Sogndalstrand, den første norske Cittaslow

Sist endret 10.10.2022 | Publisert 24.06.2012Rogaland, Urbane fotturer |

Anslått lesetid:

Sogndalstrand er et pittoresk lite sted på den sørvestlige kysten av Norge. Det ble en viktig handelsby fra 1600-tallet og utover, men gikk inn i kraftige nedgangstider fra siste del av det 19. århundre.

Bevaringen av «Stronnå»

I dag er byen fredet som en av svært få nasjonale kulturmiljøer, og har blitt grundig restaurert. Det er et populært turistmål på denne kystlinjen. Siden 2003 har «Stronnå» vært medlem av den internasjonale Cittaslow «Slow Cities»-bevegelsen. Målet er å forbedre livskvaliteten i byene ved å bremse tempoet for innbyggerne og skape identitet til stedet. Sogndalstrand og resten av kommunen synes å være i stand til å takle det meget bra.

LES MER: Alle artikler fra Sokndal kommune

Rogaland - Sokndal - Sogndalstrand
Den lille byparken i Sogndalstrand

Det er mulig å ta seg en matbit her, stikke innom småbutikkene og til og med overnatte på kulturhotellet. Sistnevnte er inntatt i Sandalsands liste over landets mest særpregete overnattingssteder for både overnattingens og matens del. Eierne har vært sterke pådrivere i å bevare og utvikle det gamle ladestedet til den perlen den er i dag.

Riksantikvaren fattet i 1994 et midlertidig fredningsvedtak over bygningsmiljøet og det nærliggende kulturlandskap, og kaller det et «kyst-tettsted av nasjonal verdi». Fredningen ble bekreftet av Kongen i statsråd i form av en forskrift i 2005. Kun tolv steder i Norge er omfattet av fredningsvedtak knyttet til kulturmiljøet, tre av dem i Rogaland.

Sogndalstrand fekk formell status som ladestad i 1798, og hadde si storheitstid omkring 1875. Dei neste hundre åra var det lite endringar og utvikling på staden. Difor gjev Sogndalstrand ein sjeldan og viktig dokumentasjon på ein norsk kyststad frå den førindustrielle tida. Mykje av kulturlandskapet er teke godt vare på, og gjev oss innblikk i eit såkalla byjordbruk. (Riksantikvaren)

Det historiske Sogndalstrand

Vi kan legge til at stedet på slutten av 1800-tallet hadde 20 butikker, 4 bakerier, skjenkestue, distriktslege, telegrafstasjon, skole, bank, postkontor, los, fengsel, kommunehus m.m. Ut på 1900-tallet ble imidlertid Sogndalstrand parkert på sidelinjen. Samferdselen ble orientert mot vei heller enn sjø, handelen flyttet inn til Hauge og fraflyttingen ble en utfordring for miljøet. Deretter fulgte bygningsmessig forfall og statusen som egen bykommune (ladested) opphørte i 1944.

Riksantikvaren skriver ellers at utløpet av elva Sokna deler miljøet i to. På vestsiden, Strandasiden, ligger trehus langs hovedveien med sjøhus ut mot havnen. De fleste eiendommene har en smal jordbruksteig. Det heter seg videre at på østsiden (Årossiden) var det opprinnelig et klyngetun med teigdelt innmark og felles utmark, slik skikken var på Vestlandet. Deler av innmarka har i dag nyere hus, men de viktigste enkeltelementene og store deler av helheten er intakt. 

Formålet med fredningen er å bevare et kyst-tettsted av nasjonal verdi, utviklet i den førindustrielle perioden bl.a. på basis av sjøbruk og jordbruk. Strukturene i bebyggelse og jordbrukslandskap er i liten grad endret siden siste halvdel av 1800-tallet. Både overordnete trekk i miljøet, enkeltelementer og sammenhengen mellom disse skal bevares. (Lovdata

Rogaland - Sokndal - Sogndalstrand
Hus langs den eneste gaten i Sogndalstrand

Noen råd til besøkende

Når du har vandret langs hovedgaten, altså den eneste, bør du gå opp bakken til høyre og opp til det lille huset på bakketoppen. Her kunne losen sitte tørr og speide etter oppdrag. Utsikten er flott ut over havet og innseilingen.

Før du har kommet så langt bør du ha merket deg de to steinbroene over elva. Den øverste, før parkeringsplassen, er av ny dato, men bygget etter gamle prinsipper. Den nederste er og blir gammel – fra 1882.

LES MER: Gamle steinbroer i Rogaland (2): Lund og Sokndal

Min anbefaling er å krysse elva på den nederste av steinbroene og vandre sørover mot den nye gjestehavna som er bygget opp sammen med et amfi. Kommer du med båt vil du selvsagt komme denne veien uansett. Gjestehavna er utmerket, og med veldig gode nye fasiliteter.

Kommunesenteret Hauge i Dalane

La det også være sagt at kommunesenteret ligger et par kilometer lenger tilbake ved hovedveien. Også det har visse kvaliteter, men på langt nær den sjarm som det lille strandstedet ved utløpet av elva har. For veifarende må vi likevel nevne at her finner vi byparken med Jantelovens grav. Under en stein ligger den, og på monumentet foran den står de motsatte tesene oppslått som om det var Luthers teser på kirkedøren.

Videre er Sokndal kirke så gammel (1803) at den ble brukt som valgkirke ved valget til grunnlovsforsamlingen i 1814, en av åtte som står igjen i Rogaland. Parken er pen, og like bortenfor ligger et par hus som er verdt å kikke nærmere på. Særlig bør dørene vies litt oppmerksomhet. Og da kan det skytes inn at dørene i Sogndalstrand kan du se mer av i en annen artikkel. 

LES MER: Rogalands valgkirker i 1814

LES MER: Dører i Sogndalstrand

Finn fram

Hit kommer du med bil langs Riksvei 44, Nordsjøveien. Det er anlagt en liten parkeringsplass ved inngangen til Sogndalstrand. Det passer bra, for den ene gaten er smal og lite egnet for trafikk. Dessuten setter løsningen deg i det rette modus for å ta inn inntrykkene mens du vandrer gjennom den lille trehusbebyggelsen.

Kartet viser med skravering omtrentlig utstrekning på det fredete kulturmiljø, og med markører steder av interesse. Zoom inn og ut som du ønsker. 

Les mer

Alle artikler fra Sokndal kommune.

Denne artikkelen ble første gang publisert i 2012. Den er senere blitt utvidet og forbedret flere ganger, sist i 2020.