Sandalsand Global >>
Vi skal til en gravlund som har passert sine første hundre år, som har gravfelt av krigshistorisk betydning, et krematorium som brukes av flere kommuner, og som er et herlig område for ro og ettertanke.
Etableringen
Det var i 1910 at kommunen tok gravlunden i bruk. Den dekker et areal på 80 dekar og er omkranset av en knappe meteren høy mur av naturstein. Inne på området finner vi et kapell fra 1919, et krematorium fra 1941 foruten driftsbygninger. Antallet begravelser er om lag 185 i året, mens antallet kremasjoner er rundt 500.
Gravlunden ligger i et åpent, flatt område på Stavangers Vestre platå, omkranset av i hovedsak lavere villabebyggelse. De to hovedbygningene, kapell og krematorium, står midt inne i den nokså rektangulært utformede gravlunden. Selve utformingen framstår som temmelig symmetrisk der de gruslagte gangveiene møter hverandre i rette vinkler.
Fra rammegraver til gravfelt
På 1970-tallet og utover erstattet man de gamle rammegravene med gravfelter i plen, slik trenden var på den tiden over hele landet. Slik sett skiller Eiganes seg fra byens eldste kirkegård, Lagård, fra begynnelsen av 1800-tallet. Der er de små gjerdene mellom gravene (rammene) blitt beholdt. Ikke desto mindre finner vi fremdeles et antall rammegraver, gjerne hele familiegravsteder med spesielt utformede monumenter og beplantning.
Beplantningen består av en blanding av løvtrær og helårs grønne vekster av typene bøk, eik, alm, barlind, kristtorn, og poppel.
Felt for urnenedsetting
Egne felt på gravlunden er avsatt til nedsetting av urner. Et nyere urnefelt er gitt en spesiell utforming, ved at gravene står i stjerneform i stedet for langs rette linjer. Et enda nyere felt adskiller seg både i form, møblering, beplantning og med bruk av rennende vann, fra tradisjonelle graver. Enten det velges urne- eller kistegrav blir det ikke satt opp egen gravstein. Den avdødes navn framgår av individuelle bronseplater som monteres på fellesmonumenter, en slags liggende, krumme søyler. Selv om det er et fellesområde gjør utformingen at det likevel framstår som skjermet og tilnærmet individualisert. Vi finner dessuten et eget gravfelt for katolikker her på Eiganes.
Gravlundkart
Minnelunder for krigens falne
Det som gjør Eiganes gravlund unikt i Stavanger, er feltene som knytter an til krigshistorien, nærmere bestemt andre verdenskrig.
Sovjetiske falne
Mot vest finner vi et eget felt avsett til sovjetiske falne under krigen. Et rektangulært område med plen er omkranset på tre sider av busker og annen beplantning. Nærmest gangveien ligger to store steinheller med navn på 90 falne. En hellelagt gangvei over plenen fører fram til en bauta. På den finner vi en rød stjerne og en minneplate med følgende tekst:
I kamp for oss alle dere segnede død. Reist av takknemlige nordmenn. Til minne om de sovjetsoldatene som falt i Rogaland i kampen for frihet og rettferdighet 1941-1945
Norske falne
Norske falne under andre verdenskrig er begravet for seg selv (slik som Solveig Bergslien), eller med sine familier rundt om på gravlunden. En skulptur står for øvrig oppført utenfor gravlunden, borte ved stadion, til minne om drepte idrettsutøvere. Øst for krematoriet finner vi dessuten et felt med graver som markerer 30 fra Stavanger som døde i kampen for frihet under okkupasjonsårene. Avgrenset av lave busker har feltet en enkelt åpning inn blant flatliggende minnesteiner med navn på falne. Et stort granittkors er ført opp i enden av feltet. Det har innfelt en fakkel i bronse og med en enkel og verdig tekst.
De falt for Norge
Falne fra Samveldestatene
Det siste markerte feltet med drepte fra krigens dager er for soldater fra Samveldestatene som var involvert i Operasjon Freshman. Det var en av flere aksjoner for å stoppe tungtvannsproduksjonen på Rjukan. 45 like monumenter med hver sine navn står inne i et felt avgrenset av lave busker. I enden står det en større minnetavle som viser til at den er satt opp til minne om tretti ingeniørsoldater, to britiske piloter og to australske piloter. De var om bord på trekkfly og glidefly som styrtet i Fyljesdalen ved Lysefjorden og Helleland ved Egersund i 1942. De som ikke døde ved Helleland umiddelbart henrettet tyskerne på Bakkebø i Egersund like etterpå. Likene ble gravd ned på Ogna, men flyttet hit etter krigen. Innskriften avslutter på norsk med et utdrag fra et dikt av Per Sivle:
For det er det store og det er det glupa at merket det stend um mannen han stupa
En annen stein er satt opp like ved, til minne om den samme operasjonen. Den viser navnet til fire menn som overlevde krasjet i Fyljesdalen. Derimot overlevde de ikke Gestapos tortur i Stavanger. Likene dumpet de ved Kvitsøy og disse fant man aldri igjen.
Jødisk minnesmerke
Dernest finner vi like sør for krematoriet, et enkelt jødisk minnesmerke i form av en firkantet, grovt tilhugget granittblokk. Innfelt i steinens front finner vi et skilt i bronse med 22 navn. De aller fleste mistet livet i Auschwitz. På toppen ligger småstein, slik det gjerne er på jødiske gravmonumenter.
Til minne om de jødene fra Rogaland som ble deportert til tilintetgjørelsesleire under Andre verdenskrig
Bygningene på Eiganes gravlund
Vi skal til slutt si noen ord om de to markante bygningene inne på Eiganes gravlund.
Eiganes kapell ligger midt inne på gravlunden, litt mot nord. Stadsarkitekt Johs Th. Westbye tegnet et utkast i 1916, mannen bak kommunegårdene utenfor gravlundens østre del. De endelige tegningene er av Erik Erga ved samme kontor. Innvielsen av kapellet fant sted i 1919. Fasadesteinene er relativt grovt hugget og formen er som en basilika i nyklassisistisk stil. Kapellet er knyttet til en elegant beplantet gangvei inn fra den markante portalen i øst.
Krematoriet på Eiganes gravlund har også en monumental utforming. Det ligger mot vest sett fra kapellet, og ble oppført like etter krigen. Der stod det fra 1921 et klokketårn som nå ble bygget inn i krematoriebygningen. De fleste av oss kommer vel helst innvendig i begge bygninger som følge av triste årsaker. Da legger vi kanskje ikke aller mest merke til Guy Krohgs veggmalerier i krematoriet. Det var Bjarne Tøien som tegnet bygningen.
Ettertanken
Den som vandrer inn i en gravlund, eller kirkegård om man vil, vil gjerne ha en bestemt grav å oppsøke. For å stelle den, legge ned en blomst, eller bare minnes den døde. Andre ganger vil vi oppsøke gravlunden for dens ro, beundre dens utforming, beskue variasjonen i gravmonumentene og deres til dels eiendommelige påskrifter og utforming.
Her og der ser vi kjente navn, enten de vi har hørt om, eller de vi kjenner mer til. Gravlundene gir oss anledning til å tenke og meditere over liv og død. Gravlundene er, som de kalles mange steder i utlandet, nekropolis – de dødes by.
Selv har jeg mange ganger vandret gjennom Eiganes gravlund nettopp med det siktemål – å finne ro og samtidig bli bevisst historien til de som ligger her, og som vi bør minne.
Har du noen gang lurt på hvem de er? Enkelte har også sine yrkestitler inngravert på sine gravsteiner. Les artikkelen om Yrkestitler på gravsteiner, hvor nettopp Eiganes gravlund er kilde.
Finn fram til Eiganes gravlund
Den som kommer med bil vil finne en stor parkeringsplass på vestsiden, mot Stavanger stadion, eller mot sør langs veiskulderen. Fotgjengere vil finne innganger på alle sider.
Les mer
Faktainformasjon er primært fra en artikkel publisert av Stavanger kirkelige fellesråd. Ellers har artikkelen lenker til videre lesning. Dersom du er på søken etter personer som konkret ligger begravet eller er stedt til hvile her, søk deg fram blant DIS Norge sine ca. 27 000 poster fra Eiganes.
På det nettstedet du er på nå, Sandalsand, vil du også finne en artikkel fra Lagård gravlund i Stavanger og artikler om kvekergravstedene i Stavanger og i Tysvær. Som nevnt kan du også lese om bruk av yrkestitler på gravsteiner. Hovedoppslaget om Religion er verdt å sjekke ut. På Sandalsands engelskspråklige søster vil du finne oppsøkte gravsteder og gravskikker, verden over. Se gjerne videoen fra Highgate Cemetery i London.
Nysgjerrig på Stavanger? Sjekk Sandalsands andre artikler fra Stavanger.
