Byvandring i Sauda

Vi skal på en byvandring i Sauda sentrum, byen som vokste fram som en industriby på begynnelsen av 1900-tallet, og som fortsatt er sterkt preget av det.

Bakgrunn

Sauda kommune har nær 5000 innbyggere. De fleste bor i byen av samme navn og nærmeste omland. Vi er innerst i Ryfylke i Nord-Rogaland og fjelltraktene i nord grenser til Vestland. Kommunegrensene har faktisk ligget uendret siden 1842.

Bosettingsmønsteret avspeiler historisk sett i stor grad opp- og nedturene knyttet til hjørnesteinsbedriften innerst i Saudafjorden, Sauda Smelteverk (Eramet Norway). Smelteverket produserer ferrolegeringer til stålindustrien og startet sin virksomhet i 1923 basert på kraften i Saudavassdraget.

Opplevelser nede ved fjorden

Den rute som er inntegnet på kartet lenger nede i artikkelen er på drøye 3 km. Her skal du få en presentasjon av de stedene vi oppsøker underveis på vår byvandring i Sauda.

Vi starter nede ved Kaien på Øyra. Her er det gjennom årene blitt gjort en del ifylling som har utvidet det flate området like sør for sentrum, ut mot fjorden. Kaien var nok litt mer livfull tidligere, men fremdeles legger hurtigbåten fra Stavanger til her.

Bydelen Øyra er som navnet tilsier et elveutløp, to faktisk. Nordelva og Storelva kommer her sammen og renner ut i fjorden. Vi kan øyne det store anlegget til smelteverket mot øst i det vi vandrer mot en liten gangbro over til andre siden av elveutløpet. Russerbroen har fått sitt navn etter russiske krigsfanger under krigen. De ble både satt til dette og bygging av jernbanelinje til Saudasjøen og et aluminiumsverk samme sted.

Vi skal ikke over broen, men går rett inn i sentrum av byen. Vi har allerede passert Manilla bar, kjent for mange byfolk på fest i Sauda. Bankplassen kommer snart opp, med sitt skovlhjul og annen kunst. Her finner vi også byens overnattingssted. Kløver hotell har fått en velkommen ansiktsløftning. (Overnatting finner vi også hos Vertshuset Grand. I Saudasjøen ligger Sauda fjordcamping og Sauda fjordhotell.)

Nå tar vi på skrått framover, passerer flere både nedleggelser og renoveringer, og krysser Nordelva på bilveien. Vi merker oss et kjekt badeanlegg som er kommet like ovenfor. Over på andre siden svinger vi brått høyre ned mot Tangen, der hvor elvene møtes. Herfra, og med et blikk på naustene som ligger ytterst, er det bare å følge turveien innover mot fabrikken.

Ta likevel først en kikk på oppslagstavlen som forteller litt om historien til Tangen. En gang var det fastboende her, ungene lekte, og ytterst ute lå et slakthus.

Trø varsomt når du kommer ned på Tangen. For Tangen er en drøm om det vi har. Og drikk en skål for livet her – den gangen. Det lukta sol og tjøre og solar. (Utdrag fra diktet Tangen av Bjørn Ljung)

Opplevelser ved smelteverket

Og så var det Sauda smelteverk da. Stort, mektig, rødfarget ligger det der, med egen kai utenfor til å få fraktet inn råstoffer, og produktene ut. Hauger med råstoff ligger inn mot Storelva som vi vandrer langs og lengst inne, mot fjellet i øst kan vi øyne Sauda III. Det er en kraftstasjon fra 1930 i art deco stil, vernet. Dessverre kan vi ikke komme inn dit, men krefter i lokalsamfunnet arbeider for å legge opp til en vandringsrute forbi den vakkert utformete kraftstasjonen, et temmelig enestående kulturminne i sitt slag, i Norge.

Derimot finner vi hvor vi står, utenfor porten til smelteverket, to kunstverk. Det ene er en byste over direktør Harald Blegen, den andre kunstverket er en skulptur av to arbeidere – Fabrikkarbeidaren. Like bak ligger Saudas park, Andedammen, med to dammer og gangstier ved siden av og på kryss.

Opplevelser i Åbøbyen

Vi skal på vår byvandring i Sauda nå innover i neste bydel, Åbøbyen, den som virkelig setter Sauda på kartet som et spennende reisemål. Vi skal oppover den lange Haakonsgaten forbi idrettsanlegg og inn mellom bolighus bygget av verket for sine arbeidere nærmest fabrikken, funksjonærer lenger oppe, og lengst unna fabrikken – direktøren og øvrig ledelse. Sauda var en by med klare klasseskiller, blodrød politisk. Det var rundt århundreskiftet svært vanlig både i Amerika og i Europa å bygge såkalte «company towns». Den store bedriften bygget for sine ansatte og med klar rangorden i forhold til standard. Ikke desto mindre var det god standard etter datidens målestokk også i arbeiderboligene.

Et stykke oppe i veien ligger Industriarbeidarmuseet. Det ligger i en tidligere bolig, under oppussing ved vårt besøk. Lenger oppe i bakken finner vi Sneath’s Park, et yndig sted for funksjonærfruer i gamle dager, i våre dager med behov for en viss opprustning.

Bak denne parken ligger et bredt grøntområde, enda en park faktisk, under høye trær og en stor gresslette. På andre siden ligger selveste Direktørboligen. Inne på området finner vi også noe så eiendommelig som Saudas egen kvekerkirkegård. Der var faktisk en egen kvekermenighet her inne på 1800-tallet, en religiøs retning som særlig vokste seg sterke i Stavanger og Tysvær – de to andre stedene i fylket med kvekerkirkegårder.

Fløgstad skole ligger like her borte, bygget i 1926 i mur. Den minner om byskoler i landets storbyer fra denne tiden. Som andre deler av Åbøbyen, er den omfattet av en verneplan. Innen vi kommer hit har vi også merket oss de fargerike brannhydrantene. Typisk amerikanske vil vi si, og det er ikke underlig da Smelteverket var kanadisk, med sterke amerikanske eierkrefter bak.

Opplevelser vest for Nordelva

På vår byvandring i Sauda krysser vi nå Nordelva på en smal bro bak Sauda videregående skole og går inn mot sentrum igjen. I Saudahallen finner vi gjenstander fra den såkalte Fagerheimsamlinga utstilt. Den består av totalt ca. 100 trearbeider fra forrige århundreskifte.

Like bortenfor ligger Folkets Hus, engang et stolt forsamlingshus, nå knapt nok en skygge av seg selv. Lokalsamfunnet har vært i villrede om hva det skal brukes til, men det er helt klart for verdifullt til å rives. Resultatet synes å bli renovering med påbygg i glass og metall i det som skal byens nye kulturhus. (Etter at denne artikkelen først ble publisert, ble det gjennomført omfattende restaureringsarbeider på bygningen. Resultatet ble så bra at Fortidsminneforeningen i 2019 hedret arbeidet med en vernepris.)

Herfra kan vi ta en tur bort til Sauda kirke fra 1866, en av de typiske langkirkene i tre etter Linstows mønstertegninger. Vi svipper like godt bort til Festplassen, hvor 17. mai tog mønstres, men som også synes litt vel overgrodd. Vår rute slutter deretter ved Rådhuset fra 1939, et mektig bygg med funkispreg.

Et kart over ruten vår

Til Sauda kan man komme med hurtigbåt fra Stavanger på noe over to timer. De fleste kommer med buss eller bil. Kjører man bil er det enten sørfra og inn østsiden av Saudafjorden på Fv520, eller fra Røldal på samme vei. Sistnevnte strekning er vinterstengt.

Kartet fra en byvandring i Sauda under kan du åpne i full skjerm, zoome inn og ut av her og nå, og du kan klikke på markørene.

Les mye mer

Leksikalsk informasjon om Sauda finner vi på Wikipedia og Store norske leksikon. Det gjelder forsåvidt også «Ryfylkevegen – Kulturhistorisk vegbok«. Du kan også lese deg opp på hva Sauda kommune skriver, og få informasjon om turisme og opplevelser hos Sauda Ferie & Fritid, portalen Sauda, næringslivsportalen Sauda Vekst og hos Visit Norway. Opplysninger om overnatting finner du her.

Den som ønsker en dypere tilnærming til sitt Saudabesøk, bør få med seg Tor Obrestads dokumentar-roman «Sauda! Streik!» (1972). Kjartan Fløgstad er fra Sauda og har skrevet flere romaner med inspirasjon herfra, blant annet «Dalen Portland» (1977). Fløgstad står også bak sakprosaboken «Arbeidets lys – Tungindustrien i Sauda gjennom 75 år» (1990). Finn E. Våga har skrevet «De unge slekter. Rørsla som bygde Sauda» (1993) om arbeiderbevegelsen.

Sandalsand kan tilby flere artikler som knytter an til Sauda. Les først om en biltur rundt Boknafjorden. Les deretter artikkelen om bilturen over fjellet fra blant annet Røldal til Sauda, og om gamle steinbroer langs veiene i Nord-Rogaland. Flere gamle gårdstun ligger utover den mektige Saudafjorden, slik som Tveittunet og Jonegarden på Hustveit. En kommende stor turistattraksjon er Allmannajuvet. Eller slå ganske enkelt opp alle oppslag fra Sauda.

Sauda er ikke eneste industriby i Norge hvor en hjørnesteinsbedrift har eller har hatt sine opp- og nedturer med store ringvirkninger på hele lokalsamfunnet. Les om verdensarvstedet Rjukan/Notodden, Tyssedal, Odda og Høyanger. Kanskje vil du også ha interesse av å lese oversiktsartikkelen om Tekniske og industrielle museer og kulturminner.

Og det var alt med utgangspunkt i en byvandring i Sauda. Du finner byvandringer i andre norske byer under for eksempel urbane fotturer.