Feiringen i 2014 av Norges grunnlovsdag, eller nasjonaldagen, var enda mer spektakulær enn tidligere. Det norske folk feirer 200-årsdagen for sin grunnlov.
Bortsett fra Vikingarven har Norge et internasjonalt rykte som et fredselskende land. Når andre land feirer sine nasjonaldager med militærparader, har Norge en langvarig tradisjon for barnetog og en overdådig framvisning av det sivile samfunn i sin alminnelighet.
(Denne artikkelen er en oversettelse av artikkelen på engelsk, på Sandalsand i 2014, og er bare noe bearbeidet i ettertid.)
En dag å huske, 17 mai 1814
I 1814 hadde Norge vært styrt av Danmark i en skjevfordelt, formell union i århundrer. København var den sterkeste delen, og kongen av Danmark og hans regjering hadde styrt juniormedlemmet i unionen med militære midler, økonomisk utbytting, utnevnelse av dansker til viktige embetsmannsstillinger og så videre. Nå var Napoleonskrigene i ferd med å avsluttes. Den danske kongen hadde spilt på feil hest, Napoleon, og var i ferd med å tape Norge som straff for det. Forutseende nordmenn grep muligheten.
Et valg ble holdt i løpet av vinteren og representanter for den første norske nasjonalforsamling ble utnevnt. De møttes på Eidsvoll, en hovedgård nord for Oslo, i begynnelsen av april. De 112 mennene satte seg ned for å utarbeide en grunnlov, og kreve landets uavhengighet. De måtte jobbe raskt, for ryktene som kom opp fra Europa var ikke i favør av deres bestrebelser.
Til slutt, på 17. mai, ble den norske grunnlovsforsamlingen enige om teksten og undertegnet dokumentet formelt neste dag.
Utviklingen av 17. mai til en nasjonaldag
Uavhengighet kommer man ikke lett til. Stormaktene i Europa hadde besluttet å tildele Sverige et krigsbytte for å ta del i den endelige beseiringen av Napoleon: Norge. Som våren og sommeren gikk, beveget Sverige seg militært mot sin svake nabo og truet med invasjon. Noen trefninger fant sted, men til slutt ble en våpenhvile framforhandlet: Kongen av Sverige ble utnevnt til konge av Norge også, men grunnloven overlevde.
I løpet av de neste tiårene tok en stadig økende følelse av nasjonal stolthet tak i nordmennene, og førte til slutt til landets fulle uavhengighet i 1905. En av mennene som gikk i bresjen for denne innsatsen var Henrik Wergeland, dikter og sønn av en av grunnlovsmennene. Bortsett fra hans dikt, var hans viktigste bidrag å etablere en tradisjon med markeringer på 17. mai. Senere i århundret utviklet det seg en tradisjon med barnetog.
Feiringen i 2014
To hundre år etter Eidsvoll, er feiringene minst like sterke som før. I 2014 har vi sett, og vil vi oppleve enda flere bokutgivelser, taler og utstillinger. Kritiske røster har ikke blitt dempet. Det er et faktum at den norske grunnloven var ganske så unik og radikal for sin tid, basert på eksemplene fra Frankrike og USA. Den var basert på prinsippet om maktfordeling, mellom de utøvende, lovgivende og dømmende statsmakter. Men det ville ta 98 år før kvinner fikk lov til å stemme. Faktisk hadde bare mannlige grunneiere og embetspersoner stemmerett, og jøder og jesuitter var utestengt fra landet.
Naturligvis har Grunnloven ikke overlevd uten endringer opp til våre dager.
Ettersom Oslo er landets hovedstad, dreier mye seg rundt barnetoget på byens hovedgate (oppkalt etter den svenske kongen, Karl Johan, som tok over Norge etter 1814) helt opp til Slottet på toppen av bakken. Det som skiller Norge fra de fleste andre feiringer verden over, er hvor desentraliserte de er.
I hver lille bygd og by langs den forrevne kysten og oppetter dalene i det fjellrike innlandet heises det flagg, folk ikler seg sine bunader og de samles for å se på barnetoget.
En annen kuriositet er russen
Avgangsklassen fra videregående skole, kjent som «russ» iscenesetter sin egen parade senere på dagen, spesielt i de større byene. Denne livlige ungdomsgjengen har festet vilt i løpet av de siste ukene og månedene, og runder det hele med en grand finale bare få dager før deres avsluttende eksamener. Tradisjonelt har russetogene vært full av glede, humor, vitser og parodier av politikk og alt som er verdt å gjøre narr av. Hvert år vil de som er litt eldre si at russetogene pleide å være mye bedre før.
Folketog (borgertog)
I bygder og mindre steder blir barnetoget vedlagt en hale av voksne mot slutten. I mange store byer, som her i Stavanger, er det en tradisjon for Folketog, andre steder kalt Borgertog. Dette er en utrolig framvisning av alle typer frivillige foreninger: idrettslag, kor, korps, innvandrerorganisasjoner og mye mer. Deltakerne er i alle aldre, og de er så tallrike at det er nesten uforståelig at det faktisk finnes folk igjen til å se dem gå forbi. Dette er så nær Norge kommer et brasiliansk karneval.
I bildesekvensen over fra Folketoget i Stavanger, ser vi blant annet medlemmer av Thaienes innvandrerorganisasjonen i sine bunader.
Og i mellom alle disse togene samles nordmenn i bysentra, på skoler og andre steder for å høre på taler, synge med i nasjonalsangen, delta i konkurranser og spise iskrem. Mye iskrem. 17. mai-toget er en stor framvisning av norsk stolthet, av nasjonale farger, og tradisjonelle drakter. Og fred.
Pass på neste gang du er ute i gatene der du bor: 17. mai-tog forekommer over hele verden.
Les mer
Denne artikkelen er en oversettelse av artikkelen på engelsk, på Sandalsands globale nettside.
Her på Sandalsand Norge kan du finne følgende relaterte artikler:
- Eidsvollsbygningen
- 2020 var året da Norge fylte 115 år, og ingen markerte det
- Rogalands valgkirker i 1814
Les dessuten denne oversiktsartikkelen: