Sandalsand Global >>
Fra midten av 1800-tallet skjøt veibyggingen i landet fart og med det også brobyggingen. Sør i Rogaland finner vi en utsøkt samling av gamle steinbroer. Bli med til ni lengst i sør, til gamle steinbroer i Lund og Sokndal.
Dette er en omfattende serie om steinbroer – les introduksjonsartikkelen.
Opplevelser
Tre kommuner, Lund, Sokndal og Eigersund, har hele 13 broer å vise fram. På grunn av omfanget, og fordi beskrivelsen er lagt opp som bilturer, er framstillingen av dem delt inn i to artikler. Denne artikkelen har hovedvekt på steinbroer i Lund og Sokndal.
Broene presenteres kommune for kommune, og er lagt opp i en rekkefølge slik at leseren kan ta en utskrift av artikkelen med på biltur. Eller bruke sin smarttelefon.
Det følger et kart helt til sist i artikkelen. Miniatyrbilder kan klikkes på for en større versjon.
Steinbroene i Lund kommune
Vi starter lengst sør i fylket, der hvor bilene på dagens hovedvei E39 strømmer forbi i høy fart. Like ved rasteplassen og utgangspunktet for den fantastiske korketrekkerveien over Tronåsen finner vi to broer. Vi er ved Lundevatnet sør for Moi sentrum.
Les om turen over Tronåsen og mer til i en annen artikkel.
Austre Tronvik bro
Dette er en hvelvbro i ett spenn (dvs. én hvelving) over Bringedalsbekken i søndre enden av rasteplassen. Broen ble bygget i årene 1840-1844 og har en lengde på 15 meter. Bredden er 5 meter.
Faktabeskrivelsen i hovedkilden til denne artikkelen, Svein Magne Olsen sin bok Bruer og brubygging i Rogaland (1988), er noe misvisende. Følgelig lot broen seg ikke gjenfinne første gang. Ved senere passeringer av Tronvik kom den for dagen. I boken oppgis nemlig Svartebekken som plassering for broen. Den bekken ligger nord for rasteplassen. Derimot renner Bringedalsbekken ut ved rasteplassen. Den som går fotgjengerundergangen fra rasteplassen mot Lundevannet, vil komme på toppen av den. Høye gjerder langs turveien og jernbanelinjen like foran, gjør at broen ikke kommer av syne.
Løsningen blir derfor å gå opp på hovedveien og krysse den. Da øyner man imidlertid også to andre hvelvbroer. Den ene er under jernbanelinjen, og hører derfor ikke hjemme i dette selskapet. Den andre ligger ved den gamle veien nede ved vannet. Den er et praktstykke, men neppe like gammel. Den vi er på jakt etter, ligger like bak jernbanebroen og du ser den på bildet ovenfor.
Vestre Tronvik bro
Dette er en hvelvbro over Tronvikbekken i ett spenn. Også den ble bygget i 1840-1844. Lengden er 8 meter, det samme skal visstnok bredden være underlig nok.
Den virket bare ikke slik. Dersom du kjører i full fart forbi på E39 kan du faktisk se broen, men det beste er å kjøre i sakte fart og ta inn den lille stikkveien mot boligfeltet her i svingen.
Broen er ikke i aktiv bruk som offentlig bilvei, men det går an å ferdes over den. Bare spør de som bor på andre siden. De må nemlig over for å komme hjem.
Skårs bro
Når vi kjører nordover mot Moi, kommunesenteret i Lund, må vi unngå E39 og heller velge veien nede ved Lundevatnet, Fv15. Studer kartet, så finner du lett avkjørselen. Snart møter vi denne hvelvbroen bygget i 1840. Den går i ett spenn over Skårsbekken og har en lengde på hele 40 meter totalt. Bredden er 4,5 meter. Du vil gledes over at bilveien fremdeles går over broen, mer enn 170 år etter at den ble bygget.
Broen er lett å gå over, men det er jammen ikke lett å komme til slik at man kan ta bilde fra siden. Øyeblikket etter at bildet over ble tatt, gled jeg ned i bekken. Det var etter å ha braset gjennom buskaset ved siden av veien. Gleden var derfor stor når vi velvilligst ble invitert inn i den usedvanlig velholdte hagen på oversiden av bekken. Også den vinkelen ga et godt innsyn i denne vakre hvelvingen.
Vi kjører nå videre langs Lundevatnet på Fylkesvei 15. Det er en koselig vei gjennom et boligområde inn mot sentrum av Moi, bare hundre meter eller noe nedenfor E39.
Moi bro
Vi skal inn til Moi sentrum, kommunesenteret i Lund kommune. Hvelvbroen over Moisåna ble bygget på samme tid som de foregående og ble åpnet i 1844. Den svever høyt og fritt over elva og har en lengde på 30 meter. Bredden på det som i dag er en gang- og sykkelvei, er 4,6 meter.
Broen er bygget i ett spenn og gir et mektig inntrykk etter de to (tre) foregående.
Her kan du godt bruke litt tid på å vandre over, rundt og på sidene. Det er oppslått informasjonstavle fra Vegvesenet (i motsetning til på de foregående) og broen synes veldig godt tatt vare på. Du kan også kjøre over den og parkere på andre siden av elva når du kommer sørfra som beskrevet ovenfor.
Det er mulig folk fra Moi lar seg irritere, men det er ikke så veldig mye mer å oppleve her i Moi sentrum. På vei ut av sentrum finner vi Lund kirke og husmannsplassen Haien.
Flere bilder fra broene i Lund
Klikk for å forstørre.
Steinbroene i Sokndal kommune
Det er nemlig slik at fra Moi sentrum skal vi kjøre en lite trafikkert, og ikke særlig utbygget forbindelse (Fv1) mellom Moi og Hauge i Dalane, kommunesenteret i Sokndal. Det er en særdeles billedskjønn forbindelse, og tjener som en strålende adkomstvei til vårt neste bekjentskap helt nede i et vernet, gammelt strandsted. Ikke lenge etter start står det skilt på engelsk om at veien ikke er egnet for større kjøretøy, og det skjønner vi godt.
Nå skal du få et lite hjertesukk. Dersom du hadde tatt Riksvei 501 fra Moi (som er like kjapp, ca 45 minutter) ville du ha passert et sted som heter Barstad. Der ligger det også en gammel steinbro, av typen hellerbro. Hele sju lysåpninger synes der å være, men det visste vi ikke da denne bilturen ble gjennomført. På den annen side, Fylkesvei 1 er fremdeles førstevalget, den er hva man gjerne kaller en turistvei – smal og pittoresk forbi småbruk og vann, og i det hele tatt.
Ikke nok med den på Barstad: Her skal nevnes fire hellebroer til i Sokndal som er kommet til etter at denne artikkelserien ble publisert. Det gjelder Bakka bro, Hølen bro, Indre Høla bro og Elgjestraumen bro.
Åros bro
Vi kjører gjennom Hauge («Haua» blant lokale) som stort sett har kirken fra 1803 å skryte av, og ankommer Sogndalstrand. Dette er et idyllisk lite strandsted helt ute ved havet. Her må vi parkere like før vi kjører inn i selve sentrum. Vårt mål er altså steinbroen. Den møter vi like før parkeringsplassen.
Dette er en bro som ble bygget så seint som i 1999 for å avlaste den gamle broen lenger nede i sentrum. Teknikken var av det gode, gamle slaget – og derfor er den med i listen her. Våpenskjoldet til kong Harald V finner vi midt i buen.
Stranda bro
Vi spaserer ned i sentrum av Sogndalstrand og finner lett broen på venstre hånd.
Broen går i ett spenn over elva Sokna og ble åpnet i 1882, bygget på gamlemåten. Lengden er 21 meter, bredden er bare 2,7 meter. Det er heller ikke her lett å komme til for en god kameravinkel, men om du krysser broen og går oppover får du i det minste tatt et bilde som det gjengitte ovenfor.
Du slipper forresten ikke unna det gamle ladestedet i Sogndalstrand så raskt. For å komme til broen har du allerede sett litt, og jammen bør du ikke se deg mer omkring, og sette deg til bords ved Sogndalstrand Kulturhotell sin kafé for en fiskesuppe. Den smaker veldig godt, og det gjorde hamburgeren også ble jeg fortalt.
Les mer om Sogndalstrand i spesialartikkelen om Stronnå.
Vågand bro
Fra Sogndalstrand vender vi nesen tilbake i retning Hauge, men svinger av på Fv33 mot Rekefjord og deretter videre på samme vei. Dette er en bro som er lett å overse, men den ligger nå her. Siden 1932 har den gått i ett spenn over innløpet til Børildsvågen.
Lengden på Vågand bro er 21,4 meter, bredden er 3,5 meter. Som bildet viser er den forsterket med en betonghvelving under og sidene beskyttet av tilsvarende materiale som rekkverk.
Vi skal tilbake mot Riksvei 44 og det gjør vi på en av Rogalands mest bortgjemte perler av en vei, Fylkesvei 33. Her hadde vi aldri vært før, og gledet oss fra først til sist. Veien slynger seg gjennom det magiske landskapet som utgjør Dalane geopark, med sine nakne koller, svaberg, forrevne kystline, enkle vegetasjon – og faktisk ganske mange hytter spredt inn mellom bergnabbene. Om du ikke bryr deg om steinbroer, kom hit og stopp opp i Nesvåg. For en fortryllende gammel fiskehavn! Her finner du også et museum om du vil.
Flere bilder fra broene i Sokndal
Klikk for å forstørre.
Noen av steinbroene i Eigersund kommune
Noen kilometer etter Vågand svinger vi av Fv33 og inn på Rv44 i nordlig retning. Vi er nå kommet inn i Eigersund kommune. Denne bilturen blant steinbroer i Lund og Sokndal slutter med tre broer i Eigersund, men i neste artikkel skal du bli kjent med ytterligere fem i denne kommunen.
Litlå Klopp
Her ligger to broer som ikke lenger er i bruk, store er de heller ikke. Denne lille på ett spenn er sju meter lang og to meter bred.
Litlå Klopp ble bygget i flere runder, første gang trolig en gang på 1700-tallet. Det renner en liten bekk under.
Vi kjører inn på en rasteplass med flott utsikt over sjøen og svabergene nedenfor. Her går det en liten kultursti innover noen meter forbi et idyllisk lite kvernhus og deretter den lille steinbroen som knapt nok vises i terrenget, like under riksveien. Den hvelver både under og oppå.
Svå bru
Den neste ligger 50 meter oppover riksveien, så la bilen stå og gå opp. Den ligger til høyre og har også rester av veien pekende ut retningen fram mot buegangen. Broen ble bygget i 1888 i en lengde av 9,4 meter og bredde på 3,5 meter. Broen er bygget som hvelvbro i ett spenn over en liten bekk.
Og med det er turbeskrivelsen blant steinbroer i Lund og Sokndal og inn i Eigersund slutt. Vi fortsetter på Rv44 gjennom Egersund sentrum. Om du ikke har spist før, gjør du det her. Egersund er for øvrig en vakker, liten småby. Litt sørlandsaktig i grunnen. Les artikkelen om Egersund.
Flere bilder fra omtalte broer i Egersund
Klikk for å forstørre.
Finn fram (kart)
Broene på denne ruten blant steinbroer i Lund og Sokndal er inntegnet helt sør på dette kartet. Det viser broer i hele fylket, og egner seg veldig godt til en eller flere bilturer. Broene ligger alle like ved hovedveiene og har dermed en universell tilgjengelighet. Den omtalte turen er på bare 61 km, men du må regne omtrent en hel dag på turen.
Du kan åpne kartet i eget vindu/fane og skrive det ut separat. Eller du kan zoome deg inn og ut her og nå.
Les mer
Hovedkilden til denne artikkelen om steinbroer i Lund og Sokndal (og noen i Eigersund) er Svein Magne Olsen sin bok Bruer og brubygging i Rogaland (1988) og hans katalog over verneverdige broer rundt om i Rogaland. Dalane folkemuseum har en omtale av broene i sitt område, det samme har Eigersund kommune. Videre har Statens Vegvesen satt opp orienteringsskilt på broene i Eigersund, men i varierende grad i resten av fylket.
Artiklene i denne serien:
(1) Introduksjon
(2) Dalane: 8 broer i Lund, Sokndal og Eigersund (DENNE artikkelen)
(3) Hå og Eigersund: 9 broer
(4) Jæren: 9 broer i Time, Sandnes og Gjesdal
(5) Ryfylke: 5 broer i Forsand, Strand og Hjelmeland
(6) Haugalandet og indre Ryfylke: 11 broer Sauda, Suldal, Vindafjord, Haugesund og Karmøy
