Stiftsgården i Trondheim

Stiftsgården i Trondheim er byens kongebolig og Nordens største trepalé. Det er en henrivende bygning fra slutten av 1700-tallet med rik historikk og sal på sal av attraksjoner.

Bakgrunn

Vi skal først ta en liten kikk på bygningens historikk før vi kommer inn på hva besøkende i dag får oppleve, og hvordan du praktisk går fram.

Den historiske rammen

Ordet palé kommer av det franske palais som betyr palass. Og det var det den styrtrike enken geheimerådinne Cecilie Christine Schøller lot bygge 1774–78. Det skulle bli hennes privatbolig og var det også fram til hun døde i 1786. Da overtok barnebarnet.

Det er altså et stort bygg. Hovedlengden mot Munkegata er på hele 58 meter kun avbrutt av en flott trapp og doble inngangsdører midt på. Bygningen er ført opp med to sidefløyer slik at det dannes en gårdsplass på baksiden. Adskilt av et gjerde ligger en vakker offentlig park, Stiftsparken. Der finner vi springvann, gangstier og helt på andre siden en skulptur av Kong Olav V på sokkel. Opprinnelig var dette stiftsgårdens private hage.

Enkefruen og hennes familie fikk om lag 140 værelser å boltre seg i, på 4000 kvm, og med et interiør som hentet inspirasjon fra ulike stiler i europeisk tradisjon. Her finner vi barokken og rokokkoen representert, og her finner vi et eget værelse med kineserier. Europa hadde på et tidspunkt lagt sin elsk på Kina. (Se et eksempel fra samtidige Drottningholm ved Stockholm.) Det er likevel nyklassisismens ideer som i størst grad preger byggets utforming både ute og inne.

Det kostet selvsagt en anseelig sum penger å føre opp dette paleet, hele 78 millioner kroner etter nåtidens pengeverdi. Enkefruens barnebarn solgte eiendommen til staten i 1800 og siden har den vært statlig eiendom.

Først flyttet stiftsamtmannen inn og brukte bygningen som bolig fram til 1906. Riktignok måtte han flytte ut de gangene kongen kom på besøk. Dessuten hadde stiftoverretten sine lokaler her fra 1800 til 1843. Stiftsgården som den ble hetende, gikk så fra 1906 over til å bli byens kongebolig. Nå forvaltes bygningen av Statsbygg, mens Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum driver med omvisninger i gården.

Kongehuset og Stiftsgården

Det er kanskje helst kongehuset vi forbinder med Stiftsgården, og på sett og vis følger Stiftsgårdens historielinje også monarkiets utvikling i Norge.

Nidarosdomen var arena for kroning av kongene av Sverige-Norge, og det var Stiftsgården som ble deres oppholdssted og samlingspunkt for selskapelighetene i den sammenhengen. Kong Carl Johan ble kronet i 1818, Kong Carl IV i 1860 og Kong Oscar II i 1873. Det var også meningen at Kong Oscar I skulle krones i 1844, men biskopen nektet ettersom Dronning Joséphine var katolikk. Dermed ble hele seremonien droppet.

1900-tallet så kun en kroning. Det var Kong Haakon VII i 1906, året etter han hadde overtatt som norsk konge. Kroningshøytideligheten ble imidlertid opphevet og da Kong Olav V kom hit i 1958 og Kong Harald V i 1991 var det signingsbegrepet som ble anvendt og det seremonielle innholdet helt endret. Mange vil nok forresten tenke tilbake på Märtha Louises bryllup i 2002. Festen ble holdt her i Stiftsgården.

Opplevelsene i dag

Utvendig

Deler av Stiftsgården er i dag en kongelig leilighet, men mesteparten er åpen for publikum for omvisninger. Vi går inn fra Munkegata gjennom en stor portal med et merkverdig løvehode innskåret i den store porten. Inne i porten finner vi et billettkontor til høyre og publikumsinngangsdøren til selve bygget til venstre. Her kommer man også videre inn på gårdsplassen med en yndig statue inntil husveggen. Parken bortover mot høyre framstår som svært lite integrert med Stiftsgården, dessverre. Helheten brytes av et gjerde.

Innvendig

Når vi kommer inn i bygget, opp en liten trapp til første etasje, følger vi Munkegata gjennom sal etter sal langs hele bygningens 58 meters lengde. Jeg tror jeg talte 11 rom bortetter, adskilt med dobbeltdører som går som en korridor like innenfor vinduene mot gaten utenfor. Her ser man dermed fra ende til annen gjennom et tilnærmet utall dobbeltdører. Det virker innvendig enda større enn ute.

Tilsvarende finner vi i andre etasje værelser på værelser, men her butter det mot på den siste delen, for her ligger de kongelige gemakker. Jeg tror jeg talte sju rom åpne for publikum.

De fleste saler, kontorer og rom er ikke gjennomgående mot gårdsplassen bak. Noen dører var blendet, men jeg vil anta det går en korridor på baksiden mot gårdsplassen. I begge etasjer er det likevel en stor sal, gjennomgående fra gaten utenfor til gårdsplassen innenfor langsiden.

Det er stor variasjon i bruksformål på de rom vi kommer til. Her er pent oppdekkete spisebord, arbeidsplasser, salonger og mer til. Eier har gjort mye for å tilbakeføre bygningen til det opprinnelige uttrykket selv om nyere elementer er kommet til og beholdt, f.eks Kong Haakons skrivepult og telefon.

De følgende miniatyrbildene kan klikkes på for en større versjon. Du kan også bla mellom dem.

Finn fram

Stiftsgården ligger langs Munkegata og inn i Dronningens gate, like nord for Torvet i Midtbyen i Trondheim. Det okergule, langstrakte trebygget er lett å finne.

Les mer

Det er imidlertid ikke like lett å komme inn, for her må man treffe på å komme når en guidet omvisning starter, omtrent hver hele time sommerstid. Museet er en avdeling av Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum. Se oppslaget deres her.

Museet selv har lite informasjon om Stiftsgården. Du kan lese vesentlig mer på Wikipedia, og tildels på Store Norske Leksikon, Kongehusets nettside og kommunens side.

Dette er en av flere artikler på Sandalsand om Trondheim.

• LES MER: Alle artikler fra Trondheim
• LES MER: Bli kjent med byen i Trønderbartens hovedby – Trondheim.