Sandalsand Global >>
Nasjonal turistveg Aurlandsfjellet går fra fjord til fjord på Vestlandet opp i en høyde av 1306 meter. Mellom Aurlandsvangen og Lærdalsøyri kjører vi 47 km, men bare på sommerstid. Til gjengjeld har den alt vi kan drømme om av opplevelser.
Orientering og kart
Nasjonal turistveg Aurlandsfjellet er en av de 18 nasjonale turistveiene som Vegvesenet har tilrettelagt til glede for oss veifarende. Året rundt kan vi kjøre E16 Lærdalstunnelen på drøye 24 km mellom de to tettstedene innerst i Sognefjorden, og den er i seg selv en spennende opplevelse. Dermed egner kombinasjonen av fjellovergang og tunnel seg godt som en rundtur.
Kartet under viser hvor veien (Fv243) går, og de spesielt tilrettelagte stedene som innbyr til en stopp underveis. De blir nærmere forklart i teksten.
Vinterstengingen er etter utsiktspunktet Stegastein høyt over Aurlandsfjorden og ved kommunegrensen mellom Aurland og Lærdal et godt stykke opp mot fjellet på Lærdalssiden, ganske nær attraksjonen Vedahaugane. Det betyr at deler av ferden likevel kan utforskes året rundt.
Det er selvsagt hipp som happ i hvilken ende man starter, men beskrivelsen og bildene under tar utgangspunkt i en sommertur fra Aurlandssiden. De obligatoriske stoppestedene underveis er Stegastein, Flotane og Vedahaugane.
Aurlandsvangen og veien opp fjellet
Aurland er en kommune som byr på mange opplevelser, sentral som den er i verdensarvområdet Vestnorsk fjordlandskap. Aurlandsvangen er et idyllisk lite sted helt nede ved fjorden. Her finner vi blant annet en hvitkalket middelalderkirke, og overnattings- og serveringssteder. Selve turistvegen starter når man kommer litt opp i bakken over bebyggelsen, og er godt merket.
Det er bare å kjøre oppover, høyt opp, gjennom en serie korketrekkere på en ikke altfor brei vei. En tidligere gang dro jeg opp til Stegastein på vinterstid og møtte ikke mye motgående trafikk. Sommers dag fortoner seg ganske så annerledes. Enkelte steder høyt over fjorden, og vi skal opp til et utsiktspunkt 650 meter over fjorden, korket det seg. Utlendingene i særdeleshet, både med og uten bobiler, var svært engstelige i passeringene.
Selv måtte jeg omtrent rygge ut over kanten for å slippe dem forbi. En kar forsøkte å dirigere trafikken manuelt, og kunne fortelle at han i høysesongen kjørte sin minibuss 5-6 ganger til og fra Flåm med turister. Det var ofte slike tilstander, berettet han. Så får det være å håpe at i det minste noe utbedring av veien finner sted, for dette er klart et vekstområde for turisme.
Stegastein og panoramautsikten
Stegastein er som en gangbro av tre som går ut over et stup, bare det at den stopper resolutt midt på uten endepunkt. I artikkelen fra den vinterturen jeg hadde, skrev jeg følgende: Bruken av limtre er henrivende og da særlig avslutningen ytterst ute på utsiktspunktet, der enden bøyer seg ned og innover. Dessuten er den skråstilte endeveggen skummel for mange. Den består nemlig av glass og den formelig lener seg utover mot stupet. Du får følelsen av å legge deg utover, høyt over fjorden, ja sveve over landskapet.
Legg dessuten merke til toalettbygget, og se om du faktisk finner en ledig parkeringsplass. Det bør du, for et stopp her er obligatorisk.
Videre opp på fjellet til Flotane rasteplass
Etter Stegastein er det fremdeles oppoverbakke, men ikke med de samme hårnålssvingene som lengre nede. De luftige synsinntrykkene endrer karakter, for nå er det vidsynet over et relativt flatt terreng som tar over. Veien er ikke all verden framover her heller, og vi passerer snart de siste hyttene. Vi skal huske at veien først ble åpnet i 1967 som anleggsvei, og det var mye før Lærdalstunnelen åpnet i 2000 og sikret enkel veiforbindelse mellom Aurland og Lærdal.
Det er lagt opp til noen få parkeringsplasser langs turistveien, og turistene lar seg ikke be to ganger til å stige ut for å nyte synet og søke opp de siste gjenstridige snøfonnene fra sist vinter – enda det er midt i juli.
Det er derfor turistveien over Aurlandsfjellet også kalles Snøveien.
Det neste av stoppestedene er ved Flotane. Her har Vegvesenet i sin turistvegsatsing lagt opp til en rasteplass med et noe eiendommelig utformet toalett. Den ene langveggen er utstyrt med solcellepanel. «Her møtes det vakre, det funksjonelle og det miljøvenlege» som Vegvesenet omtaler det. Vi er for øvrig nå inne i den vinterstengte delen av turistvegen.
Nedover mot Vedahaugane og et kunstverk
Det tredje tilrettelagte stoppestedet er Vedahaugane. Vi er da kommet over det høyeste punktet på ferden og begynner nedstigningen mot Lærdal. Også dette er en kunstnerisk utforming, men av en helt annen karakter enn de to foregående. Den amerikanske kunstneren Mark Dion har her laget kunstverket «Den», eller «hiet» på norsk. En universelt utformet gangvei av betong med langsgående sittebenk i tre, fører fram til en åpning inn i berget det grå. Sitt gjerne ned på benken og nyt utsikten, men gå også helt fram og inn i hiet. Der hviler en utstoppet bjørn på toppen av en haug av skrap. Helt eiendommelig, og tankevekkende. Hva? Hvorfor?
Det kan man gjerne gruble over på den videre ferden nedover mot Lærdal. For det er jo spennende at vi utfordres med den type kunstneriske uttrykk også her høyt til fjells. Der vi kanskje minst kunne ane det. Men så var det nedfarten da, og den er om ikke like bratt som på Aurlandssiden, så merkes det på vegetasjon og etter hvert bebyggelse, at vi nærmer oss spor av menneskelig aktivitet.
Avslutningen ved Lærdal
Nasjonal turistveg Aurlandsfjellet stopper nede ved fjorden, før vi kjører inn til Lærdalsøyri og den aldeles henrivende gamle bebyggelsen der. Les beskrivelser, og se bilder og video fra både sentrum og andre opplevelser i Lærdal.
Les mer
Du har i denne artikkelen fra Nasjonal turistveg Aurlandsfjellet fått et overblikk med lenker til utfyllende artikler. Les omtalen hos NAF Ruteplanlegger. Les selvsagt Vegvesenets omtale av Turistveg Aurlandsfjellet og de andre turistvegene. Der er totalt 18 nasjonale turistveger som opparbeides og vedlikeholdes av Vegvesenet.
Les Sandalsands introduksjonsartikkel:
Søk dessuten opp enda flere Bilturer på denne nettsiden.
