Lom stavkirke er en av våre eldste, største og flotteste stavkirker. Tømmeret til den eldste delen hogget de vinteren 1157/58. Dragehodene på taket er også fra middelalderen.
Den eldste historien
Man regner med at det tok noen år å bygge kirken, og det er vanlig å datere den til 1170. Andre sier 1160. Noen har også tolket det slik at kirken i katolsk tid var viet til St. Olav, jomfru Maria og Johannes Døperen.
Det rektangulære skipet og det noe smalere og lavere koret er fra den tidligste byggeperioden. En apsis kom til noe senere. Størrelsen man valgte var nok forbundet med at man skulle bygge en hovedkirke for hele Nord-Gudbrandsdalen. Lom var dessuten et viktig knutepunkt for pilegrimer på vei til Nidaros.
I middelalderen var der også en svalgang som løp rundt kirken. Dragehodene som er så karakteristisk for Lom stavkirke er et middelalderuttrykk som har vært beholdt i alle år.
Ombygginger på 1600-tallet
Folketilveksten gjorde at kirken på Lom måtte utvides og bygges om på 1600-tallet, og da med de stilretninger som var vanlig på den tid. Svalgangen måtte ofres slik at store vinduer kunne gi mer lys inn i kirkerommet. De gamle gluggene opp under taket var ikke hensiktsmessige. Dessuten fikk kirken et tilbygg i laft. Tilbygget fikk et galleri.
Senere i århundret gjorde de blant annet kirken om til en korskirke ved å flytte deler av skipets langsider noen meter ut på sidene og føre opp et reisverk i mellom. Taket fikk et høyt tårn på toppen.
Siden den tid har det vært få endringer av bygningskroppen. Tre utskårne middelalderportaler er bevart, helt eller delvis. Med årene er det meste av ytterveggene utskiftet.
Interiøret i Lom stavkirke
Den som kommer hit på en sommersdag, vil ha mulighet til å komme innenfor dørene. Da vil de oppleve at kirken har det vi kaller hevet midtrom, både i kor og skip. Langt oppe er veggene stivet av med andreaskors, også de fra middelalderen.
Om ikke vinduene er middelalderske, så gir de godt med lys. Det er jo en aktiv menighetskirke også den dag i dag, og da kan man ikke stenge lyset ute. Ellers er interiøret i lyse farger med dekor fra 1600-tallet. Gavlveggen har to malte løver. Den store altertavlen er fra 1669, mens de to englene ved siden av er fra 1721. Preikestolen med sine akantusranker er fra 1791. Korbuen er fra samme år. Den store lysekronen i tre er fra 1664.
Det er to lysekroner i metall i hvert sideskip. Den ene er fra middelalderen, og avbildet nedenfor. En utskåret planke som er festet til klokkerstolen, skal også være fra middelalderen.
Ellers er det meste av interiøret fra 1700-tallet. Det skal være en uvanlig stor samling av malerier i kirken.
Litt kuriosa
Lom stavkirke er omringet av en stor kirkegårdsmur av typen kistemur. På toppen av den er det spon av samme type som vi finner på stavkirkens tak. Dette er uvanlig. Som ledd i Riksantikvarens bevaringsprogram ble kirken og muren utbedret i 2009. Som en kuriositet kan vi nevne at det gikk med ca. 400 kg milebrent tjære til kirken, og 245 kg på muren.
I 1973 ble det foretatt arkeologiske undersøkelser under kirken. Da fant de spor av en tidligere kirke, en mengde graver, 2270 mynter og et runebrev fra 1300-tallet.
Runene står risset inn på et runepinne, et ikke uvanlig sted å risse sine runer på den tiden. Det vi kan lese er imidlertid ikke helt vanlig. Dette er nemlig Nordens eldste frierbrev. Slik lyder det:
Håvard sender Gudny Guds hilsning og sitt vennskap. Og nå er det min fulle vilje å be om din hånd, dersom du ikke vil være med Kolbein. Tenk over dine ekteskapsplaner og la meg få vite din vilje.
En annen runepinne arkeologene fant forkynte dette: Ek hæfi varit thar to manna na granne («Jeg har vært her sammen med to andre menn»). Da kan Sandalsand bare legge til at jeg var også her, og tok disse bildene.
Finn fram til Lom stavkirke
Kartet viser plasseringen av Lom stavkirke. Zoom inn og ut. Parkering finner man greit rett ved kirken. Det er riksvei 15 som går gjennom sentrum i Lom. Riksveien går fra Otta i øst til Måløy i vest. Mot sørvest går Fv55 opp Bøverdalen og videre over Sognefjellet. Lom har alltid vært et trafikknutepunkt.
Les mer
Stavkirken er åpen for betalende besøkende i sommersesongen, daglig fra 10-18.
Den som vil lese seg opp på Lom stavkirke, bør sjekke disse lenkene: Kirkesøk, Kulturminnesøk, Stave Church, Stavkirke.info, Wikipedia og Kunsthistorie. Fra Riksantikvarens bevaringsprogram for stavkirkene foreligger det en rapport som dokumenterer tilstand og bevaringstiltak.
Sandalsand har flere artikler å by på:
- I hovedoppslaget om Religion finnes omtaler av de fleste norske stavkirkene og mange steinkirker fra middelalderen
- En introduksjon ligger i artikkelen om Stavkirkene i Norge
- Slå opp alle artikler fra Lom kommune og Innlandet fylke