Sandalsand Global >>
Alta sentrum, hvor er det? Finnmarks største by er som en magnet for befolkningen i det tidligere fylket, og har lenge hatt voksesmerter. Vi er på jakt etter sentrumsopplevelser, og finner det. På et vis.
Bakgrunn
Alta defineres langt på vei av Altafjorden, men strekker seg også ganske langt inn i landet langs Altadalen. De tidligste skriftlige kilder er fra 1500-tallet da et par hundre sjøsamer bodde langs fjorden og livnærte seg på jakt, fiske og et visst husdyrhold. Nordmennene kom til mer og mer som århundrene gikk, men så seint som ved folketellingen i 1801 var fremdeles over halvparten av befolkningen definert som samer.
Stadig flere innflyttere, både kvener og nordmenn, fortrengte etter hvert den samiske befolkningen. Tettstedene innerst i Altafjorden vokste. I dag bor det om lag 21 000 i Alta kommune. Det utgjør omtrent en tredjedel av befolkningen i det gamle Finnmark fylke.
Alta er i nyere tid kjent for Alta-aksjonen på slutten av 1970-tallet, og for å ha blitt den (omtrent) eneste kommunen i Finnmark med befolkningsvekst de siste tiårene. Folk stemmer med føttene, de vil til Alta om de da ikke heller flytter sørpå eller i det minste til Tromsø. Alta selv er fornøyd med å tiltrekke seg enkeltindivider, men føler byen hemmes av treige offentlige strukturer. Politisk ergrer man seg stort over at de «gamle» tettstedene Hammerfest, Vardø, Vadsø og Kirkenes har fylkesadministrasjoner og sykehus, og ikke Alta.
Sentrum, hvor er sentrum?
Jeg hadde lenge hørt om vanskene med å definere Alta sentrum, og var derfor spent på hvordan det var å komme hit første gang. Det var på en biltur fra Tromsø til Nordkapp, med innlagt stopp og overnatting i Alta. Fra før var det kjent at Alta bestod av grendene (bydelene) Bossekop og Elvebakken med en innbyrdes avstand på 6 km. Det går greit i Oslo, men ikke her. Følgelig er det de siste årene blitt satset betydelig på å utvikle et nytt sentrum, midt i.
Det var dit vi tok peiling, mer eller mindre intetanende.
Vi sjekket inn på Scandic hotell med en gigantisk parkeringsplass i det som faktisk er å regne som Alta sentrum i dag. Deretter var det å oppsøke kommunens største attraksjon, nemlig bergkunsten fra noen årtusener tilbake. Vi må sørover igjen forbi Bossekop til bydelen Hjemmeluft. Der er det et bergkunstmuseum som også er et lokalmuseum og inneholder blant annet hoppdrakten til Bjørn Wirkola. Det var imidlertid selve verdensarven vi skulle oppsøke, for bergkunsten i Alta står på UNESCOs verdensarvliste. Den fant vi ute. Veldig bra.
LES MER: Bergkunsten i Alta, en verdensarv
På veien til museet og utendørsutstillingen kan det være greit å stikke bortom Alta kirke. Den stammer fra 1858 og har overlevd mye.
Kommunen selv mener at byens lengde, og dermed transportbehovet, må ses som en ulempe, mens muligheten for utvikling av de enkelte sentrenes karaktertrekk, eksempelvis i forhold til turisme, må ses som noe positivt. Forholdet mellom Alta Sentrum og de to historiske sentra, Bossekop og Elvebakken, som bydelssentre er viktig sett i denne sammenhengen, heter det i kommunens byggeskikkveileder.
En sentrumsvandring
Så var det å vandre i sentrum av sentrum. Den består egentlig av en lang gågate, Markedsgata, temmelig fersk av årgang og omkranset av butikker, restauranter og parkeringsplasser utenfor det. I ene enden finner vi den høyreiste og bemerkelsesverdige Nordlyskatedralen (2013) og i den andre enden en stor plass med bibliotek. Ved kirken er der en slags park med diverse kunst og/eller lekeapparater. I andre enden tilsvarende. Det er jo alltid positivt.
Markedsgata i mellom er kjekk den, men det var lite å se og få folk ute i gråværet. En liten runde med bil i en større radius ga mindre å oppleve. Konklusjonen må bli at Alta sentrum er for lokalbefolkningen, ikke tilreisende. Den mangler egentlig sjarme, eller hva vi skal kalle det. Det blir nok bra, for det må jo ta tid å lage et sentrum og få folk til å bruke det.
Neste dag kjørte vi videre, mot nord, og kom inn i et annet slags sentrum, Elvebakken. Det er nær utløpet av Altaelva, hvor vi også finner en havn og flyplassen. Her er der mange som bor, men heller ikke her er der noe å oppleve for oss turister. Det er bare å kjøre gjennom. Straks er vi ute av bebyggelsen og ferdig med Alta som by.
Det vi ikke fikk med oss var Sautso, den store canyon som nå inneholder en demning aller øverst. Vi var også på feil side av året til å få med oss nordlyset, skiturer innover Finnmarksvidda, eller ishotellet. Vi kunne ha oppsøkt Sami Siida, en kommersiell variant av en samisk boplass. Se kartet nedenfor.
Bildegalleri
Her er noen av bildene som ble knipset under oppholdet i Alta. Det var gråvær fra ende til annen, men det gjør ikke så mye.
Finn fram
Her har vi spennet fra Hjemmeluft og Bossekop mot vest til Elvebakken med flyplassen mot øst. E6 går gjennom byen, mens E45 har sitt endepunkt her. Den sistnevnte Europaveien fortsetter til Italia, men mer nærliggende er at den går over Finnmarksvidda til Kautokeino og videre til Finland.
Les mer
Sandalsand har flere artikler fra:
