Hvilesteinene etter Erling Skjalgsson

Hvilesteinene etter Erling Skjalgsson viser hvor hans menn tok en pause da de bar liket hjem til Sola. Erling var blitt drept i kamp.

En liten introduksjon

Erling Skjalgsson, landets nest mektigste mann hadde fått kløyvd skallen av Aslak Fitjaskalle, til kongens store fortvilelse. Hengivne soldater fraktet liket av Erling hjem til Sola sjøveien. De steg i land ved innløpet til Hafrsfjord og gikk resten av ferden til lands. Vi skriver året 1028.

På hvert hvilested på denne siste ferden ble det etterpå satt opp bautasteiner. Vi skal nå oppsøke alle de seks mosegrodde steinene, nesten 1000 år seinere. Bautasteinene er lett tilgjengelige for alle som vil, også i dag. Du skal derfor få vite presis hvor de står, og hvordan du kommer deg dit. Men først må vi ta litt om bakgrunnen. Den er sentral i landets historiske utvikling.

Hvem var han?

Erling Skjalgsson (975-1028) var en norsk stormann, høvding og småkonge. Han bodde på Sola, men ekspanderte sitt herredømme betydelig under kong Olav Tryggvason. De to hadde et tett og godt forhold, og Erling ektet også kongens søster. I takknemlighet fikk Erling råderett over hele Vestlandet. Med kong Olav Haraldsson kom han derimot i stadige feider, og kamper. Erling beholdt Vestlandet, men han valgte sammen med andre stormenn å søke allianse med den mektige danskekongen Knut.

I desember 1028 kom Olav seilende langs kysten, han var på vei nordover til Trøndelag. I Egersund ble han liggende lenge å vente på god bør nordover Jæren. Erling var klar over dette, men hadde egentlig bare sitt kjempeskip tilgjengelig. Sønnene hadde han sendt ut med andre langskip for å samle soldater til det forventede oppgjøret med Olav. Skeiden var et av de største vikingskip noensinne bygget og kunne ta med seg 200 mann. Nyss kom så om at Olav hadde satt seil i fra Egersund, og sagaen forteller om gode seilingsforhold. Erling fikk rasket sammen en samling mindre fartøyer og satte etter kongen. Vi er kommet til 21. desember.

Erlings død

Han ble lurt. Et eller annet sted i ytre Boknafjord (Bokn, Sokn eller Tungenes) ble Erlings skip omringet av kongens flåte og bordet. Hans menn ble slaktet ned for fote. Til slutt stod bare Erling igjen i stavnen på skipet sitt. Det sies så at Kong Olav steg fram og utbrøt: «Du vender ansiktet til i dag, Erling!». Svaret lød «Ansikt til ansikt skal ørner klores!»

Kongen tilbød Erling grid, altså nåde, og rispet et sår i Erlings kinn som et evig merke om dette. Olav erkjente at å drepe Erling ville være en langt større ulempe for ham selv i kampen for å holde nasjonen samlet mot danskekongen og småkongene rundt i landet. Dessverre for både Olav og Erling var blodtåken for sterk for enkelte. En kar i kongens følge ved navn Aslak Fitjaskalle fisket fram en stridsøks fra drakten, og hogg den i hodet på Erling. Han døde på stedet. Kongen ropte ut:

Nå hogg du Norge ut av hånden min (Olav Haraldsson)

Erlings død vakte bestyrtelse over det ganske land. Drapsmannen Aslak ble innhentet og drept i hevntokt. Kong Olav kom seg til Møre, men måtte flykte over fjellet til Sverige, og videre til Kyiv i Gardarike. Seinere kom han som kjent tilbake og falt 29. juli 1030 i slaget ved Stiklestad.

Sorgen var stor

Lokalt var det stor sorg. Ved innfartsåren mot Stavanger ble det ved Breiavatnet reist et svært steinkors. Runeinskripsjonen er tolket å lyde slik:

Alfgeir prest reiste denne steinen etter Erling, sin herre, som ensom ble sveket av aren, da han sloss med Olav.

Denne steinen står i dag like innenfor døren til Stavanger Museum, den er inntatt i våpenskjoldet til Rogaland fylkeskommune, og en kopi er satt opp i Solakrossen sammen med en informasjonstavle.

Ikke nok med det. Det oppsto et sagn i ettertid, uvisst når:

Da Erling var blitt drept av Olav den hellige, rodde mennene hans hjem med liket, og de gikk i land ved Jåsund for å bære ham hjem til Sola. Senere reiste de en bauta på dette stedet, og på hvert sted de senere hadde satt båren ned for å hvile.

Kart over «kvilesteinane»

Du finner her et kart over hvilesteinene etter Erling Skjalgsson som forklarer det meste, og som du kan ta med deg på smarttelefonen. De etterfølgende tekstforklaringene med illustrasjoner er basert på at du kjører med bil (eller sykkel) på bilvei, for det er i bare begrenset grad mulig å komme seg innover Hafrsfjord til fots. Det står informasjonsskilt ved noen av hvilesteinene, og de er fotografisk gjengitt her sammen med bilder av steinene, samt noen utsiktsbilder.

Merk at miniatyrbildene kan klikkes på og ses i større format.

Den røde linjen i kartet viser den rette luftlinje på 6,3 km mellom første og siste stein. De fire andre føyer seg noenlunde inn i denne linjen, og retningen er som vi ser ganske rett nord-sør. Den blå streken er kjøretur (12 km) med bil (eller sykkel).

Nr. 1, Jåsund

Vi starter denne ferden i nord ved innløpet til Hafrsfjord. På Solasiden av Hafrsfjord finner vi en liten havn med rekesalg, og svinger inn her. Her går det greit å sette fra seg bilen for en fottur inn fjorden, men det er en annen historie. Ved parkeringsplassen finner vi nemlig en svært liten, gammel gravhaug og den første hvilesteinen.

LES MER: Langs Hafrsfjord fra broen til Meling

En beskrivelse fra 1901 av konservator Tor Helliesen (se litteraturlisten nederst på siden) lyder: «Rundhaug, der er meget udgravet i midten. I midten staar en bautasten, der er 2,3 m høi og 47 cm bred og 25 cm tyk. Haugen er 8,5 m i tvermaal og ca 1 m høi.» I dag fortoner tverrmålet på haugen å være mindre.

Det er satt opp et informasjonsskilt her. Disse skiltene har for øvrig ulikt innhold fra stein til stein.

Nr. 2, Meling

Neste stein står midt på et jorde like nedenfor gården Meling, et flott gammelt gårdstun. Beliggenheten er strålende, med åpen og fri utsikt mot Hafrsfjord og Sunde i Stavanger på andre siden. Det er ikke satt opp noen informasjonstavle her, men jeg vil anta at den er underveis.

Om du kommer med bil får du vurdere hvor det er best å parkere. Som bildene viser var mitt besøk i vintersesongen. Dersom du kommer i vekstsesongen bør du av hensyn til gårdsdriften vurdere om du skal gå de 100 meterne bort.

Dersom du kommer deg tett på kan du beundre en stor stein: «Bautasten, ca. 4,5 m høi. Ved foden er den 1,8 m bred og ved toppen omtrent det halve. Omkring dens fod ligger endel rullesten. Her skal for længere tid tilbage have været en stor rundhaug.» Vi ser at den har vært knekt på en merkelig måte og sannsynligvis satt sammen igjen siden. Ved siden av står et lettere falmet gammelt metallskilt med påskriften «Fredet ved lov», ledsaget av et riksvåpen.

Et tankekors, hvorfor vandre når man kan seile?

Vi kan jo undre oss over at følget med Erlings lik gikk i land ytterst i Hafrsfjord, all den tid han skulle fraktes sørover i bygda til der man antar hans egen storgård lå, nemlig i området ved ruinkirken.

LES MER: Sola ruinkirke er alt annet enn det

Det enkleste ville vært å seile inn Hafrsfjord til Sømmevågen eller like før den, og deretter båret Erling korteste veien opp. Selvsagt kan Hafrsfjord ha vært islagt denne triste desemberdagen i 1028, men det må være rimelig tvilsomt ettersom strømmen ut og inn av det smale innløpet ikke tillater mye islegging. Selv har jeg skøytet ut fra Møllebukta til Sømsøyene, men det er ikke i den leden Erlings menn ville ha dratt.

Uansett, både fra andre steder i Norge og særlig i England var det ikke ukjent at gravfølger tok en strak rute over land, som i en prosesjon. Kanskje var den ledet av Erlings prest, Alfgeir. Dessuten var det ikke bare Erling som ble tatt med hjem, men også de andre falne fra slaget. Det er ikke urimelig å anta at noen var hjemmehørende på gårdene sørover i Sola, og det er ved gårdene at bautasteinene er satt opp. De falne ble overlevert til de etterlatte og følget fortsatte sin ferd sørover. Neste stopp var og er Haga.

Nr. 3, Haga

Opp av den grunne Hagavågen ligger en gammel bygdeborg. Den er stor, det er bratt å klatre opp, og må ha vært et godt forsvarsverk.

Det er faktisk flere steiner å finne her. I 1901 ble funnene oppsummert slik: «Bautasten 2,40 m høi og 95 cm bred. Ti skridt nordost for denne staar to lave stene rejst tæt ved hinanden. Den ene er 1,3 m høi og den anden 1 m høi, og begge omtrent 0,8 m brede. For ca 30 aar siden var her en stensætning af idethele 12 stene, stillede i en aflang firkant i retning SV -NO, 6,5 m lang og 2,5 m bred. To større stod ihver sin ende og 4 mindre paa hver side. De to ovennævnte stene er endestener i den sydvestre ende.«

En gang på 1900-tallet ble steinene flyttet 100 meter inn mot den store haugen. Der finner vi dem i dag i et antall av tre. Denne plasseringen er ikke helt lett tilgjengelig da vi må gå eller kjøre litt innover en gårdsvei merket privat, og deretter følge kanten av et jorde til vi finner steinene.

Nr. 4, Risa

Neste stein står på Risa. Vi finner et informasjonsskilt ved veien der kartets bilrute viser «D». Bautasteinen er i et steingjerde over et lite jorde. Det er dimensjoner over den.

«Bautasten, 4,3 m høi, ca 1 m bred nede ved foden og ca 18 cm tyk. Den staar i en rest af en haug.«

Beskrivelsen av stedet var nok korrekt, men haugen er jevnet med jorden. Det er ikke tilfeldig at den står i et steingjerde, den ble nemlig på 1960-tallet flyttet 50-100 meter fra jordet mot sør. Ved oppsetting tilpasset man plasseringen til den rette linjen mellom Sola og Jåsund. Også her finner vi metallskiltet «Fredet ved lov» oppsatt ved steinen.

Nr. 5, Hogstad

Vi nærmer oss slutten av denne ferden, og skal nå få gleden av å oppleve to bautasteiner. Her finner vi parkering i veikanten og ser en informasjonstavle ved veien. Oppe på en haug mot sørøst ser vi den første steinen under en klynge grantrær. Tidligere var det oppsatt et metallskilt ved denne steinen, lik det vi fant på Meling og Risa. Her ligger det sørgelig rustet og flatt på bakken.

Den andre oppdager vi når vi kommer opp. Den står 20 meter bortenfor på en annen haug, med flott utsyn mot Hafrsfjord og sørover i Sola.

Helliesen skriver: «Paa Hogstad har der tidligere staaet to bautastene. Den ene af disse have ligget nedrevet i længere tid og har ligget i et stengjærde, der gaar langs det lille fjæld, kaldet store Ringberget, i sydost for haug no. 5. Den anden er nedrevet i den senere tid og har ligget ca. 30 skridt nordenfor den første og ca 45 skridt syd til ost for det nærmeste vaaningshus. Begge bautastene har jeg for museets regning reist opp igjen paa sine gamle pladse. Den sydligste stein er spids i toppen, 4,2 m høi. Den anden er jevnbred 66 cm bred og 3,8 m høi. Fjeldet, hvorpaa de staar, har faat navn af store Ringberget, fordi der oppe paa dette i sin tid er fundet en 3 baands fingerring af bronce.«

Nr. 6, Sømme (Sola)

Bautasteinen på Sømme står ved Sola skole. Vi er like ved riksveien og det er lett å svinge inn og parkere. Den ble ikke omtalt i Helliesens store kartlegging i 1901 av fornminner i distriktet. Derimot ble den omtalt i en oppdatering av Bjørn Myhre i 1959 og omtalt som «I skolegården på Sømme står en bautastein, bortimot 2 m høy». Det var i 1914 at den ble gjenfunnet i et steingjerde like ved av en lokal entusiast, og utropt til å være den siste hvilesteinen. Den ble satt opp som privat initiativ i 1914 og gjen-avduket hundre år etter.

Det står to steiner her, men det er den lave som er hvilesteinen. Den slankeste har innskrift for når den ble satt opp (1914 og igjen i 2014). Her er det for øvrig satt opp to informasjonsskilt, gjengitt over.

Hva mer?

Det er ikke kjent når bautasteinene langs den rettlinjete leden fra Jåsund ved innløpet av Hafrsfjord til Sømme ble satt opp. Ingen av steinene har inskripsjoner, og de var bare noen av de mange bautasteinene som ble reist rundt om i dagens Sola i sagatiden. Dødsfallet til Erling fra Sola og hans store mannskap under slaget i Boknafjorden er det all grunn til å tro faktisk fant sted – selv om det strides mellom 1027 og 1028.

Derimot er fortellingen om hans likferd et sagn, altså en tradisjon som er spunnet ut fra en virkelig hendelse. Plasseringen av steinene er gjennom historien blitt tilpasset sagnets beretning om den rette linje. Likevel, steinene er gamle, og de er i et område rikt på fornminner. Dessuten er det en god historie, og det gir oss et påskudd til å komme oss ut og få en følelse av å stå på historisk grunn. Det var tross alt her inne i Hafrsfjord at et av landets viktigste slag stod, en gang på slutten av 800-tallet. Den gang var det Harald Hårfagre som seilte inn, og kom seirende ut.

Merk også at dersom vi forlenger linjen fra Sømme, den sjette steinen, kommer vi fram til det som i dag er Sola ruinkirke. Den ble reist i middelalderen over en tidligere stavkirke, som kan ha tilhørt Erling. Like ved kirken finner vi nok en minnestein over Erling. Den ble reist av lokale på Sola gård i 1934. I 2016 reiste Sola Lions Club en stein til minne om Astrid Tryggvesdatter ved siden av.

Flere steiner i Sola

Lokalt i Sola har noen også trukket linjen enda lengre. Da kommer vi til Ølbergskogen og de okkulte, forhistoriske Domsteinane.

LES MER: Ølbergskogen – fin skogstur blant fredete kulturminner

Vi vet ikke hvor Erling ble gravlagt, eller hauglagt. Vi vet heller ikke hvor gården hans lå, men mange synes å helle til den oppfatning at det var her ved Ruinkirken et sted den lå. Og da var gravfølget kommet fram, endelig.

Les mer

Sola historielag er aktive og har gode artikler på sine nettsider. En av dem presenterer 22 bautasteiner i kommunen, blant annet hvilesteinene etter Erling Skjalgsson. Les historielagets oppslag om bygdeborgene i Sola og om (gjen-)avdukingen av hvilesteinen på Sola/Sømme i 2014. Konservator Tor Helliesens kartlegging i 1901 finner vi også i skannete pdf-versjoner hos historielaget.

Den artikkel om slaget i Boknafjorden og hjemreisen med Erlings lik til Sola som jeg sterkest vil anbefale, heter Erlings siste dag og ligger på nettstedet Hafrsfjordvikingene. Forfatter er Atle Skarsten. En annen ligger hos historielaget og er skrevet at Skarsten og Tor Erik Hansen.

Vi skal merke oss at noen opererer med 12 hvilesteiner. Av andre nettressurser skal nevnes oppslagene om Erling på Wikipedia, Store norske leksikon, Norsk biografisk leksikon samt flere artikler på Fornminner. Av bøker tar vi med Torgrim Titlestads «Konge mellom jarlar: Erling Skjalgsson frå Sola» og «Norge blir et rike«.

Til glede for alle må nevnes at Sola kommune har satt som tiltak i sin Plan for idrett og fysisk aktivitet 2014-2024 å «etablere Erling Skjalgsonturen – fra kvilestein til kvilestein». De legger til at «turen må arrangeres sammen med frivillige og etter avtale med grunneiere i området». Mitt råd er å vise hensyn i sommersesongen, eventuelt beskue bautasteinene på avstand. 

Selv ville jeg satt stor pris om kommunen kunne fått bygget turveien rundt Hafrsfjord – det ville gitt en helt enestående måte å komme seg fram mellom hvilesteinene etter Erling Skjalgsson på.

Les flere artikler fra Sola her på Sandalsand.