Det er noe tiltalende ved folkemuseer: Her finner vi nemlig et bredt utvalg av bygninger og gjenstander innsamlet fra et stort område, tilgjengeliggjort på et lite område. Ved Kaupanger finner vi et av de fremste i landet, Sogn folkemuseum.
Bakgrunn
Dette er et sted jeg har kjørt forbi tidligere uten å stoppe. Denne gang hadde jeg tid og anledning, og skulle ikke komme til å angre. For det er et helt fantastisk sted å tilbringe en time eller flere uansett årstid. Riktignok ankom jeg seint i mars, etter åpningstid, og fikk med meg kun bruddstykker av det som Sogn folkemuseum har å tilby, men det var like fullt en opplevelse av de sjeldne.
La oss ta en lite tilbakeblikk på hvordan det hele startet.
Gert Falch Heiberg (1871-1944) var godseier og ildsjel. Han bygget videre på farens historieinteresse og i 1905 bygget han den første utstillingsbygningen. Fire år etter åpnet han det som ble hetende «De Heibergske Samlinger – Sogn Folkemuseum». Det var nok ikke helt tilfeldig, for hans venn Anders Sandvig hadde i 1904 åpnet de «Sandvigske Samlinger» på Maihaugen i Lillehammer.
Heiberg donerte det innsamlede materialet til museet og siden har det vokst.
Det følgende er museets egen film, og viser litt av hva besøkende kan finne inne og ute på folkemuseet. Innendørsutstillingene fikk jeg ikke anledning til å se, men jeg omtaler friluftsmuseet lenger nede. Se filmen først.
Opplevelser
Når vi går innover blir vi slått av den fortreffelige beliggenheten høyt over fjorden, med skog på nær alle kanter, og med de ulike tunene plassert i et småkupert terreng rundt om – distrikt for distrikt. Vi går på grusveier og på gressbakker inn mellom bygningene.
Det er anlagt innhegninger hvor dyr oppholder seg sommerstid, og gjerdene er satt opp på gamle måter med blant annet vidjebinding. Hest, kyr, griser og høns er husdyrene på det som også er en museumsgård. Her drives det nemlig gårdsdrift på gamlemåten, noe som nok løfter opplevelsen for sommergjester flere hakk over «bare» å vandre mellom gamle bygninger.
For øvrig er hele 40 bygninger inkludert på museet, med et aldersspenn fra middelalderen til inn på 1900-tallet.
Helgheimstova
Friluftsmuseet inneholder få store bygninger. Det første ligger like ved parkeringsplassen, og heter Helgheimstova. Det ser ut som alt annet enn ei «stove», for det ble bygget i Sogndal i 1875 i staselig sveitserstil.
Det var Sogndal Folkehøgskole som holdt til her opprinnelig. Det fungerte både som lærerbolig og skolestue. Seinere ble bygningen brukt utelukkende som lærerbolig, og skolens rektor bodde her til slutten av 1960-tallet. Men det var altså før det ble flyttet opp hit til friluftsmuseet.
Første etasje er tilbakeført i sin innredning til tiden som skolestue, men boligdelen i andre etasjen er til utleie.
Midtre Sogn
Det er god skilting på friluftsmuseet, og vi starter like godt på skrå mot høyre når vi har passert Helgheim. Vi skal til Midtre Sogn.
Her finner vi røykstover, stabbur og bolighus fra flere grender. Noen av dem stammer helt tilbake til slutten av 1500-tallet. Det er jevnt over små bygninger vi finner bortetter her.
Leirmostova
Når vi forlater Midte Sogn (glem den ytre geografien…) ser vi opp mot et kulturbeite til venstre og fram mot den høyreiste Leirmostova. Denne store bygningen fra 1793 stod opprinnelig nederst i Jostedalen i Luster kommune.
Størrelsen kom nok godt med for rundt første verdenskrig bodde det hele 23 i huset. Riktignok bidrar grunnmuren her i skråningen til at størrelsen blir så markant, i det minste sammenlignet med de andre gamle husene rundt her, men stilen minner ikke lite om det vi finner øst for vannskillet, f. eks. i Gudbrandsdalen. Museet minner oss om at det var mye kontakt over fjellet herfra Indre Sogn.
Grønnfargen er litt pussig, men er faktisk bare påført impregnering fra 1970-tallet.
Kvernhus i bekken og dammer på oppsiden
Det neste vi møter på vår lille vandring er et lite kvernhus der vannet fosset forbi under mitt besøk. Huset ble bygget i Solvorn i Luster kommune midt på 1800-tallet. Kverna er i bruk også i vår tid, og da særlig når skoleklasser er på besøk.
To små dammer ligger like ovenfor kvernhuset, oppdemmet for å holde på vannet som ble ledet ned bekken til både kvernhus og de sagbruk som stod lenger nede i gamle dager.
Henjasanden
På andre siden av dammene finner vi en liten klynge med hus. De står ikke i sitt rette element, her oppe på fjellet. Opprinnelig stod de nemlig nede ved Sognefjorden på Hermannsverk. Det var strandsittere som holdt til her, husmenn altså.
Kvitevollen
Like over den idylliske lille dammen finner vi Kvitevollstova fra 1840. Det sto opprinnelig i Luster og er sammensatt av to eldre tømra hus med gang i midten. Det er lagt bordkledning på utsiden og malt i hvitt på tre sider. Baksiden er rødmalt. Det siste var ikke uvanlig på 1800-tallet da hvitfarge var dyrest i innkjøp og viktigst å vise fram for besøkende. (Sørlandsbyene var jo ikke hvite på den tid, og vi finner også det samme på Kjerringøy ved Bodø.)
Indre Sogn-tunet
Laftet eller tømret, tett i tett, her finner vi flere bygninger fra Indre Sogn. Når vi står i tunet har vi fjøs og løer til høyre, og bolighus til venstre. Her er det mange detaljer å studere, og man kan bruke mye tid i det koselige gårdsmiljøet her.
Kvammestova og Kvammeloftet
I fra Borgund i Lærdal kommer de to husene som står litt for seg selv. Stova er eldre enn 1710 og var kårstue først, deretter eldhus. Det var og er utstyrt med grue og åpen åre i taket. Røykfylt må det ha vært å bo her inne. Tankene går til jernalderen.
Kvammeloftet ved siden av er enda eldre. Nedre del er fra slutten av 1500-tallet, mens overetasjen er fra midten av 1700-tallet. Interessant med svalgangene både i første og andre etasje.
Prestegarden fra Vik
Det er en staselig embetsmannsbolig vi finner nær hovedveien. Hvitmalt er det på alle yttervegger og de flotte stuene ser ut til å bli brakt tilbake til fordums storhet så snart oppussingen er ferdig. Nå i mars 2015 var der arbeider på gang.
Bygningen er 24 meter lang og er på hele 188 kvm. Den ble opprinnelig ført opp midt på 1700-tallet og fungerte som prestebolig helt til 1930. Da var forfallet blitt så stort at presten ble innvilget annen bolig. Huset ble overtatt av Heiberg og flyttet til Folkemuseets opprinnelig samlingssted på Amla før det havnet der det nå står på Vestrheim.
Les museets omtale her (arkivert lenke).
Det finnes enda mer å oppleve
Vi er så tilbake på parkeringsplassen. Hovedbygningen med innendørsutstillinger ligger her, og bak den finner vi også andre bygninger, inklusive et veimuseum og bolighus fra moderne tid. Det får jeg ha til gode til en annen gang.
Klikk på bildene under for å se dem i full størrelse og bla mellom dem.
Finn fram
Det er langs Riksvei 5 mellom Kaupanger og Sogndal i Sogn og Fjordane fylke vi finner De Heibergske Samlinger – Sogn folkemuseum. Det ligger helt inntil hovedveien og kan umulig overses. Sving inn på den store parkeringsplassen og nyt resten. For å komme innendørs er det åpent på dagtid året rundt. For å kikke rundt inne i området er det fri tilgang døgnet rundt, hele året.
Les mer om Sogn folkemuseum hos andre
Sogn folkemuseum har utarbeidet en audioguide som kan lastes ned og brukes til å guide deg rundt om på tunene. 40 lydfiler er nummererte og numrene finner du igjen som oppslag på bygninger og steder. Dette er veldig bra og et eksempel for andre folkemuseer til etterfølgelse. Finn audioguiden her.
For den som vil lese seg opp, er museets nettside et utmerket utgangspunkt, og det beste. NRK har faktisk også flere omtaler, og litt finner vi også på Wikipedia. Dessuten bygger mine gjengitte faktaopplysninger på oppslag ved husene, og på nevnte audioguide.
Lesestoff på Sandalsand
- Introduksjonsartikkelen om folkemuseer.
- Sandalsand har tidligere beskrevet Norsk folkemuseum i Oslo som Folkemuseet med stor F.
- Av andre store folkemuseer finner vi blant annet Maihaugen på Lillehammer, eller mer presist De Sandvigske Samlinger.
I Vestland fylke finner vi flere samlinger av tilsvarende karakter:
- Sunnfjord museum ved Førde
- Hordamuseet i Fana,
- Sunnhordlandstunet på Stord og
- Hardanger folkemuseum i Utne.
Helt til slutt flere artikler fra den regionen vi nå er i: