Vår Frelsers gravlund og Norges æreslund

Vår Frelsers gravlund i Oslo er landets fremste gravlund med berømte menn og kvinner. Noen av dem har fått plass i den helt spesielle Æreslunden. Bli med inn i den stille oasen på en vandring blant 4500 bevaringsverdige gravminner. Vi skal oppsøke enkelte av de mest kjente fra norsk samfunnsliv gjennom 1800- og 1900-tallet.

Bakgrunn

Vår Frelsers gravlund ble innviet i 1808 og fungerte fram til 1833 som den eneste sivile gravlund i Oslo. Da bygget man ut flere andre rundt om i byen. Som følge av prisene for festeavgiften ved Vår Frelsers, utviklet denne seg gjennom tiårene til å bli hovedstadens fremste blant formuende mennesker. Flere større familiegraver ble også anlagt. I 1903 ble det bestemt at en del av gravlunden skulle avsettes som en nasjonal æresgravlund. 

Allerede i 1911 var det fullt på Vår Frelsers, og utviklingen videre gjennom århundret var preget av nye jordfestelser kun der festet var utløpt, ved å fylle opp i familiegravene eller med bruk av urner. Siste gravlegging i Æreslunden fant sted i 1981. Både Æreslunden og resten av kirkegården for den saks skyld, er listeført kulturminne. Myndighetene tar sikte på å bevare den som den er, for framtiden. 

Orientering

Vår Frelsers gravlund ligger like øst for Akerselva og nær Oslos eldste stående bygning – Gamle Aker kirke. Akkurat den har også en liten kirkegård rundt seg. Vår Frelsers gravlund er formet som et tilnærmet trapes med Æreslunden omtrent midt i. De øvrige delene benevnes etter himmelretningene – Søndre, Østre osv. Gravlunden er omkranset av et høyt smijernsgjerde, trær og busker. Tilsvarende vegetasjon finner vi også inne i lunden. Langsidene avgrenses av Akersveien mot øst og Ullevålsveien mot vest.

Ut over bygninger av mer teknisk og administrativ karakter i nordre ende, er der bare en enkelt bygning på gravlunden. Det er den russisk-ortodokse Hellige Olgas menighet som disponerer det gamle kapellet (1864). De har konsekrert det som Vår Frelsers ortodokse kirke. (I Norge finner vi for øvrig små, russisk-ortodokse kapeller også på Stiklestad og i Neiden i Øst-Finnmark.) 

Ved inngangene, og der er flere av dem, finner vi informasjonstavler som viser alle de felt som gravlunden er delt opp i. For de som leter etter sine familiegraver, eller noe helt spesielt, kan tavlene være til nytte. I tillegg finner vi tydelig avmerket hvor Æreslunden ligger, samt bokstaverte avmerkinger av hvor vi finner kjente norske menn og kvinner. 

Tips: Ta bilde på smarttelefonen av skiltet, og bruk det til å orientere deg når du vandrer rundt på gravlunden. 

Informasjonstavle ved en av inngangene til gravlunden

En vandring blant kjente og mindre kjente

Resten av denne artikkelen skal berette mer konkret om hvem som ligger på Æreslunden, så vel som å ta for seg utvalgte gravminner rundt den. Opplistingen er ikke uttømmende, men har tatt basis i de kjente personene som er ført opp på bokstavene A til O på gravferdsetatens informasjonsskilt. Jeg er ikke kjent med hvorfor ikke alle på Æreslunden er tatt med i denne oversikten, eller hvorfor akkurat disse utenfor Æreslunden er valgt. 

Klikk på småbildene for å se dem i større versjon. Tekstomtalene av personene er i det meste hentet fra Wikipedia.

A. Bjørnstjerne Bjørnsson

Bjørnstjerne Martinius Bjørnson (1832-1910) var en norsk dikter, samfunnsdebattant, redaktør, folketaler og teaterpersonlighet. Hans produksjon er meget omfattende med bondefortellinger, skuespill, poesi, romaner, artikler, taler og en enorm mengde brev. Som dikter og samfunnsaktør agerte Bjørnson både i nasjonal og nordisk ånd. 

B. Henrik Ibsen

Henrik Johan Ibsen (1828-1906) var en norsk dramatiker og lyriker. Han har hatt stor betydning nasjonalt og internasjonalt, og antas å være den mest spilte dramatikeren i verden etter William Shakespeare. Ibsen blir ofte omtalt som det moderne dramas far. Hans mest kjente verk er Brand, Peer Gynt, En folkefiende, Kejser og Galilæer, Et dukkehjem, Hedda Gabler, Gengangere, Vildanden og Rosmersholm.

At leve er — krig med trolde
i hjertets og hjernens hvælv.
At digte, — det er at holde
dommedag over sig selv. (Henrik Ibsen)

C. Rikard Nordraak

Richard Nordraach (1842-1866) var en norsk komponist. Han er best kjent for å ha komponert musikken til den norske nasjonalsangen, som slo igjennom i 1864. Nordraak var for øvrig søskenbarn til Bjørnstjerne Bjørnson og skrev musikk til flere av Bjørnsons skuespill og dikt. Han døde i Berlin bare 23 år gammel, og levningene ble overført til Æreslunden 59 år etter hans død. 

D. Edvard Munch

Edvard Munch (født 12. desember 1863 i Løten, død 23. januar 1944 i Aker) var en norsk maler, grafiker, tidlig representant for ekspresjonismen, og den internasjonalt best kjente norske bildende kunstner. Resultatet av Munchs kunstneriske liv finner vi igjen i Munchmuseet i Oslo, og noe av inspirasjonen hans kan oppsøkes i Munchs Hus i Åsgårdstrand.

E. Christian Krohg

Christian Krohg (1852-1925) var en norsk maler, forfatter og journalist. Krohg var sentral i norsk kunst- og kulturliv i nærmere 50 år. Han fikk stor innflytelse både som maler, skribent og via de posisjoner han inntok i kunstlivet for øvrig. Sitt kunstneriske gjennombrudd hadde han i begynnelsen av 1880-årene med motiver fra Skagen. Han var en av lederskikkelsene i Kristiania-bohemen, og en forkjemper for sosiale reformer i samfunnet og for kunstens frihet. Krohg hviler her sammen med sin ektefelle Oda Lasson Krohg (1860-1935), også maler. 

F. Alf Prøysen

Alf Prøysen (født Alf Olafsen, 1914-1970) var en norsk visesanger og forfatter som var aktiv fra 1945 til han døde i 1970. Han arbeidet i flere ulike medier: bøker, aviser, scene, grammofonplater, radio og TV, og var også oversetter. Mange av sangene og fortellingene hans er blitt folkeeie i Norge. Prøysenmuseet på hjemstedet på Rudshøgda nord av Hamar er for øvrig vel verdt å oppsøke. 

G. Ivar Aasen

Ivar Andreas Aasen (1813-1896) var en norsk språkforsker, dikter og botaniker. Han er særlig kjent som opphavsmannen til nynorsk (landsmål) som skriftspråk, men var også en respektert dikter. Ivar Aasen skrev blant annet diktet «Nordmannen» («Millom bakkar og berg»). Aasen vokste opp og arbeidet på Sunnmøre til han var nesten 30 år gammel. Etter omfattende dialektstudier på reiser rundt store deler av Norge bodde han resten av livet i Kristiania. Så kan man undre seg over at det var i Oslo han skulle bosette seg resten av livet, når hans livsgjerning kanskje heller pekte ut fra hovedstaden. Dette er et sitat fra hans diktning: 

Dei gamle Fjell i Syningom er alltid eins aa sjaa, med same gamle Bryningom og same Toppom paa. I Bygdom byggja Sveinarne, og Huset stender laust; men dei gamle Merkesteinarne dei standa lika traust.

H. Henrik Wergeland.

Henrik Arnold Wergeland (1808-1845) var en norsk dikter og landets første riksarkivar. Hans diktning spenner fra kosmologisk poesi over barnedikt til undergangsdikt og diktverk med sosial tendens bl.a. i form av versroman, novellistiske skisser og enkeltdikt. Forfatterskapet inneholder et mangfold av salmer, fedrelandssanger, sjømannssanger og leilighetsdikt. Wergeland skrev også dramatikk, som sørgespill, syngespill og farser. På norsk grunn skapte han nye genrer som det visjonære skapelsesdikt, det utopiske drama, den polemiske kortprosateksten og det visjonære programskriftet.

I. Camilla Collett.

Jacobine Camilla Collett (1813-1895) var en norsk skjønnlitterær forfatter, essayist og kvinnesaksforkjemper. Både som romanforfatter og kvinnesaksforkjemper var hun en pionér. Hun er best kjent for sin ene roman, Amtmandens Døtre (1854–1855). Camilla Collett var søster av Henrik Wergeland. Her følger hennes dikt «I haven, da Marie Kaltenborn var død».

Hvad fagrest skal jeg bryde
Af Havens Flora fin?
Hvad Blomst er værd at pryde
En Barm saa ren som din?
Ja ren som Liljens Stængel,
Og dog saa varm i Hu,
Hernede alt en Engel,
Maria, saa var du! . . .
Og derfor vil jeg bryde
Kun Roser, Liljer hvide;
Kun de er værd at pryde
Din Barm, du rene, blide.
End vil jeg ikke glemme
En Gren af Christi Blod —
— Pensé og Glemmigeien
Dem strø vi dig paa Veien —
— Cypressen vil jeg gjemme
Til os, som du forlod.

J. Georg Sverdrup

Georg Sverdrup (født Jørgen, 1770-1850) var en norsk professor, universitetsbibliotekar og politiker. Han representerte Christiania ved Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814 og var en ledende person i selvstendighetspartiet. Han var medlem av konstitusjonskomiteen under forhandlingene og fungerte som Riksforsamlingens president 17. mai 1814. Sverdrup var 13. august 1814 til stede ved forhandlingen i Moss. Sverdrup ble valgt til stortingsrepresentant for periodene 1818–20 og 1824–26.

K. Johan Halvorsen

Johan August Halvorsen (født 15. mars 1864 i Drammen, død 4. desember 1935 i Oslo) var en norsk komponist, dirigent og musiker. Han er særlig kjent for sitt virke som teaterkomponist.

L. Carl Gustav Fleischer

Carl Gustav Fleischer (1883-1942) var en norsk offiser (generalmajor). Under slaget om Narvik hadde han ansvaret for de norske styrkene, som sloss mot tyskerne sammen med britiske, franske og polske styrker og som påførte tyskerne det første nederlag under andre verdenskrig da Narvik ble gjenerobret. Han tok sitt eget liv i 1942, etter sigende da han ble ompostert og tilsidesatt av norske myndigheter. Forsvarssjef generalløytnant Otto Ruge uttalte blant annet følgende ved bisettelsen:

Det er menn av hans rettlinjede karakter som et land har bruk for når det røyner på, og det er menn av hans støpning vi trenger i dag når vårt forsvar skal bygges opp igjen. Vi soldater som er samlet her hylder soldaten Carl Gustav Fleischer. Høyere ros kan ingen få blant soldater.  

M Arnulf Øverland

Ole Peter Arnulf Øverland (1889-1968) var en norsk forfatter, lyriker og riksmålforkjemper. Arnulf Øverland var den siste i Norge som ble tiltalt for blasfemi, i 1933, etter å ha holdt foredraget «Kristendommen – den tiende landeplage». Han stilte seg meget kritisk til nazismen. I 1936 skrev han diktet «Du må ikke sove», som slutter med: «Jeg tenkte: Nu er det noget som hender. Vår tid er forbi – Europa brenner». Diktets sikkert mest kjente bit lyder «Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv!» Øverland fikk Statens kunstnerlønn fra 1938 og bodde i æresboligen Grotten fra 1946 til sin død.

N. Oscar Braaten

Oskar Alexander Braaten (1881-1939) var en norsk forfatter som skildret arbeidermiljøet i Oslo i sin samtid. Spesielt er han kjent for komedien Den store barnedåpen og skuespillet Ungen. Oslo var en begynnende storby, og på Sagene merket de industrialiseringen godt. Det ble bygget mange fabrikker, og snart var de aller fleste fabrikkarbeidere. Les om hvordan det er å vandre langs Akerselva i vår tid.

O. Peter Chr. Asbjørnsen

Peter Christen Asbjørnsen (1812-1885) var en norsk folkeminnesamler, forstmann og naturviter. Gjennom sitt samarbeid med ungdomsvennen Jørgen Moe ble han den ene parten i forfatterparet Asbjørnsen og Moe, som hovedsakelig er kjent for sin innsamling og nedtegning av norske folkeeventyr. Asbjørnsens litterære verk øvde innflytelse på samtidig norsk skjønnlitteratur. 

Flere gravminner

Som nevnt er der 4500 av dem på Vår Frelsers. Spaserer man rundt om vil det straks dukke opp en kjent person, eller et kjent familienavn. Elitene i Norge går som kjent igjen i generasjoner, med familienavnene intakt. Mange av dem ligger da også gravlagt her, på hovedstadens fremste kirkegård. 

Dessuten er der flere inne i selve Æreslunden enn de som er omtalt ovenfor. Det vil føre for langt å omtale alle med tekst, slik det er gjort for de 15 ovenstående. Kikk heller på følgende bilder og se gjennom selv:

Les mer

Wikipedia har en ganske omfattende liste over kjente nordmenn som er gravlagt her. På Nasjonalbiblioteket finner vi en digitalisert bok som går gjennom både navn og biografier: «Her hviler – kjente personer på kirkegårdene i Oslo sentrum». Forfattere er Øyvind Haaland (red.) og Mari Mellum.

Her på Sandalsand vil du finne mange artikler fra Oslo. Videre kan du gå til oppslaget om Religion for å finne relaterte artikler. En tilsvarende gravlunds-presentasjon foreligger for Lagård gravlund i Stavanger. Kikk gjerne også hva Sandalsand Global skriver om gravlunder i andre land.