Middelalderkirker og -klostre i Bergen

Middelalderkirker og -klostre i Bergen fantes det mange av. Byen var også den gang en viktig og rik by. Dessverre ble den rammet av så mange branner og uhumskheter at det er lite igjen av de opprinnelige kirker og klostre. Bli med på en byvandring blant de som er igjen.

Opplevelser

Vi skal ta for oss flere middelalderbygg i Bergen som har overlevd delvis intakt helt opp til nå. De var opprinnelig del av et kloster eller frittstående kirker. Presentasjonen av dem er samlet i en artikkel, fordi det er begrenset med spor etter dem. De som er uten spor, omtales til sist.

Les artikkelen som introduserer middelalderkirkene i stein, og les gjerne også artikkelen om stavkirkene. Du skal nå bli kjent med følgende i Bergen:

• Kristkirken (tuft på Holmen)
• Borgkapellet i Rosenkrantztårnet
• Laurentiuskirken (ruin)
• Korskirken (del av dagens kirke med samme navn)
• Fransiskanernes klosterkirke (del av dagens domkirke)
• Nonneseter klosterkirke (tårnfot og kapell)

Mariakirken omtales i en egen artikkel. Det skal også nevnes at i Fana sør i kommunen finner vi en flott, stående steinkirke fra middelalderen. Vi starter det som skal være en kirkevandring i Bergen sentrum i nord ved Bergenhus festning, og avslutter nær Jernbanen i det som var Bergens utkant i gamle dager.

Kristkirken

Bergenhus festning – Markering av Kristkirken

Nordvest for Håkonshallen på Holmen lå det faktisk en gang to kristkirker, den Store og den Lille. Av den lille trekirken er det ingenting igjen. Av den store steinkirken finner vi noen avmerkinger i plenen ut mot tuppen av festningsvollene.

Det var kong Olav Kyrre som startet byggingen av Kristkirken (den store) på slutten av 1000-tallet. Relikviene av selveste St. Sunniva ble flyttet hit fra Selje i 1170. Dette fullbyrdet så å si byggverket. Utover på 1200-tallet hadde Holmen både kongsgård og domkirke, og var på mange måter rikets sentrum. Hele seks majesteter ble kronet her: Magnus Erlingsson i 1163, Sverre Sigurdsson i 1194, Håkon Håkonsson i 1247, Magnus Håkonsson i 1261, Eirik Magnusson i 1280 og endelig Dronning Margareta i 1281.

I 1531 valgte festningssjefen på Bergenhus å fjerne domkirken, den stod i veien for et effektivt forsvar av borgen. Biskopen måtte flytte annetsteds.

Bilder fra Kristkirken:

Borgkapell i Rosenkrantztårnet

Rosenkrantztårnet

Vi går nå rundt Håkonshallen og kommer fram til tårnet på sørsiden. Dette opprinnelige forsvarsverk ble oppført midt på 1200-tallet som del av Håkon Håkonssons kongsgård. Det fortelles at Magnus Lagabøte innredet et kapell med vakre krysshvelv i tårnet i 1273. Det skal ha vært funnet spor etter dette. Det tårn vi i dag kan glede oss over stammer egentlig fra langt senere.

Bilder fra Rosenkrantztårnet:

Laurentiuskirken

Rester av Laurentiuskirken

Heller ikke neste kirke er det mye å glede seg over.

Lavranskirken som den også kalles, ligger like sør for den vakre Mariakirken, den som de rike tyske kjøpmennene på Bryggen utsmykket med så mange vakre gjenstander. Nyere utgravninger har vist rester av en bygning og identifisert dem som tilhørende denne kirken. Faktisk brant kirken og gikk ut av bruk allerede på 1400- eller 1500-tallet.

Korskirken

Korskirken i Bergen har middelalderske aner.

Vi har nå passert Bryggen og kommet innenfor Vågen. Korskirken som både har en korsform, og var viet til det hellige kors, er et flott byggverk. Den ble bygget allerede på slutten av 1100-tallet som en enskipet langkirke. Koret var av samme bredde som skipet og byggestilen var romansk. Som de andre kirkene i Bergen var det også her mange branner som foranlediget store endringer av kirken. Vi nevner i fleng: 1198, 1248, 1413, 1582, 1623, 1640 og 1702.

Utallige gjenoppbygginger, utvidelser og andre endringer har resultert i en kirke som er staselig, spennende, og som dertil tjener som en åpen kirke i regi av Kirkens bymisjon i dag. Flott det, men det middelalderske er gjemt og glemt. Det er altså usikkert hva som stammer fra opprinnelsen.

Ettersom denne historiske vandring også er en vandring i dagens bybilde skal vi nå skyte inn at du anbefales å gå rundt på baksiden av Korskirken og følge Kong Oscars gate sørover.

Bilder av Korskirken:

Fransiskanernes klosterkirke

Domkirken, en gang en klosterkirke

Flere katolske ordener sørget for å få fotfeste i Norge etter kristningen. En av dem var Fransiskanerne, de som lot seg inspirere av asketen fra Assisi. I 1248 etablerte de seg her i Bergen og bygget sitt kloster like sør for Olavskirken. Den hadde blitt oppført allerede før 1181, men var blitt brent ned i en av de første av Bergens utallige bybranner. (Det er neppe tilfeldig at byen er Bergen og laget er Brann.)

Olavskirken bygget de opp igjen, men det skulle komme flere branner både for kirke og kloster. Kirken ble stående utbrent etter 1464, men klosteret var beboelig og biskopen og hans hoff flyttet inn i 1536 da også Munkeliv brant. Ettersom reformasjonen ble innført av kongen samme år ble de like godt værende der, som bisperesidens og domkirke.

Siden har dette vært Bergens domkirke. Det som opprinnelig var en middelalderkirke, en av landets eldste faktisk, er siden starten blitt brent og gjenoppbygget en rekke ganger. En del av steinene er nok fra den tid, men uvisst hvor mye.

Ta deg en runde rundt kirken og fortsett så bortover Kong Oscars gate. Sving til høyre inn Nygaten og deretter til venstre innover den idylliske gågaten ved navn Markens. Snart kommer vi til neste middelalderattraksjon, en gang et kloster.

Bilder av Domkirken:

Nonneseter klosterkirke

Nonneseter kloster – Forhall til kirken

Det var i middelalderen to kirker i Bergen som var viet jomfru Maria. Den ene står i god behold og er lenket til over. Den andre var del av Nonneseter kloster. Man antar at klosterkirken ble reist samtidig med etableringen av klosteret midt på 1100-tallet, og da som en enkel enskipet langkirke.

Nonneseter var et Cistercienserkloster, og denne ordenens eneste for nonner i Norge. Det kan ha vært Benediktinernonner i stedet. Som andre klostre i middelalderen ble også dette rikt på jord. Eierskapet omfattet nesten 300 gårder eller deler av gårder fra Sunnhordland til Nordfjord. Slike omfattende rikdommer var ikke uvanlig blant andre klostre i middelalderen, noe Cistercienserbrødrene på Hovedøya i Oslo kunne bevitne. Det skulle imidlertid gå riktig dårlig med nonnene etter hvert.

De skjøttet sin økonomi dårlig, ga liten avkastning og eiendommene ble overdratt til Birgittinerne i Munkeliv kloster. Det skulle imidlertid gå enda verre. Det fortelles nemlig at i siste halvdel av 1400-tallet ble nonnene jaget fra klosteret på grunn av «løsaktighet og dårlig livsførsel». Resten av gods og eventuelt gull ble overdratt til munker i Antoniusordenen. De var neppe håret bedre, for Bergen byleksikon forteller at munkene ble beskyldt for uregelmessigheter, og 1528 ble Nonneseter sekularisert. Det hadde ikke betydd så mye, for bare få år seinere vedtok kongen å avvikle klostervesenet i Danmark-Norge og konfiskerte alle eiendommer.

Videre utover 1500-tallet ble kloster og kirke revet og på 1700-tallet ble det ført opp nye bygg på tomten. Det som i dag ligger igjen sånn omtrent mellom biblioteket og jernbanestasjonen er tårnfoten og et lite kapell noen meter lenger sør i Kaigaten. Tårnfoten er i bruk som minnehall for ofre under Andre verdenskrig, mens kapellet noen år ble brukt som døvekirke.

Bilder av Nonneseter:

Sporene vi ikke lengre kan oppleve

Jonsklosteret

Augustinerne var en av de største munkeordenene i Norge i middelalderen. Her i Bergen drev de Jonsklosteret. Det skal ha ligget mellom Strandgaten og nåværende Tårnplass, med klosterkirken nærmest sjøen og selve klosteret under dagens Tårnplass. Sistnevnte er den store plassen foran Tinghuset i Bergen, det som her er avbildet. 

Jonsklosteret ble trolig opprettet rundt 1150 og viet til St. Johannes Døperen, derav navnet Jon. Det gikk dårlig med klosteret, med økonomiske vanskeligheter ut over på 1300-tallet, før det ble helt nedlagt ut over på 1400-tallet. I dag finner vi ingen spor igjen av klosteret, kanskje heller ikke i grunnen.

Munkeliv

Ut mot Nordnes lå det også et kloster som het Munkeliv. Dette var et Benediktinerkloster som ble etablert av kong Øystein ca. 1110 og viet til St. Mikael. Birgittinerne overtok det på 1420-tallet. I en kort periode fra 1531 til 1536 residerte biskopen på Munkeliv. Da kom reformasjonen, klosteret ble stukket i brann og med årene helt fjernet. 

Munkeliv bygget seg de første tre hundre år opp som et rikt kloster, men fra 1400-tallet gikk det ringt. Det skal finnes rester under den åpne plassen som i dag heter «Klosteret». Dersom man skal søke opp synlige etterlevninger må man til Universitetsmuseet i Bergen – Kulturhistorie. Der oppbevarer de noen rikt utformede bygningsdetaljer.

Dominikanerklosteret

På Holmen, nord for Bergenhus festning og Håkonshallen skal Dominikanerne ha hatt et kloster. Det var et dominikanerkonvent og ble grunnlagt mellom 1243 og 1247. Like før reformasjonen, i 1528 brant det og deretter revet. Det er i ettertid ikke funnet spor av Dominikanerklosteret i Bergen.

En video til slutt

Her følger en video som animerer hvordan Bergen så ut i 1350, den gang alle disse kirkene og klostrene var i bruk. Noen snarveier er tatt og forutsetninger gjort, men unn deg de få minuttene og nyt Bergen i gamle dager. Det er Riksantikvaren og Byantikvaren i Bergen som står bak.

Du kan selvsagt utvide videoen i full skjerm om du ønsker. «Omslaget» på videoen viser Munkeliv kloster.

Les mer

Kirkene ligger i realiteten som perler på en snor langs den ene siden av Vågen, for det var her Bergen vokste fram gjennom middelalderen. Følg beskrivelsen i teksten og du finner lett fram.

Mye av fakta i teksten over er hentet fra Bergen byleksikon og Den katolske kirke. Du kan her på Sandalsand lese spesialartikler om klostrene på Utstein, Hovedøya, Lyse og Halsnøy. Se også samleartiklene om norske steinkirker fra middelalderen, om stavkirker og klostre i middelalderens Norge.

Les også mange andre artikler fra Bergen.