Fritz Røed skulpturpark i Bryne

Det er gamle storbyer vi kan tenke oss skal inneholde en skulpturpark, ikke nykommere. Bryne har tatt mål av seg til å bli noe stort. Her finner vi Fritz Røed skulpturpark.

Opplevelser

Denne artikkelen ble først publisert i 2014. Den er oppdatert i tekst og bilder i 2020, etter en oppgradering av parken.

Midt på Jæren finner vi byen som ikke ble by før i 2001, og noen syntes også da at det var altfor tidlig og altfor kunstig for et bygdesentrum med voksesmerter. Likefullt var det her Fritz Røed skulle komme med sine skulpturer, til sitt fødested, basert på en ide om «en vise om livet».

Den kunstneriske spennvidden blant skulpturene er ganske vid, der den dekker temaer som frihet, omsorg, fryd, ufred, håp og livsglede. Kunstneren selv døde i 2002, to år før den høytidelige åpningen av parken. Skulpturparken består av ti skulpturer. Bildene av skulpturene gjengis i teksten i miniatyrer, men alle er klikkbare slik at de kan ses i full størrelse.

Vi starter vår vandring på parkeringsplassen til M44, like ved Rv44, og følger Bryneåna oppover til torget. I neste artikkel skal vi nærmere på andre skulpturer i jærbyens sentrum, skulpturer med minst like stor spennvidde.

Mølledammen, og litt før det

Det er greit å parkere ved M44, selv om vi ikke skal handle der. Her begynner nemlig bekken, eller åna, som har fått en fin turvei ved siden av seg. Vi følger den opp forbi Bryne Mølle, som omtales i den andre artikkelen. Vi skal nemlig til Mølledammen.

Det første som møter oss er egentlig lyden. Lyden av fossefall, og det er to av dem. Midt i mot er det en demning opp mot dammen som går innover i byparken. Over demningen renner det jevnt og bredt en hel vegg av vann, riktig flott er det. Til høyre kommer det en liten foss til syne, tilsynelatende ut av ingenting.

I denne nedre delen finner vi et par gamle bygninger av heltre og stein. De er gamle, er blitt fiffet opp, og skal minne oss om gamle kvernhus av den mindre typen. Oppe på andre siden av bilveien ligger den langt større Bryne Mølle fra 1929. Murhuset er ganske stilig å se til, og er i dag i bruk til kulturelle aktiviteter.

Videre finner vi en bautastein, eller hva vi skal kalle den. Den svære gråsteinen har påskriften «Bryne by 2001» og bærer signaturene til Kong Harald og Dronning Sonja. Flott skal det være. Skulpturen «Søstre» av Marit Wiklund (1985), var tidligere utplassert i Storgata, men er nå flyttet ned hit. Der står den godt. 

Vi går opp på veien igjen og fortsetter oppover langs venstre side av elva. Men først noen bilder av turen så langt. 

Mølledammen, byparken eller «Kongo»

Kjært barn har mange navn, men her renner altså Bryneåna inn i en langstrakt dam og det er langs venstre bredde vi først finner et skilt som introduserer Fritz Røed-parken. Dernest kommer et artig trekløver, gjøglerfamilien.

Selveste gjøgleren står på en hånd høyt på en sokkel. Tidligere sto han enda høyere, men sokkelen ble redusert i størrelse. Ved siden av ham står en liten gutt i klovnekostyme og en lang, slank kvinne i fotsid kjole. Hva de heter? «Pierrot» og «Carnevale a Venezia» selvfølgelig. Hattene til begge er bemerkelsesverdig høye.

Vi fortsetter bortover parken og skjønner hvorfor det afrikanske navnet er kommet til på folkemunne, for det er frodig her. Det er også et meget aktivt fugleliv i dammen, særlig ender. Når det er sagt, så var parken mer lukket før oppgraderingen, liksom Kongo. Nå er parken gjort mer åpen og luftig. Det gir et annet inntrykk. Mindre intim, kanskje. Men i det store og hele er åpningen en fordel – kanskje særlig for de som holder til i bygningene på sørsiden av elva. 

Neste skulptur ser vi ute i vannet. Det er fem spyd plantet med spydspissen rett opp, med det lite hyggelige navnet «Memento Mori». Ikke alle er like stive i latin om dagen, så her er oversettelsen: «Husk du skal dø». Javel, kan man si, kanskje ikke det mest mentalt oppbyggende budskap man kan få på en vandring i parken. Uttrykket er en betegnelse på en stilart innen (kirke-)kunsten og er ment å minne menneskene på at de faktisk er dødelige vesener. Les mer.

En overraskelse underveis, i alle fall denne gang

Vi har ikke før kommet over tolkningen før en gruppe på tre svaner kommer glidende over dammen. Svarte svaner. Og de kommer rett mot oss. Her har selvsagt ikke salige Røed en kunstnerfinger med i spillet, for dette er høyst levende svaner. For de som er opptatt av risiko og kriser er svarte svaner ikke noe man skal kimse av.

I en fagartikkel lyder det slik: «De er uforutsigbare, de bærer med seg omfattende konsekvenser, og når krisen er et faktum, bygger vi opp en forklaring som får dem til å se mindre tilfeldige og mer forutsigbare ut enn de egentlig var.» Det er første gang jeg har sett svarte svaner i levende live, og med tanke på begrepsbruken er det nesten så jeg snur meg rundt og kikker etter om noen svarte katter er i ferd med å krysse grusveien, på skrå. Den gang ei.

Svarte svaner i Kongo

Skulptur på skulptur

Nå er det en annen Fritz Røed-skulptur som kommer til syne, og den er langt mer tilpasset vandrere med sarte sjeler. Her er nemlig en kvinne henslengt på plenen og simpelthen nyter livet.

«Fred» er navnet på denne skulpturen. Den nakne kvinnen sitter nokså oppreist og skuer utover dammen. Det manglende antrekket kan nok støte noen på det tradisjonelt pietistiske Jæren, men burde ikke. Det er en flott skulptur, men kvinnen ser litt bekymret ut. Dessuten: Ser ikke føttene og hendene litt vel store ut, litt ut av proporsjoner?

Vi faller til ro, og ro er det som i grunnen preger byparken i Bryne (eller på Bryne som mange foretrekker å si, byen er da ikke enda så veldig stor…). Dermed høver det godt at neste Røed-statue er av det enda mer imøtekommende slaget. Den utstrakte hånden ute i vannet heter ganske enkelt «Omsorg».

Nåja, vi skal uansett ikke rusle langt videre før vi møter på neste underlighet, et tospann. Det er faktisk ikke langt mellom skulpturene i denne skulpturparken, for den er temmelig kompakt. Men altså, vi snakker om to skulpturer der den ene tårner over den andre. Plasseringen av dem nær hverandre går nok utenfor min fantasi, men her er de.

«Kentaurspranget» og «Liten søndagsprinsesse» er navnet på disse to. Gjett hvem som er hvem! Det er uansett en pussighet. Kentauren (halvt menneske, halvt hest) er på sin krumme søyle omtrent midt i spranget med strittende stjert og blåsende i to basuner, mens den lille prinsessen under ham er kledd i sin fineste stas – foldeskjørt og med armene rett ut. Det gjelder å holde balansen for dem begge, vil jeg tro.

Fram mot Bryne torg

Herfra og videre avsluttes dammen og skrumper inn til en sakteflytende liten elv. Den ender opp i enda en dam, en rund en, like ved Bryne Torg. Ender opp er kanskje ikke riktig betegnelse, for den forsvinner her hvor den starter. (Det er så vidt jeg vet fra Frøylandsvatnet den kommer, men den går i undergrunnen før den hentes fram i dagen her.) Torget kan tidvis være livlig, men ikke alltid. Unntaket er nok endene, for de tar opp en stor del av oppmerksomheten for dem som måtte vie dammen et blikk eller to.

Et litt underlig skue stod tidligere ute i dammen, nå er den flyttet opp på land, i et eget basseng. «Watermusic» er navnet på denne skulpturen, også den signert Fritz Røed. Tankene går til Händel, men det er kanskje ikke det kunstneren har ment. Ikke desto mindre er det flere figurer med musikkinstrumenter som vi ser på denne søylen. Nederst pipler det vann ut, og vi har vel dermed med en fontene å gjøre.

Lenger borte, og like inntil den bilveien gjennom Bryne sentrum som bærer hans navn, finner vi selveste Arne Garborg i fullfigur. Forfatteren, som Bryne og Time kommune har ønsket å ta eierskap til, framstår her i en ganske annen form enn de skulpturene vi hittil har sett på vår byvandring. Selv om kunstneren er den samme, Fritz Røed, er preget noe ganske annet enn den frie fantasi vi har møtt tidligere. Bruken av bronse som materiale er likevel den samme som alle de andre.

Statuen av Garborg er av Røed, men den ligger ikke som del av skulpturparken. Det er heller ikke slik at Bryne sentrum er uten andre skulpturelle eller kunstneriske uttrykk, selv om bykjernen ellers er ganske så begredelig. Om jeg får være så ærlig.

Praktisk

Kartet her viser simpelthen til Bryne sentrum, og angir hvor skulpturene står – både de som er omtalt i denne artikkelen og i den neste («Flere skulpturer…«) Klikk på markørene for bildeillustrasjon (samme som i artikkelen). Når det gjelder adkomst, handler det om å finne beleilig parkering i sentrum, eller å ta toget hit. Det er kort vei fra stasjonen til de severdighetene som er beskrevet i artikkelen.

Rundt i Bryne kommer alle seg, til fots, i rullestol eller med barnevogn.

Les mer

Les gjerne en kunstfaglig kritikk av Fritz Røed-parken, den er ikke nådig.

Det er allerede nevnt at flere artikler hos Sandalsand omtaler skulpturer i andre byer. Start gjerne med Stavanger og deretter selveste hovedstaden Oslo. Er du først i gang må du gjerne fortsette med skulpturvandringer i Sandnes, Haugesund, Lillehammer, Trondheim.

Dessuten kan du se etter andre artikler fra Time kommune.