Bygårdene i Vadsø

De gamle bygårdene i Vadsø er tre i tallet. De minner oss om en forgangen tid. Det er rent ut sagt imponerende at de har overlevd. To er fra midten av 1800-tallet – en norsk kjøpmannsgård og et kvensk gårdsanlegg. Den tredje er en hundreårig sveitservilla med gårdsanlegg i fjæresteinene.

Esbensengården

Esbensengården er et hvitmalte bygg kloss til E75, i Ytrebyen på østsiden av sentrum. Det ble ført opp i 1848-49 av handelsmann Rasmus Galberg Esbensen. Bolighuset er typisk norsk empirestil fra den tid, selv om tømmeret er sibirsk lerk. Handelsgården hadde i tillegg et kaianlegg med fire store pakkhus og en butikk. Nær huset hadde de en innhegning for reinsdyr og på nordsiden en hage med lysthus. Det var velstående folk.

Alle andre bygninger utenom hovedhuset er forsvunnet gjennom årene, nedbrent for det meste. På 1980-tallet ble huset omgjort til museum og rehabilitert.

Tuomainengården

Tuomainengården ligger nær ved og har en ganske annen historie. Den representerer de som innvandret fra Finland og Tornedalen i Sverige på 1800-tallet og i Norge ble kalt kvener. Vadsø ble et senter for den kvenske innvandringen, og det var i denne delen av byen, Ytrebyen, de bosatte seg.

Hovedhuset ble ført opp i 1851 av Johan Petter Vinikka og bar hans navn i starten. I 1918 ble huset kjøpt av ekteparet Tuomainen som kom til å drive regulær bondegård på stedet. På 1980-tallet ble gården testamentert til kommunen.

Gården består i dag av våningshus som opprinnelig var av typen kombinert bolig og fjøs (adskilt av en mellomgang), en badstu som fremdeles er i aktiv bruk, og en bygning med bakerovn, også den i bruk.

Bietilægården

Bietilægården ligger på østsiden av sentrum, nær E75 også den, i det som kalles Indrebyen. Bydelen ble tidligere benevnt Indre kvenby og indikerer at her var det kvenske innvandrere som etablerte seg. Denne gården består av bolighus, tre fjøs, kaianlegg med nothjell og slipp for båttopptrekk.

Det var i 1879 at familien Bietilæ fikk tomt og bygde en tømmerkoie og fjøs. Etter som årene gikk og økonomien bedret seg, og antallet barn økte, ble det i 1910 omlag ført opp et sveitserhus med fire leiligheter. Et tilbygg knytter våningshuset til fjøset, omtrent slik som i Tuomainengården.

Gårdsanlegget er unikt for Varangerområdet og ble fredet i 1990. Gården er i dag del av Varanger museum, men holder ikke åpent for besøk noen del av året.

Avslutning

Jeg var på gjennomreise og hadde håpet å få med meg de to førstnevnte gamle bygårdene i Vadsø – i det som blir kalt Ytrebyen. Dessverre var de begge stengt for sesongen og det ble til at jeg måtte beskue dem utendørs. Bietilægården var jeg ikke nok oppmerksom på og kjørte forbi uten å være klar over hvilken klenodium det er.

Følgelig er denne artikkelen ikke så fyllestgjørende som den kunne ha blitt.

Praktisk

Kartet viser strekningen fra Esbensengården til Bietilægården. Tuomainengården ligger til kvartalet bakenfor til høyre (øst) for Esbensengården, men er ikke vist på kartet. Der er parkering i gaten. 

Varanger museum eies av kommunene Sør-Varanger, Vadsø og Vardø, og forvalter ca. 60 kulturhistoriske eiendommer. Nevnte tre gårder er blant dem. Museet har gode og informative nettsider. Bruk dem til å finne åpningstider, slik at du kan planlegge besøket. Les også hva Nordnorge.com skriver.

Finn andre artikler på Sandalsand fra Vadsø.