Biltur på fylkesveier mellom Rogaland og Agder

Vi skal på biltur på fylkesveier mellom Rogaland og Agder. Vi kan kjøre europaveier langs kysten, men også fylkesveiene i innlandet. Dette er beretningen om en ferd fra Helleland til Lillesand, og hva vi kan oppleve på en strekning på drøye 200 kilometer. 

En oversikt

Fylkesvei 42 går i innlandet mellom byene Egersund i Rogaland og Arendal i Agder. Strekningen kan også kjøres på E39 og E18 langs kysten, og det er nok den de aller fleste tar. I kilometer og i tid er ikke forskjellen særlig stor.

Mitt anliggende var derimot litt annerledes. Jeg skulle fra Stavanger til Lillesand vest for Arendal. Europaveiene har jeg kjørt før, og kom til å ta på returen på dem for variasjonens skyld. Den ferd du nå skal få lese om gjelder strekningen mellom Helleland i Eigersund kommune og Lillesand. Det er fylkesvei 42 vi da tar (avkjørsel fra E39) fra Helleland. Turen går over fjellet til Sirdal, videre gjennom kommunene Kvinesdal, Hægebostad og Lyngdal, til kommunen med dobbeltnavnet Evje og Hornnes. Her forlater min reiserute Fv42 og tar videre på mindre veier gjennom Iveland, Vennesla og Birkenes før ankomst i Lillesand. Nonstop kjøring for min reiserute er estimert av Google til 213 km og 3:15 timer.

Jeg har valgt å dele beskrivelsen av ferden på fylkesveier mellom Rogaland og Agder opp i tre etapper, og tar med severdigheter og mulige stopp underveis. 

• Helleland til Tonstad (Fv 42) (fire mil)
• Tonstad til Evje (her forlater vi Fv42) (ti mil)
• Evje til Lillesand (sju mil)

Etappe 1: Helleland til Tonstad

Fra Helleland til fylkesgrensen

Helleland kirke kan godt tjene som utgangspunkt for denne ferden (eller endepunkt om du kommer motsatt vei). Den er et par kilometer fra der vi tar av fra E39. Kirken i seg selv er ikke noe spesielt, det er en hvitmalt langkirke fra 1832. Derimot er der en rad med graver på baksiden som bør påkalle interessen til krigshistorisk interesserte.

Vi husker alle Rjukanaksjonen(e) under andre verdenskrig. De norske sabotørene var bare et av flere forsøk på å sette tyskernes tungtvannproduksjon ut av spill. Aller først var det britenes Operation Freshman som mislyktes noe aldeles katastrofalt. To trekkfly lettet 19. november 1942 fra en base i Skottland med hvert sitt glidefly fulle av soldater på slep. De kom inn over Norge og begge glidefly krasjet, det ene trekkflyet også. Det sørligste kom inn over Helleland og der gikk glideflyet rett i en fjellvegg, og trekkflyet i en annen. Sju av de omkomne er begravd her på Helleland, og man vil finne gravene på rekke og rad. 

De overlevende ble ført til Egersund og led en annen ublid skjebne.

LES MER: Henrettelsene ved Bakkebø

Helleland sentrum har en gammel stasjonsbygning, for Sørlandsbanen går forbi her. Videre finner vi en av de riktig flotte gamle steinbroene i Rogaland, rett ved hovedveien. Svalestad bro fra 1842 med sine tre spenn fortjener et stopp. Når vi så kjører av innover Fv42 kommer vi etter hvert også til det som kanskje er det fremste klenodium blant Rogalands 1800-tallsbroer, Terland klopp over Gyaåna. Denne er bygget som en steinhellerbro og har hele 21 lysåpninger, hver med en heller på toppen. 

LES MER: Gamle steinbroer i Rogaland (3)

LES MER: Eigersund kommune (alle artikler)

Fra fylkesgrensen til Tonstad

Vi er med dette kommet inn i den langstrakte Gyadalen. Det må ha vært ferdsel mellom Rogaland og Agder her i århundrer. Et gammelt hytteområde er det også, på hver side av fylkesgrensen. Når vi kommer langt nok fram, og rett før høydeoppholdet vårt begynner å tape seg, når vi det gamle Bjørnestad skisenter. Jeg husker at mange dro til denne alpinbakken før i tiden, fra Nord-Jæren. Anlegget reklamerer nå med at det har T-krok, flomlys og snøkanon – så det står fremdeles til liv i snørike vintre. 

Vi er nå kommet inn i Sirdal kommune. Det er en langstrakt kommune i sånn omtrentlig nord-sør retning, der vestsiden utgjør fylkesgrensen mot Rogaland. De relativt få fastboende (knappe 1800) bor mest i sørlige deler, og da særlig i nærheten av kommunesenteret Tonstad. Mange mil nordover dalen, i Øvre Sirdal, har det gjennom tiår blitt utviklet et av landets største hytteområder. Totalt har kommunen godt over 4000 hytter. Turistnæringen er av denne grunn temmelig viktig for Sirdal, men det er også en av landets rike kraftkommuner. Sira-Kvina kraftselskap produserer 5 % av all elektrisk kraft i Norge og har sin administrasjon på Tonstad. 

Da er det greit å få et lite blikk inn i krafthistorien. Vår bilvei fører oss til en parkeringsplass som er lagt opp ved Finsådammen like over Tonstad sentrum. Her ble det ved forrige århundreskifte bygget en demning i bratthenget. Hogget naturstein ble stablet og kilt i en svak bue. Akkurat her er det temmelig trangt og fossen går så det spruter. Et informasjonsskilt og en rasteplass er satt opp. Dette er et godt sted å stoppe opp noen minutter. Vår ferd på fylkesveier mellom Rogaland og Agder fører oss videre.

Tonstad sentrum

Deretter er det ikke mange minuttene ned til Tonstad sentrum. Kommunesenteret ligger på flatene der elva Sira renner ut i det langstrakte Sirdalsvatnet. Her finner vi litt av hvert selvsagt, som det gjerne gjør på slike steder. Noen vil kanskje være interessert i butikker, andre i kirken. Selv syntes jeg monumentet over vannkraftproduksjonen ved siden av rådhuset, var særdeles interessant og vellykket. 

LES MER: Sirdal kommune (alle artikler)

Etappe 2: Tonstad til Evje

På tvers av kommunene Kvinesdal, Hægebostad og Lyngdal

Vår første etappe var på fylkesveier mellom Rogaland og Agder var på 42 km, fra Helleland kirke til Tonstad. Neste etappe tar oss ca. 100 km til Evje sentrum. Tonstad ligger ved øvre enden av Sirdalsvatnet, en lang og smal innsjø på 27 km. Vi skal følge vannet et godt stykke sørover, før vi omtrent ved Haughom dreier østover og inn i landet. Det skal sommerstid være mulig med båttur mellom disse to stedene, og faktisk gikk det rutetrafikk langs vatnet i gamle dager. 

Vi kommer snart inn i Kvinesdal kommune, som er omtrent like lang og smal som Sirdal – bare det at den starter ved kysten og går langt opp på heia. Kommunen har nesten 6000 innbyggere, men det er mest i sør. 

Krågeland feriesenter ligger litt inn på heia når vi har forlatt Sirdalsvatnet. De framstiller seg å være midt i verden, men nettsidene er nok litt gamle. Ikke desto mindre virker dette som å være et sted for en aldri så liten aktivitetsferie. 

Hægebostad

Kvinlog er lite tettsted, eller i det minste et veikryss. Her kommer det bilvei opp fra kysten og fortsetter nordover til det nedlagte gruvesamfunnet Knaben. Nå er det et ganske populært hytteområde både for rogalendinger og egder. Vår vei krysser imidlertid kommunen på tvers, og i det vi kommer inn i neste hytteområde på Haddelandsheia, er vi i en ny kommune. Den heter Hægebostad.

Eiken har ikke et like definert sentrum som Kvinlog, og innbyr da ikke til et stopp. Unntaket kan være korskirken fra 1817. Hægebostad kommunen har om lag 1800 innbyggere. Deretter krysser vi nok en kommune, nemlig Lyngdal. Kommunens innbyggertall er 8600, mens også her er de flest i sørlige deler, ved kysten. Vi er nå i et stykke innland som det ikke er så mye å si om. Jeg fant få severdigheter, men mye skog.

LES MER:

• Kvinesdal kommune (alle artikler)
• Hægebostad kommune (alle artikler)
• Lyngdal kommune (alle artikler)

Hornnes og Fennefoss

Dette betyr at framstillingen av bilferden hopper fort fram til Evje og Hornnes kommune. Her er det mye å oppleve, og mange velger å tilbringe hele sommerferier i området. Innbyggertallet er litt over 3600. Elva som renner gjennom kommunen heter Otra, er landets åttende lengste, og renner ut i havet i Kristiansand. 

Sentrene i kommunen med det kompromissfylte dobbeltnavnet, ligger strategisk til. I tillegg til den fylkesvei vi følger, nummer 42, kommer riksvei 9 opp fra Kristiansand og fortsetter nordover inn i Setesdal. Evje ligger helt sør i Setesdal, og en gang var stedet en stasjon på Setesdalsbanen. Den går fortsatt som en museumsjernbane om sommeren, men over en kort strekning mye lengre sør (Vennesla). Det viktigste trekkplasteret er Mineralparken på Hornnes. Jeg var her for veldig mange år siden og ble imponert. I dag er det et opplevelses- og aktivitetsområde inne og ute av dimensjoner, med utall av tilbud. 

Jeg var på tur og så ikke syn på å engasjere meg i det. Derimot tok jeg nordover et stykke og svingte av hovedveien (Fv42) mot det het Evje Geomuseum, nå Evje og Hornnes museum Fennefoss. Det ligger på andre siden av elva fra Evje sentrum, og er et bygdemuseum med blant annet Setesdals eldste apotek, en skolestue og en stor samling mineraler. Gården Fennefoss var tidlig på 1800-tallet et hovedsete for Haugianerne i dalen. For dem som har tid, er der en merket løype som går opp dalen bak gården. Legg også merke til maleriet øverst i fjellveggen bak museet. Rundt om på tunet står det flere uthus som er flyttet fra andre deler av distriktet – det blir som et lite folkemuseum. Dette var et trivelig sted, selv om ikke museet var åpent. 

Evje sentrum

Evje sentrum ble bygget opp omkring utvinning av mineraler og plasseringen av jernbanestasjonen. Det ligger både på fylkesvei 42 og Riksvei 9. Den førstnevnte går østover til Arendal, mens den sistnevnte går nordover Setesdalen. Jeg skulle her bryte av fra Fv42 og over på andre fylkesveier. Imidlertid tok jeg en sveip innom sentrum og returnerte sørover for det som blir siste etappe i denne beskrivelsen. Evje sentrum er langstrakt, ikke uten en viss sjarm, der er en rekke butikker, og tydeligvis ganske mye aktivitet. Jeg var imidlertid ikke i shoppingmodus, og gjorde noe helt annet. Jeg dro ned til elva. 

Ved bredden av Otra, på motsatt side av Fennefoss gård, finner vi et gravfelt fra jernalderen med flere hauger. En av haugene, Kongshaugen, står til navnet. Ellers merker man seg steinsettingen ved siden av og kopien av den såkalte Galtelandsteinen (Evjesteinen). Originalen fra ca. 1016 er bevart hos Universitetet i Oslo, men en kopi av steinen med runeinnskrifter er satt opp her. 

Like bortenfor finner vi slagghaugene etter Evje Nikkelverk. Disse indikerer for så vidt noe av årsaken til at man er så opptatt av geologi og mineraler i Evje og Hornnes. Dette distriktet, og i nabokommunen Iveland, var der på 1800- og langt inn på 1900-tallet aktiv utvinning av mineraler, særlig kobber og nikkel. Opp av de flere hundre meter dype gruvene på Flåt, ble nikkelmalmen fraktet ned til smelteverket på Evje. Driften varte av og på mellom 1873 og 1946. Da jernbanen fra Kristiansand til Byglandsfjord kom hit til Evje i 1896, fikk eksporten en ny giv. Luftforurensningen var imidlertid enorm. Svovelrøyken drepte det som var av vegetasjon i området. 

Evjemoen

Mange vil ha hatt sitt virke eller rekruttskole på Evjemoen gjennom nesten hundre år. Akkurat den aktiviteten er borte, men et museum består. Litt sør for sentrum finner vi Evjemoen forsvarsmuseum. 

LES MER: Evje og Hornnes kommune (alle artikler)

Etappe 3: Evje til Lillesand

Denne etappen på fylkesveier mellom Rogaland og Agder går mellom Evje og Lillesand og er ikke mer enn 70 km lang, eller en drøy time om vi vil. Det ville ikke jeg, og det vil neppe du heller. La oss se hva som frister av stopp underveis.

Gjennom Evje og Hornnes, og videre til Iveland og Vennesla

Fra Evje kjører vi sørover Riksvei 9 langs Otra. Ved Hornesund bru krysser vi elva og kommer inn på Fylkesvei 403. Da er vi også kommet inn i Iveland kommune. De 1300 innbyggerne har valgt å stå for seg selv enda noen år. Kommunen hadde for øvrig 1100 innbyggere da den ble opprettet i 1886, og det forventes en befolkningsvekst på et par hundre over de neste 20 år. Sett fra bilveien framstår kommunen som spredtbygd med mye skog. I kommunesenteret Birketveit som har kommunens ungdomsskole, finner vi også Iveland kirke. 

Vi holder oss til Fv403 inntil den møter Fv405, og da er vi kommet inn i Vennesla kommune. De nesten 15000 innbyggerne holder seg sør for der vi kjører, og antallet skyldes nok mest nærheten til Kristiansand – naboen i sør. For det er ikke store stykket vi får oppleve kommunen på. På under en mil har Fv403 blitt til Fv405, og ved stedet med det eiendommelige navnet Samkom svinger vi inn på Fv3762 (tidligere Fv70). Etter ytterligere noen kilometer er vi plutselig i Birkenes kommune.

Ved Samkom passerer vi under Rugånes (Samkom) viadukt etter Setesdalsbanen og senere også Sørlandsbanen. Den ble åpnet i 1938 med kong Haakon til stede. Vi kunne fortsatt noen få kilometer lengre sør. Der ligger Grovane hvor Setesdalsbanen i dag starter sin museumsferd om sommeren.

LES MER: Iveland kommune (alle artikler)

LES MER: Vennesla kommune (alle artikler)

Birkenes kommune

Den fylkeskommunale overtakelsen av fylkesveier, og kanskje også i kombinasjon med endringer i fylkesinndelingen, har gjort at noen veier har endret numre. Vi følger altså Fv3762 i mellomste delen av Agder. Den går fra Samkom og østover til Trongedal. Der svinger vi sør på Fv3750 og følger den inn mot senteret i Birkenes kommune. Det heter selvsagt Birkeland. Siste del av strekningen går på Rv41. Det skal ikke være lett. 

Uansett, underveis passerer vi en obligatorisk severdighet. Det er Mollestadeika. Dette treet har passert 1000 år i elde, er landets tredje videste og vel verdt et besøk. Dernest er det ikke lange veien inn til Birkeland sentrum. Her må vi gjøre et stopp, for det er et trivelig lite sentrum. 

I 1896 åpnet enda en av landets svært mange jernbaner. Denne gikk mellom Lillesand og Flaksvann. Denne Agders første jernbane, ble bygget på tre år og ble i hovedsak anlagt for å transportere tømmer ned til kysten. Med tømmeret fulgte annet gods så vel som passasjerer. Det var imidlertid dårlig økonomi i driften, og banen ble endelig nedlagt i 1953. Birkeland stasjon var den nest siste på linjen, og her finner vi en kopi av et lokomotiv med tømmervogn, der hvor selve sporet gikk. Selve stasjonen er forsvunnet med årene. Bortenfor kopien finner vi en park med monument over falne fra krigen og en stilig, modernistisk utformet scene. 

Navnet Birk

Den som kjører litt rundt i Agder, men også Rogaland, vil finne at stedsnavn som Birkeland er veldig vanlige. Her heter kommunen også Birkenes. Ordet «birk» kommer naturligvis av den danske skrivemåten for «bjørk». Det er altså treslaget bjørk som har gitt navn til svært mange steder i disse fylkene. Årsaken må selvsagt søkes i det dominerende treslaget på disse kanter av landet. På den annen side er det også rett mye granskog å spore når vi kjører i indre Agder. Det blir nesten, men bare nesten, som å kjøre på Østlandet. 

LES MER: Mollestadeika i Birkenes

LES MER: Birkenes kommune (alle artikler)

Inn i Lillesand kommune og målet for turen

Vi skal uansett avrunde denne bilturen med å følge Fv402 fra Birkeland i Birkenes og nesten helt ned til sentrum av Lillesand kommune. Når vi kommer til Vestre Moland kirke er vi kommet så sentrumsnært at vi heller følger skiltingen til sentrum enn veinummeret. Likevel, det er Fv3670 som fører oss ned i sjøkanten. 

Jeg fant i grunnen lite inspirasjon til å gjøre noen stopp underveis fra Birkeland til Lillesand. Det store unntaket er nevnte kirke, men da jeg hadde noen dager i Lillesand, var det en annen dag jeg oppsøkte kirken. Og dessuten kan du lese om min byvandring i Lillesand, og enda mer, i andre artikler. Denne bilturen er dermed over. 

LES MER: Vestre Moland kirke er en av landets eldste

LES MER: Lillesand kommune (alle artikler)

Sluttord

Det handler om å velge alternative veier når man skal transportere seg fra a til å. Mitt valg på denne ferd på fylkesveier mellom Rogaland og Agder var ikke nødvendigvis bedre eller raskere enn å ta E39 og E18 langs kysten, men det ga andre opplevelser. Videre må jeg legge til at mitt formål med turen var å bruke den som transportetappe. Målet var å tilbringe tid i Lillesand og Kristiansand til å se meg om. Det vil du lese om i andre artikler. Det betyr at severdigheter underveis ble litt kursorisk behandlet, og noen opplevelser helt utelatt. Men sånn er livet. 

Dette var en høsttur i 2019 på en grå og regntung dag. Like fullt en høyst opplevelsesrik dag på bilveiene gjennom Agder. Jeg hadde lenge følt at det var lite jeg hadde av inntrykk fra denne delen av landet, så jeg fikk et godt påfyll. Google anslo 3:15 timer til å kjøre denne ruten. Jeg brukte 4:30 timer fra Helleland til Lillesand.

Finn fram (kart)

Kartet under viser den beskrevne reiseruten på fylkesveier mellom Rogaland og Agder. Zoom inn og ut som du ønsker, og klikk på markørene for eventuelt mer informasjon.

Les mer

Se alle Sandalsands artikler fra omtalte kommuner: Birkenes, Eigersund, Evje og Hornnes, Hægebostad, Iveland, Kvinesdal, Lillesand, Lyngdal, Sirdal og Vennesla. (Flere oppslag har kun denne artikkelen og bilder, foreløpig. Vi får se hva som kommer i årene framover.) Se også hovedoppslagene fra fylkene Agder og Rogaland for mange flere artikler.

Dette er en artikkel i serien om Bilturer i Norge. Merk at fylkesveier mellom Rogaland og Agder finner vi også lengre nord enn den omtalte. Sjekk artikkelen som introduserer dem.