Sandalsand Global >>
Bli med på biltur i Tysvær. Vi er på sporet av Cleng Peerson og Lars Hertervig i Stavanger og Tysvær, eller simpelthen en kultur- og naturreise blant kvekere og furutrær i et distrikt med aktive småbruk.
Bli med på en fabelaktig todagers biltur i Nord-Rogaland, til Tysvær. Vi skal saumfare mye av kommunen på kryss og tvers, på smale landeveier og noen hovedveier. Vi skal oppsøke okkulte fenomener fra jernalderen, moderne industri, tradisjonelt landbruk, handelsvirksomhet og vakker natur.
Den artikkelen du nå leser er en oversiktsartikkel med innlagt kart og kronologisk rekkefølge på opplevelsene. En rekke attraksjoner er mer omfattende beskrevet i spesialartikler. La oss starte med en liten CV.
Korte fakta om Peerson og Hertervig
Ikke alle kjenner de to karene som ble født i hvert sitt århundre i Tysvær. Her er noen korte fakta.
Cleng Peerson først
Cleng Peerson (1783-1865, døpt Klein Pedersen Hesthammer) er den eldste av de to. Han hadde lopper i blodet, dro i tenårene ut i Europa, giftet seg på Finnøy med en mer enn 30 år eldre svensk kvinne, forlot henne og giftet seg mange år seinere med en 26 år yngre svensk kvinne i USA. Cleng Peerson sympatiserte med kvekerne en periode, og dro i 1821 til USA på oppdrag for kvekerne hjemme for å se etter mulig nytt land. Etter tre år vendte han tilbake etter å ha funnet et mulig område ved Ontariosjøen og «solgte inn» ideen og mulighetene i det nye landet.
Kvekerne kjøpte inn sluppen Restauration og den la 4. juli 1825 ut fra Stavanger med 52 mennesker om bord. 20 av dem var fra Tysvær. Cleng møtte dem på kaien i New York og resten er historie. For Norge markerer denne seilasen (Norges «Mayflower») starten på norsk utvandring til USA. Anslagsvis 850.000 fulgte i kjølvannet til de 52. For Cleng var det bare en liten del av et svært omflakkende og hvileløst liv. Les mer.
I jubileumsåret (i 2015 er det 150 år siden han døde) skal vi oppsøke bygda han vokste opp i, det som man har trodd var hans barndomshjem, og to monumenter oppført til hans ære.
Trekk pusten, her er litt om Hertervig også
Lars Hertervig (1830-1902) ble født på Borgøy i Tysvær som den tredje i en søskenflokk på ni. Faren sluttet seg kvekerne midt på 1830-tallet og tok med seg familien til Stavanger der vilkårene for religionsutøvelsen var bedre og kanskje også de økonomiske framtidsutsiktene. Lars kom seg også ut i verden, både til Christiania og Düsseldorf hvor han fikk utdannelse uti malerkunsten. Det var det som var Lars Hertervigs store lidenskap og talent.
Han ble en av landets fremste malere i sin samtid, men også sterkt sinnslidende og fattig. Et tragisk liv på jakt etter lyset kom bare tidvis til uttrykk på et skikkelig materiale. Etter 1867 hadde han kun råd til små akvareller og gouacher på avispapir, tobakkspapir, tapet og innpakningspapir. Flere av hans skisser og malerier kan oppleves i Stavanger kunstmuseum.
Vi skal oppsøke Borgøy, og vi skal til kvekernes gamle forsamlingshus i Tysvær. Vi starter imidlertid bilturen ved Hertervigs bopæler i Stavanger.
Lars Hertervighusene i Stavanger
Vi skal til slutt på vår biltur oppsøke hustuftene til Hertervigs fødested på Borgøy i Tysvær, men vi starter like godt med huset slik det nå står, i Rosenberggata 38.
Her ble det flyttet til i 1837 som så mange andre tilflyttere fra Nordfylket og Ryfylke gjorde det. I Stavanger startet de livet opp på nytt. Et slitsomt liv for de fleste, også Hertervigene. Det var imidlertid ikke det eneste stedet Hertervig bodde i Stavanger.
Her på Sandalsand kan du lese om Hertervighusene i Stavanger i en egen artikkel. Den starter slik:
Kunstmaleren Lars Hertervig levde et omflakkende liv gjennom sine knappe 72 leveår. Vi skal se på noen av de stedene han bodde i Stavanger.
Artikkelen presenterer hele fem bosteder, men bilturen dveler bare kort ved to av dem. De to, i Rosenberggata, er også i dag privatboliger. Vi setter oss snart i bilen og kjører opp bakken til rundkjøringen i Tanke Svilands gate. Der ligger Hertervigs plass, og der står det en statue av maleren med pensel og palett. Den svære karen med fullskjegg er fri fantasi, utført av Stinius Fredriksen og avduket i 1948.
Dette var forspillet. Den som vil bruke mer tid i Stavanger kan oppsøke kvekernes to gravlunder i byen. Lars Hertervigs eget gravsted finner vi på Lagård gravlund, avbildet til venstre. Nå skal vi nordover og over Boknafjorden.
Over Boknafjorden
Vi følger E39 nordover og skal gjennom to undersjøiske tunneler inn i den tidligere Rennesøy kommune.
Når vi kommer opp av den siste tunnelen og kjører utover mot ferjekaien i Mortavika, passerer vi et av landets aller vakreste kulturlandskaper, kloss i sjøkanten og med noen usedvanlig vakre naust.
I land skal vi på ferjekaien i Arsvågen på Vestre Bokn. Tenk at om noen år vil det være opp av en undersjøisk tunnel vi vil komme, etter å ha krysset Norges videste fjord. Etter å ha krysset lyngheiene på Vestre Bokn kjører vi snart over brua til Austre Bokn og kommer så over mot Ognøy i Tysvær kommune. Her ser vi over til Kårstø-anlegget dit vi skal senere på dagen. Vi ser også opp mot Sandvikfjellet som utgjør et fint turområde – men det er en annen tur.
Landhandelen i Slåttevik
Dette er en liten avstikker du bør prioritere, enten du er på gjennomfart eller gjentar vår biltur.
Etter noen få kilometer nordover i Tysvær, svinger vi av fra E39 mot Slåttevik. Her følger vi veien ned mot sjøen. Den gamle landhandelen i Slåttevik er presentert i en egen artikkel. Den starter slik:
Herfra gikk rutebåten. Her var det bank, post, bakeri, meieri og ikke minst landhandel med gjestgiveri. Landhandelen eksisterer enda, og er landets eldste drevet av samme familie.
Vår biltur bringer oss så noen kilometer tilbake langs E39 før vi svinger av til venstre i retning Kårstø. Det er godt skiltet og vi skal helt ned mot sjøen.
Industrianlegget på Kårstø
Et svært industrianlegg er kanskje ikke blant de viktigste turistattraksjonene for en kommune som skal markedsføre seg.
På den annen side er det imponerende dimensjoner over anlegget, og det genererer store inntekter til en kommune som ikke ble født med sølvskje i munnen.
Hva anlegget gjør? Jo, det er et prosesseringsanlegg for behandling av gass og lettolje fra feltene på norsk sokkel. Du kommer selvsagt ikke inn på selve området, men du får en idé om det fra utsiden like fullt. Det er imidlertid ikke derfor vi kom ned hit.
Slettebøsmia
Den som kjører langt nok ned ved Kårstø-anlegget vil få øye på en rødmalt bygning på en høy steinmur i bakken til venstre for veien.
Her er det i grunnen fint å se utover mot sør i tillegg til å kikke litt rundt smia og inn vinduene. Du kommer ikke innenfor uten videre. Smia er del av Karmsund folkemuseum og de skriver litt mer om den.
Kort sagt handler det om Peder Askeland som rundt 1910 hadde lært seg avansert mekanikk i Amerika. Med ny kunnskap satte han i gang med produksjon av trallehjul skodd med jern, her på Slettebø. Museet har tatt vare på flere redskaper knyttet til produksjonsprosessen.
Den som vil, kan herfra kjøre litt videre inn i det gamle hytte- og boligområdet på Kårstø, inn mot Austavika og der omkring. Vi oppsøkte derimot det første av to Cleng Peerson-monumenter.
Cleng Peerson-monumentene
Cleng ble født på Lervik litt lenger vest i Tysvær, men det var på Hesthammer i Falkeidbygda han vokste opp til han mot slutten av tenårene ble grepet av en ubendig utferdstrang.
Kommunen er så stolt av ham at han er beæret med hele to monumenter av typen bautastein. Det var kanskje ikke kommunen, men lokalbefolkningen innad i kommunen som i konkurranse med hverandre kjempet om førsteretten. Nåvel, den ene står der hvor han vokste opp, den andre står ved veien nedenfor Tysværvåg kirke. Den sistnevnte besøkte vi på dag 2 av denne turen, men lar dem begge bli foreviget her.
På internett finnes ingen informasjon om disse minnesteinene, og vi må derfor anta at de har liten lokal verdi lengre, dessverre. Vi merket oss likevel at gresset var slått rundt begge steder. Nåvel, vi må altså søke til gamle papirpamfletter, i dette tilfellet et festskrift fra kommunen i anledning «Utvandrarminnet 1975». Her heter det at bautaen på Hesthammer ble hogd av lokal stein fra Falkeid av Johan Strand. Relieffet er tegnet av Gustav Roesen og støpt av Olaussens Metallstøperi. Den ble avduket 17. mai 1965.
Minnesteinen i Tysværvåg ble avduket 20. juni samme år. Det var Wilhelm Rasmussen som sammen med Ståle Kyllingstad var kunstnerne bak bronserelieffet. Steinen ble hogd i Drammen og navneplaten støpt av Christiania Kunst- og Metallstøperi. Dermed er vi mye klokere.
Enda mer Peerson
Det kan være verdt å merke seg at lokale krefter de siste par årene har arrangert en Cleng Peerson-marsj mellom bygder som sendte folk med sluppen Restauration i 1825. Marsjen ender opp på skolehuset på Hesthammer. Les deg opp på seilasen og skipet.
Her passer det kanskje å vise til videre lesing om Cleng Peerson. Lars Hertervig-lenker er å finne i artikkelen fra Borgøy (se lenger nede på siden). Et standardverk om Peerson synes å være Nils Olav Østrem sin artikkel om «Cleng Peerson – skaparen av den store forteljinga om Amerika» i Ætt og Heim, 1999. Det er samme mann som har skrevet om Cleng Peerson i Norsk biografisk leksikon. Dessuten har vi Alfred Hauges trilogi.
Like nedenfor Cleng Peerson-monumentet i Falkeidbygda går det en liten vei i sørlig retning. Veien er en av de eldste bygdeveiene i Tysvær. Følg den så langt du kan, da ser du det lille skolehuset på høyre hånd.
Skulehuset på Hesthammer
Vi skal tilbake til 1863. Norske kommuner bygget skolehus rundt om i bygd etter bygd. Tysvær fulgte med i tiden og på lovkravene fra Christiania. Vi står nå ved det første skolehuset som ble satt opp i Falkeid skolekrets, og det eldste som står igjen i Tysvær. Dette er et kombibruk ettersom det også ble brukt som forsamlingshus i bygda. Begge deler holdt det gående fram til 1959.
Den gang kunne det gå 10-15 elever her fra de rundt elleve nærmeste gårdene. Skoleåret var ikke langt, 12 uker eller noe mer fra elevene var åtte år til de ble konfirmerte.
Både eksteriør og interiør kjenner vi igjen fra den tidens skolebygg. (Les om et annet gammelt skolehus.) Hvitmalt, halvannen etasje, enkelt innredet med varmeovn inne i selve skolestua. Dagens skolestue på Hesthammer vises fram med benker slik de hadde de før 1939. Ved enden finner vi et kateter og en høy krakk til læreren. Elektrisitet finner vi ikke, ei heller andre lyskilder skal vi tro kildene. Skolegården var veldig liten, et steingjerde ble satt opp i 1883 for å markere grensen.
Skolestua er en del av Karmsund Folkemuseum (Haugalandmuseene). De har lagt ut en artikkel som beskriver skolehusets historie i mer detalj. En informasjonstavle med tekst på norsk og engelsk er dessuten satt opp på veggen utenfor. Den er forsynt med kontaktinformasjon til nytte for de som ønsker å komme inn en tur (Alf Årvik, 52771000/91349875). Den skulle vi gjerne hatt før, for vi måtte nøye oss med å kikke inn vinduene. Det så ut til å være en godt utstyrt og velbevart skolestue.
Sandbekken bygdetun
Enkelte i vårt reisefølge var litt småskeptiske til å legge turen innom Sandbekken, men det var før vi kom dit.
Fra Hesthammer kjører vi nordover og innover i Falkeidbygda på Fv779. Når vi nærmer oss Tysværvåg vil vi møte på de første skiltene med severdighetssymbol som viser oss veien fram mot Sandbekken, først Fv776 og så Fv778. Selve gårdstunet ligger til endes inn en liten gruset sidevei. Her er det nesten umulig å kjøre feil, for vi møter skilt uansett hvor vi kjører i denne delen av Tysvær.
Det ble en svært positiv opplevelse, og et passe stopp for lunsj på denne første hele dagen i Tysvær. Sandbekken bygdetun i Tysvær rommer så mye, og er så spesiell, at stedet er nærmere presentert i en egen artikkel. Den starter slik:
Midt i kommunen finner vi et trivelig gammelt gårdstun i naturskjønne omgivelser. Her står også et par riktige klenodier.
Fra Sandbekken fortsetter vi på Fv778 tar vi mot E39 og nord til Aksdal. Det er forresten mer idyllisk å følge gamleveien langs Fuglavatnet, men vurder skiltingen når du kommer dit. Fra Aksdal svinger vi inn på E134/E39 østover, men tar snart av mot Grinde og Skjoldastraumen på Riksvei 515. (Dette blir litt teknisk, så ha kartet foran deg.)
Bautasteinene i Grinde
Vi skal til «et av de merkeligste fortidsminner vi har fra den hedenske tiden her i Rogaland og på Vestlandet i det hele», som det en gang ble uttalt av en arkeolog.
Like ved R515 i Grinde svinger vi av veien når vi ser skiltet med severdighetssymbol og parkerer. På en gresslette over en liten bro ser vi dem. Det er som om Obelix har hatt en kastekonkurranse her, eller at de gamle druidene fra Stonehenge har kommet over en tur. Vi snakker nemlig om sju bautasteiner som står på geledd.
De står som i en vinkel og ble første gang registrert i 1919. Den gang stod bare en av steinene oppreist, mens de andre seks var tatt ned og brukt som byggemateriale i broer. I 1952 ble de samlet og gjenreist slik man tror de en gang stod. Høyden er 1,8-5,5 meter, og bredden er 0,5-1,5 meter. De smalner mot toppen og er kuttet på skrå øverst. Tidsangivelse er vanskeligere, men det synes som at eldre jernalder (fra ca. 500 e. Kr) er beste estimat.
Bautasteinane i Grinde går lokalt under navnet Resasteinane eller Sversteinane. Les mer om dem på VisitHaugesund og i kommunens faktaark. På gården Erland i Skjoldastraumen finnes også en samling med sju steiner, men dit dro ikke vi.
Kvekerhuset og kvekerkirkegården på Stakland
Noen kilometer videre på Riksvei 515 kommer vi til et unikt sted. Her bør du gjøre et stopp.
Er du god med planlegging, kan det være at du kommer deg innenfor døren. Også denne attraksjonen langs veien er omtalt i en spesialartikkel: Kvekerhuset på Stakland i Tysvær. Den starter slik:
Bli med til det eneste kvekerforsamlingshuset i Norden som er bevart i sin opprinnelige stand, på samme sted, og fremdeles er i bruk. Det ble innviet i 1867 og brukes nå til samlinger om sommeren.
Skjoldastraumen
Den helgen vi ankom var det den årlige Slusedagen. Dessverre hadde vi så mye annet på programmet at vi kom etter at det var avsluttet.
Dermed gikk vi glipp av MC-klubben Hogg sin kortesje, trekkspillklubben, tale for dagen, minikonsert og sjørøvere. Grunnen til at vi egentlig kom, var at her finner vi landets eneste saltvannsluse fremdeles i aktiv bruk. Les artikkelen fra kommunen. Etter hva jeg forstår er imidlertid aktiviteten i slusen fra 1908 begrenset til åpning og lukking på Slusedagen.
Det var også noe annet her som fenget interessen, en liten overraskelse rett ved slusemaskineriet. Denne bronseskulpturen er omtalt i en spesialartikkel som innledes slik:
Vi kjenner alle «Per Spelmann», han som kun hadde en eneste ku. Bli kjent med han som skrev den, den omreisende felespilleren Petter Strømsing.
Les om Romanimusikanten fra Skjoldastraumen.
Aksdal sentrum
Det er nok slik for mange at Aksdal sentrum ikke er beheftet med snubletråder i form av attraksjoner. Det er stedet vi kjører gjennom.
Lokalbefolkningen vil derimot kunne finne et handlesenter og de vil tilbringe sine siste år på sykehjemmet.
La det likevel være sagt at man på biblioteket vil finne en utstilling om Reisen til Amerika. Videre vil man i sentrum kunne finne en skulptur av Lars Hertervig. Den og alt annet gikk oss hus forbi da vi seint på denne første dagen kjørte gjennom Aksdal på vei til vår overnatting inne i byen. Overnatting er det nemlig skralt med i Tysvær kommune om man da ikke har telt eller campingvogn.
Haugesund
Sildabyen er en trivelig by, og har vært det i mange herrens år.
Her på Sandalsand er Haugesund omtalt i flere artikler.
Vi fant overnatting på byens beste og i vårt tilfelle billigste hotell (Maritim). Middag ble fortært på byens beste restaurant, Lothes. Forsommeren var kald langs Smedasundet, men det var liv på utestedene lell.
Borgøy
Det var her vi i praksis skulle tilbringe hele dag 2 på turen.
Dersom du klikker deg inn på kartet under, vil du se at vi valgte noen veier inn og ut som kanskje ikke er førstevalgene om man vil direkte fra A til B. På den annen side er natur- og kulturlandskapet her i Tysvær vakkert, også på en soldag. For å si det slik. Vi stoppet blant annet opp på Cleng Peerson-monumentet ved Tysværvåg kirke, men det har vi allerede omtalt ovenfor. Videre la vi veien om Hervik.
I alle tilfelle, Borgøy er så spennende og gir så mange opplevelser at omtalen er lagt ut i en egen artikkel, Borgøy i Tysvær. Den innledes slik:
Nord i Rogaland finner vi et forrevent landskap med fjorder, holmer og øyer. Det er svært kupert og stedvis lite tilgjengelig. Her ligger Borgøy, øya som er uløselig forbundet med livet til Lars Hertervig, en av nasjonalromantikkens aller største kunstmalere.
Finn fram til Tysvær (kart)
Det skal ikke alltid være lett å legge opp en kjørerute mellom så mange severdigheter. Tysvær har nemlig en del å ta av, og enda er det mange flere – ikke minst fotturer. Som beskrevet i teksten over ble det lagt opp som en todagers-tur, og det ble det.
Kjøreruten framgår av kartet under. Merk at du kan åpne det i ny fane, vise/skjule ruter og dager for lettere å finne fram, samt klikke på markørene for noen stikkord om attraksjonen.
Les mer
Helgeturen over to dager består av denne hovedartikkelen og flere spesialartikler. De første fire knyttes til kvekere og Lars Hertervig i Stavanger og Tysvær.
- Hertervighusene i Stavanger
- Kvekernes gravlunder i Stavanger
- Kvekerhuset på Stakland i Tysvær
- Borgøy i Tysvær
De tre neste handler om andre kulturelle attraksjoner i Tysvær.
Har du da gått glipp av noe? Slå opp alle artikler fra Tysvær og fra Stavanger.
