Kunstindustrimuseet i Oslo

Det er en enestående samling av utstillingsobjekter fra mer enn 140 års samlingsvirksomhet vi får presentert. Her kan man gå lenge og vel og både minnes og imponeres over hva som er blitt produsert gjennom de siste 1000 år.

Oppdatering: Kunstindustrimuseet stengte 16. oktober 2016. Museets samlinger er fra 2022 samlokalisert med flere andre i det nye Nasjonalmuseet.

Bakgrunn

Museet ble etablert så tidlig som i 1876 som et av de første museer i Norge og et av de eldste innen sin sjanger i Europa. Med 35000 gjenstander innen drakter, moter, tekstil, møbler, glass, keramikk og termoser, gir det seg selv at bare noe kan stilles ut på en gang. Det var i 1904 at museet flyttet inn i dagens monumentale murbygning.

Museet regner selv det gammelnorske Baldisholteppet fra 1100-tallet, den kongelige draktsamlingen, samlingen av Nøstetangen glass og Herrebøe-fajansen som sine høydepunkt. Vi finner også antikke greske vaser og østasiatisk kunst utstilt.

Utstillingene

Draktsamlingen inneholder selvsagt Dronning Mauds kjoler som framhever hennes sylslanke midje, men også kjoler tilhørende Märtha og Sonja. Videre får vi et innblikk i den parisiske «haute couture»-verdenen gjennom drakter fra Per Spook sitt motehus fra midt på 70-tallet til midt på 90-tallet. Et utvalg andre (mote-)drakter tar oss med på en liten tidsreise på om lag 300 år.

Selv finner jeg den faste utstillingen om «Design og kunsthåndverk 1905–2005» særs interessant. Her får vi også godt beskrevet kunsthåndverkets utvikling og plass mellom andre elementer (kunst, håndverk, design mv), og vi får se ulike  høydepunkter fra norsk og internasjonal designhistorie: protomodernismen 1850–1920, art deco 1920–1930, funksjonalismen 1930–1945, Scandinavian Design 1945–1965, popmodernismen 1965–1980 og postmodernismen 1980–1990.

Utstillingen «STIL 1100–1905» må også trekkes fram. Selv liker jeg nok best utstillinger knyttet til norsk kunst, kunstindustri og design best, og det får vi her heldigvis i rikelig monn. Samtidig skal det ikke underslås at vårt eget kunsthåndverk slik det rimelig seint i vår nasjons utvikling ble dyrket fram, alltid har hentet betydelig inspirasjon fra det store utland. Koblingene kommer dog ikke så veldig tungt fram, særlig sett opp mot greske vaser og østasiatiske kunstuttrykk. Disse sistnevnte samlingene virker nok mest å være preget av de tidligste direktørenes dominerende posisjon og interesser – for så vidt noe av det samme som vi finner på Nordenfjeldske kunstindustrimuseum i Trondheim.

Nasjonalskatten

Og hva er så dette Baldisholteppet? Det er relativt løselig datert til 1040-1190 og selvsagt med ukjent kunstner. Det er en billedvev a la Gobelin med bruk av ullgarn og lin. Opprinnelig var det mye lengre og hang lenge i Baldishol gamle kirke på Nes i Hedmark. Fargene virker svært godt bevarte, litt i motsetning til de andre teppene som henger her inne i galleriet, og som er av betydelig nyere dato. Dette er en skatt, et nasjonalt klenodium og må oppleves.

Litt om begrepene

Kunstindustri som begrep er egentlig litt gammelmodig og utdatert. Det oppsto da den industrielle revolusjon bredte seg ut over den vestlige verden på 1800-tallet, og bedriftene tok i bruk kunstnere for å gi sine produkter en kvalitetsøkning. Det var mot slutten av århundret at kunstindustrimuseene oppsto, de norske finner vi i Oslo, Bergen og Trondheim. Det var den gangen et sekkebegrep for alt det vi i dag vil kalle design, kunsthåndverk og husflid.

På begynnelsen av 1900-tallet kom brukskunst til å erstatte kunstindustribegrepet og favnet både industrielt framstilte produkter og kunsthåndverk. De som utøvde det sistnevnte ga utover på 1970-tallet brukskunsten et litt negativt stempel. Kunsthåndverkerne dekker et vidt spekter av både materialbruk og teknikker, men distanserte seg gjerne fra industriell masseproduksjon. De la vekt på å framstille bruksting med en kunstnerisk form. For mange kom også den kunstneriske delen av kunsthåndverket til å spille en så stor rolle, sett opp mot bruksverdien, at man i dag regner det som en egen kunstform.

I vår tid er det designbegrepet som er samlebetegnelsen. Delvis skilles industridesign ut som en spesialisering, der formgivingen inkluderer hensyntaken av både estetikk, ergonomi, teknologi og økonomi til det beste for leverandør og kunde. Industridesignede produkter skal være praktiske og funksjonelle. Det rene designbegrepet favner imidlertid det meste av de ovennevnte begrepene, og flere til.

Les mer

(Som sagt, museet stengte i oktober 2016 og gjenåpnet i 2022 i det nye Nasjonalmuseet i Vika.) Kunstindustrimuseet har egen nettside. 

Les Kunstindustrimuseets omtale av begrepene omtalt i artikkelen, og det samme på Vestlandske kunstindustrimuseum. Wikipedia har en kort omtale, mens Store Norske har oppslag om industridesign og brukskunst med videre.

Les flere artikler fra Oslo. Les også om andre museer omtalt her på Sandalsand og spesialartikkelen om denne type museer.