Helleren i Jøssingfjord

Helleren er en stor klippe som henger over to hus innerst i Jøssingfjorden, på den sørvestlige kysten av Norge. Det er en av de mest spektakulære kultur- og naturopplevelsene du får langs Nordsjøveien, Fv44.

De som bodde her

Husene er fra begynnelsen av det 19. århundre og forlatt i 1920 kort tid etter at det kom bilvei inn hit. De er bevart som de en gang var, som bosted for småkårsfamilier som livnærte seg på en kombinasjon av jordbruk, sauehold og fiske. Fjøset var i kjelleren av det røde bygget.

Det finnes spor etter enda eldre bosetting, tilbake til steinalderen. Det vitner litt om kvaliteten på stedet. Det er funnet fiskebein, dyreknokler, østersskall og avslag etter redskaper i flint. De som bodde her på 1800-tallet var såkalte strandsittere under gården Haneberg. Begrepet var den gang oftest brukt om husmenn uten egen jord.

Folket på Helleren betalte årlig leie for bruksretten, en rett de hadde på livstid så lenge leien ble betalt. Strandsitterne på Vestlandet hadde ikke samme krav på seg som husmennene på Østlandet til å arbeide på hovedgården. Frihetsgraden var langt større.

På Helleren kunne husholdningene livnære et par kyr og 5-6 sauer. Små åkerlapper innover i dalen ga mulighet til å dyrke havre, bygg og poteter. Der var heiebeite om sommeren for husdyrene og utmarka kunne bli slått og tørket for vinterforingen. Høyet ble firt ned fjellveggen til husene.

Stedet har vært kjent lenge

I Soggendals Skibbr. er et udhengende Bierg at ssee kaldet Helleren, hvoer under boer een Huusmand som benytter sig mest av samme Field til Tag paa sine Huusse (Amtmand de Fine i 1745, under overskriften «Curiositeter och Mærkverdigheter»)

Når vi ser bort fra steinaldermenneskene, vet vi det har bodd folk fast her siden 1600-tallet. Antallet husholdninger har riktignok variert gjennom årenes løp. I 1752 var der en, i 1801 var der to og i 1865 var det hele tre husholdninger med femten voksne og barn. De sistnevnte står registrert med en buskap på fem kyr, tolv sauer og en gris.

Ti år etter var to husholdninger igjen og i 1900 var Helleren redusert til enken Ingeborg Jakobsdatter og hennes to sønner.

Inderst i Jøssingfjorden, 1/4 Mil østenfor Ladestedet Soggendal, ere een mærkverdig Klippehvelving, «Haahellere». … Under denne Hvelving staar 3 Vaaningshuuse med tilhørende Udhuse. … Kun sydlig Vind driver Regnen inn til Husene, som ellers staar saa tørt, at Tag gjerne kunde undværes. (Egersundsposten, 1868)

Opplevelser ved Helleren

Adkomsten

Videoen under er satt sammen av bilder og videosnutter fra et besøk en våt dag i 2012, men husene var helt tørre innvendig og utvendig. Dette forklarer hvorfor de holder seg nesten intakt den dag i dag. Klippen tilbyr en god beskyttelse av husene, og henger på det lengste 10 meter utenfor bygningene. Takene trenger bare ubehandlet plank.

Når vi parkerer har vi en kort spasertur bort til de to husene som står igjen. Et rødmalt og et som en gang var blåmalt. Det siste er det eldste og viser spor som tyder på at deler av det kan være fra 1600-tallet, og være flyttet hit. Her er det bare å vandre inn i og gjennom husene, for de står åpne og gratis tilgjengelige året rundt. Vis hensyn, for dette er et viktig og sjeldent kulturminne.

På stien inn mot husene ser vi en langt mindre heller under noen kampesteiner. Denne helleren ga et overheng der gårdens båter kunne ligge beskyttet for vær og vind. Her er oppslått et bronseskilt avduket av Kjell Aukrust i 1992. Teksten lyder som så:

«Mysil Bergsprekken. Fritenker. Født under et steinsprang i Jøssingfjord i 1918. Fikk tarmslyng og ble synsk da han fikk en Noritt-stein i skallen. Har bl.a. sett fruktblomstringen i Hardanger, Åna-Sira, Blåfjell, filmen «Gjest-Bårdsen» og oktoberrevolusjonen i desember. Søkte stilling i postvesenet og fikk svar på 2. brev fra Korintene. Mysil Bergsprekken har gjensydde lommer med møllkuler i. Han deltar ikke i arbeidslivet.»

Omgivelsene

Legg merke til klesvasken som henger ute, et spøkefullt innslag fra Dalane folkemuseum som nå driver stedet. Merk også «Dråben» bak det røde huset. To bøtter samler opp dråpene som kommer ned fjellveggen. Det sies at de var til å servere langsveisfarende. På begynnelsen av forrige århundre var der også to små driftsbygninger til høyre for de to husene som står igjen. Til venstre ble det dessuten oppført en brakke for arbeiderne på det smelteverk som ble etablert innerst i Jøssingfjorden på samme tid. Smelteverket og en kraftstasjon ble bygget i 1907-1908, men bare kraftstasjonen står igjen. Den finner vi ved parkeringsplassen.

Krigsminnene

Videoen har en sekvens fra Jøssingfjord, gjort kjent etter Altmarkaffæren i februar 1940. En britisk jager (marineskipet Cossack) jaktet et tysk frakteskip (Altmark) fullastet med allierte krigsfanger inn fjorden, og lyktes å frigi fangene. Det innebar at den norske nøytraliteten ble brutt av begge nasjoner. Dette ble brukt aktivt i propagandasammenheng av tyskerne i tiden fram mot deres invasjon av Norge to måneder senere.

Jøssingfjorden Vitenmuseum

På flatene rett foran Helleren åpnet Jøssingfjorden Vitenmuseum sommeren 2022 sine dører for første gang. I et veldig særpreget bygg ønsker eieren Dalane Folkemuseum å vise fram kulturhistorien, krigshistorien og ikke minst naturhistorien knyttet til Dalaneregionen sine unike geologiske fortrinn. Denne reklamevideoen er meget god.

Sandalsand besøkte museet høsten 2022. Dessverre hadde museumssalene enda ikke fått et innhold. Det ser imidlertid spennende ut. Museet må nå sørge for finansiering av utstillingene, ikke bare bygget.

Utsiktsplassen over Helleren

Langs riksveien nord for Helleren, oppe i bakkene, ligger det en stor parkeringsplass med fantastisk utsyn over fjorden og fjellene rundt. Utsiktspunktet ligger på toppen av den svære helleren over Helleren. Her får vi forklart på store informasjonsskilt hva som skjedde den dramatiske februardagen i 1940. Et minnesmerke over falne fra New Zealand er satt opp.

På andre siden av fjorden ser vi bergverksbedriften Titania sitt tørkeanlegg på Fladen. Det store dagbruddet ser vi ikke herfra. Derimot ser vi den gamle rørgaten og trallebanen fra Fladen og ned til Helleren. Den er rustet opp og turinteresserte kan ta seg opp trappene ca. en kilometer.

Lenger ute i fjorden ligger utskipningshavnen for Titania og vi finner langs veien nok et minnesmerke over Altmark-affæren.

Helleren på kartet

Hit kommer du når du kjører langs Fv44 mellom Flekkefjord og Egersund. Det er en helt utrolig spennende veistrekning og må bare oppleves. Du finner en stor parkeringsplass ved veien. Der ligger også det nye Jøssingfjord Vitenmuseum. Det er et par hundre meter å gå bort til husene. Du klarer neppe å overse Helleren når du kjører på hovedveien.

Les mer

En kiosk og toaletter er tilgjengelige ved parkeringsplassen om sommeren. Som sagt er det Dalane Folkemuseum som eier og driver Helleren. Fakta (og sitater) i denne artikkelen er dels fra deres informasjonsplakater ved Helleren. De som vil vite mer, og utvide sine sanser, vil ha godt av å lese den utmerkede artikkelen i Øystein Morten sin bok Norske ødegårder (2017), med bilder av Pål Hermansen.

Jeg vil anbefale bilister å se seg litt rundt i Dalane, f.eks. med en anbefalt rundtur.

Tilbake til Helleren: Noen av bildene nedenfor inngår i Sandalsands video over, men de fleste er av nyere dato. Finn flere artikler fra Sokndal kommune i Dalane. Vi er i Rogaland.