisti reinskinn som H.M. Kong Olav V signerte i forbindelse med åpningen av det første Sametinget 9. oktober 1989 er utstilt i sametingsbygningen i Karasjok
113Oslonett 1993-94Oslonett var den første kommersielle nettstaden i Noreg. Materialet er eit viktig døme på eit pionerarbeid frå ein tidleg fase i Internettets historie og deling av informasjon ved hjelp av...
114Fjernsynsprogram: Hurtigruten: Minutt for minutt - NRK2 16.–22. juni 2011Fjernsynsprogrammet følger Hurtigruten hele veien fra Bergen til Kirkenes.
115Minnematerialet etter 22. juli 2011Minnematerialet er eit sterkt uttrykk for sorg, solidaritet og samhald frå eit samla folk i samband med terrorangrepa på Noreg 22. juli 2011.

Hva mener du?

Hva synes du om dette innlegget og nettsiden? Er det noe du likte spesielt godt? Kan det være at Sandalsands opplysninger ikke er oppdaterte, og at andre lesere bør vite om det?

  1. Skriv en personlig epost til forfatteren.
  2. Besvar et anonymt spørreskjema.
  3. Del din respons med andre. For artikler som er nyere enn 180 dager vises et kommentarfelt nedenfor. Kommenter hva du vil og legg til ditt navn og epostadresse. Epostadressen din blir ikke vist til andre. Bruk et fiktivt navn om du ønsker.

0 kommentarer

Pin It on Pinterest

Share This