Byvandring i Lillesand

Vi skal på byvandring i Lillesand. Det er en av de trivelige småbyene langs sørlandskysten som har bevart mye av sitt preg fra 1700- og 1800-tallet. Den bobler over av ferie- og fritidsgjester i sommermånedene, slumrer litt hen ellers i året, men er fin å besøke uansett årstid.

Bakgrunn

Allerede på 1600-tallet vokste Lillesand fram som havneby og lasteplass for tømmereksport. Stedet fikk handelsrettigheter i 1688, status som ladested 1830, og ble opprettet som bykommune ved formannskapslovene i 1837. Byens storhetstid var i siste halvdel av 1800-tallet, da vind i hvite seil fremdeles var det som brakte skuter framover og penger i kistebunnene. Med dampbåtenes inntog ble det stagnasjon i Lillesand, som i flere andre småbyer langs kysten.

Dagens drøye 11 000 innbyggere har større boltreplass enn akkurat byen, for kommunen favner flere gamle uthavner mot vest, før grensen til Kristiansand. I øst grenser Lillesand til Grimstad, og mot nord er det Birkenes som er nærmeste nabo. Gamle dagers næringsliv med skipsbygging, handel og sjøfart, har i vår tid blitt erstattet av andre næringer – og ikke minst er turistindustrien av stor betydning. 

Lillesand er av nasjonal betydning

Riksantikvaren mener det er i nasjonal interesse å sikre bevaringen av de sentrale delene av sentrum.

Lillesand sentrum fremstår i dag som et dokument over seilskutetiden, med intakt 1800-talls bebyggelse og bymiljø som vitner om byens historie. Sentrum er preget av kulturminner og sammenhengende kulturmiljøer og har et mangfold av kvaliteter. Kvaliteter som bør være premissleverandører i den videre sentrumsutviklingen. (Riksantikvaren)

Riksantikvaren skriver videre:

«Lillesand fremstår som et eksempel på 1800-tallsbyen hvor de historiske og sosiale skillelinjene fremdeles er godt lesbare i bebyggelsens organisering og utforming. Der hvor det tidligere lå skipsverft og reparasjonsvirksomheter, ligger det i dag åpne arealer langs havna. På baksiden av disse ligger Strandgata i en buet linje som følger sjøkanten. På oversiden av Strandveien bygde så rederne og velstående kjøpmenn sine hus. Langs Østregate og Vestregate ligger mellomstore og mindre hus der kjøpmenn og håndverkere holdt til.

I utkanten av sentrum og mot Kokkenes og Odden finner vi så boliger for sjøfolk, håndverkere og arbeidere. Stadig flere av byens karakteristiske forhager erstattes med garasjer og biloppstillingsplasser. Fortetting av åpne rom og hager utvisker strukturen og svekker uttrykket og opplevelsen av det historiske bygningsmiljøet.»

Opplevelser på byvandring i Lillesand

Denne artikkelen skal handle om de visuelle inntrykk vi kan gjøre oss når vi er på byvandring i Lillesand, en vandretur i sentrumsgatene. Her er det rikelig med gammel bygningshistorikk, men også skulpturell utsmykning som påkaller oppmerksomheten. I seg selv tar det ikke mange timene å få et overordnet inntrykk av byen, men det er før man eventuelt trår inn bak fasadene og leser seg opp på historikken til i alle fall noen av bygningene langs vandreruten. 

Vandreruten følger Strandgata fra ende til annen, for så å bevege seg inn i kvartalene ovenfor. Dessuten vil de fleste sikkert vite å nyte godt av alle vannhull og spisesteder i byen, og da i særdeleshet langs den samme Strandgate. 

Langs Strandgata fra jernbanestasjonen til Havnetomta

Vi kan begynne ved resten av den gamle jernbanestasjonen. Lillesand-Flaksvandbanen åpnet i 1896 og var i drift fram til 1953. Den viktigste årsaken til at det kom en jernbane her, var tømmereksport fra innlandet. Nede ved havna ble det ført opp et rekke bygninger, men det som står igjen er selve stasjonsbygget i sveitserstil. Jernbanegata opp fra sentrum følger den gamle sportraseen.

Når vi går bort til torget, eller parkeringsplassen ved gjestehavna, merker vi oss først Hotel Norge. Det ble bygget som garveri i 1838, men konverterte til hotelldrift på 1870-tallet. De opprinnelige to bygningene ble bygd sammen, og det er med årene blitt flere ombygginger og utvidelser. Senere restaureringer har forsøkt å føre deler av bygningen tilbake til gammel sveitserstil, og salongene framstår i dag som svært innbydende. Hotel Norge er et av landets mest spennende overnattingssteder. 

Bygningen ved siden av kalles Skrivergården. Den er fredet, ble bygget i 1810 i Louis Seize-stil og fungerte som bolig for sorenskriveren fra 1852 til 1916. 

Ute på kaia, eller rettere sagt parkeringsplassen som Lillesands tusenårssted Havnetomta brukes som, finner vi et monument. Lofthusmonumentet er til minne om bondeføreren Kristian Lofthus som sto i spissen for et folkelig opprør mot øvrigheten. For det måtte han bøte med livet. 

Langs Strandgata fra Havnetomta til Rådhuset

Vi fortsetter innover Strandgata og stopper opp ved Ole Olsen-bygget. Det ble bygget allerede i 1762 av en av byens fremste kjøpmenn, trelasthandler Thomas Steenersen. Det fortelles at bondelederen Kristian Lofthus ble arrestert her i 1887. En del endringer har bygget hatt opp gjennom årene, men fasaden skal være bevart. 

Her finner vi også Emil Knudsens plass med moderne skulpturer. De gjør seg godt som kontrast til dette gamle trehusmiljøet. 

Vi passerer Vestregate og kommer fram til eiendommen som bare heter Strandgate 15 på venstre hånd, og Strandgate 17 ved siden av. Sistnevnte kalles også Grand Hotel. Det var bare hotell 1924-31, for ellers har det gjennom årene vært bolighus for kjøpmenn, redere og tollbetjent. På motsatt side, sjøsiden, finner vi Lillesand Tollbu og Strandgata 16 (Harald Fjelldals kolonial). Alle disse bygningene stammer fra 1700- og 1800-tallet og ble brukt til handelsvirksomhet. Tollboden fra 1730-tallet er fredet. 

Vi kommer så fram til den staselige bygningen som kalles Rådhuset. Det er fredet og brant i 1976. Gjenoppbyggingen var så vellykket at bygningen fikk Europa Nostra-prisen for god restaurering. Her finner vi flere kunstverk, av det historiske slaget. 

Langs Strandgata fra Rådhuset til Kokkenes

Ved siden av ligger Carl Knudsen-gården fra 1827, også den fredet. Det som også kalles Nuperellehuset huser i dag Lillesand by- og sjøfartsmuseum. 

Vi følger fremdeles Strandgata og passerer først Sandra Svendsens hus. Det regnes som Lillesands eldste hus og er fra 1724. Navnet kommer av en dame som bodde her 200 år senere, og i store deler av 1900-tallet. Neste bygning er mer et bygningskompleks rundt en bakgård, og er opprinnelig fra 1836. S.N. Hansens hus kalles det.

Litt lengre framme, på sjøsiden, ligger det området nedenfor Kokkenes som kalles Verftene. Åtte verft produserte i de tre siste tiårene av 1800-tallet hele 50 seilskip av tre. Det var før i tiden, for nå er det åpent lende og det vi aller mest legger merke til er det sjarmerende lille styrehuset som fungerer som bokbytte-bu. Styrehusbiblioteket kalles det. Lengre ut er det ikke så mye vits i å gå. Unntaket er for de som har bobil, for her er der oppstillingsplasser for dem. I skråningen oppover er der flere hvitmalte hus. Mange av dem er fra slutten av 1800-tallet og tilhørte de som arbeidet på verftene.  

Opp til kirken og videre inn bak bebyggelsen langs Strandgata

Vi kan svinge oss litt rundt i gatene, eller gå tilbake til S.N Hansens hus og følge gateløpet av samme navn opp til kirken. Lillesand kirke ligger der den bare må ligge. Majestetisk og flott oppe på høyden. Den ses fra store deler av byen, og utsikten over byen er upåklagelig. Kirken ble bygget så sent som i 1889. Før det fungerte Vestre Moland kirke også for menighetsbarn i sentrum – noe den hadde gjort i hundrevis av år. 

Legg merke til de sjarmerende bolighusene like bak kirken. Vi går ned mot Strandgata igjen langs Nygårdsgata og passerer nr 16, et lite hus i empirestil fra 1835 omtrent. På andre siden av veien, litt lengre nede ser vi den (for tiden slitte) gamle Tingsalen. Den er fra omtrent samme tid og var en periode rettslokale. 

Herfra skal vi egentlig bare på tvers i øvre del av sentrumsbebyggelsen, men det lar seg ikke gjøre så vi runder Rådhuset og går opp Østregate. Oppe ved Storgata finner vi en stor plass (Ketil Moes plass, ex-Bankplassen) som prøver å balansere mellom å være parkeringsplass og park. Det er bare delvis vellykket. Her ligger imidlertid den stilige (empiretypen) og gamle (1832) Lillesand Sparebank. Den var opprinnelig bolig, men ble overtatt av banken førti år senere. Bruken har imidlertid variert veldig over tid. 

Videre bortover Storgata fra banken finner vi lokalene til den tidligere Middelskolen. 

Vestregate og Østregate går fra Strandgata oppover skråningen, innover i byen og bort fra havneområdet. De møtes i Øvregata. Langs disse gateløpene er der flere gamle bygninger å oppsøke, men de får bli til en annen gang. Hovedveien inn og ut av sentrum ligger like vest for disse, og kalles Jernbanegata. Den følger som nevnt innledningsvis, traseen til den jernbanelinjen som forbandt Lillesand med innlandet. 
 

Til slutt

Dermed er vi ved veis ende på denne byvandring i Lillesand. Lillesand er et trivelig sted. Det lar seg godt gjøre å besøke småbyen også i oktober, da bildene i denne artikkelen ble tatt. Det er imidlertid kanskje enda kjekkere å komme hit om sommeren, når byen virkelig syder av liv. Eller motsatt. Den som vil ha fred og ro i Lillesand bør søke andre årstider. Som alltid: Fastboende vil selvsagt ha andre opplevelser og inntrykk som de vil framheve. 

Finn fram

Kartet viser Lillesand sentrum og steder omtalt i denne artikkelen fra en byvandring i Lillesand. Det er også lagt inn en blå strek som viser vandreruten.
 

Les mer

Les heftet Byvandring i Lillesand digitalt på Nasjonalbiblioteket, og få leksikalsk informasjon på Store norske leksikon og Wikipedia. Lokalhistoriewiki tilbyr fire kulturminneløyper i kommunen, hvorav en for sentrum. By- og sjøfartsmuseet har mye bakgrunnsinformasjon. Den som søker etter noe å gjøre, enten de bor eller besøker kommunen, slå opp VisitSørlandet.

Sandalsands artikler fra kommunen og fylket finner du her: Lillesand, Agder. Les gjerne også om byvandringer i andre norske byer.