Opplevelser i Volda

Publisert 23.07.2022Møre og Romsdal, Urbane fotturer |

Anslått lesetid:

Vi er på jakt etter opplevelser i Volda, bygdebyen på Sunnmøre som har vært et kultursentrum i langt over hundre år. Hva finner vi?

Litt om Volda kommune

Volda er en kommune på Sunnmøre i Møre og Romsdal fylke. Den grenser i nord til Ørsta og Ulstein, i sør til Stad og Stryn, i øst til Stranda og i vest til Vanylven. Kommunesenteret er tettstedet Volda, og av voldinger er der ca. 10800. I Volda finner vi høyskole og sykehus, vi finner småindustriell virksomhet, og vi finner rike naturopplevelser i en temmelig vidstrakt kommune. Så omtrent kan man reformulere det som Wikipedia skriver.

Volda sentrum

Orientering

På vår søken etter opplevelser i Volda, så må vi notere oss at gjennom kommunen så går bilveien E39, hovedforbindelsen mellom nord og sør på Vestlandet i Norge. Den kommer opp fra sør ved Hornindalsvatnet og fortsetter nordover, inn i Ørsta kommune. Volda har også bilvei øst til Sæbø i Ørsta, og to ferjeforbindelser mot vest. Den ene ferjeforbindelsen knytter an til Folkestad, den andre mot Lauvstad. Førstnevnte har tapt sin betydning etter at Kvivsvegen åpnet i 1992, men Lauvstad ikke har mye trafikk.

Uansett, like innenfor Volda ferjekai finner vi sentrum i bygdebyen. Her er det aktivitet store deler av døgnet med butikker, småindustriell virksomhet og det som et bygdesentrum normalt består av. Like bortenfor ligg småbåthavna, og den er faktisk ledsaget av et kunstverk. Skulpturen Bladet er datert 2014 og er en skipspropell laget ved Scana Volda. Sistnevnte arbeidsplass tok over for det som i generasjoner var Volda mek., byens verft og mekaniske verksted.

Rett sør for sentrum kneiser Rotsethornet (652 moh.). Det er en fjelltur som Ut karakteriserer som krevende, mens andre velger å kalle det en 25-minutters opptur. Uansett er det merket som en rundtur og den kan fort ta et par-tre timer.

Volda kirke

Det som særpreger Volda sentrum er nok aller mest kirken. Volda kirke er fra 1932. Den ble ført opp i mur etter at den gamle trekirken brant i 1929. Brannen må ha vært en forferdelig opplevelse, men den nye kirken framstår for ettertiden som et ikonisk byggverk. Det var faktisk samme arkitekt, Arnstein Arneberg, som tegnet Oslo rådhus. Utvendig er det steinmurer som møter oss, med den nesten ikoniske røde toppen på klokkespiret. Innvendig er det hvitkalkede vegger og et betagende kor, preikestol og altertavle. Korveggen er dekorert av kunstmaleren Hugo Lous Mohr. Vi kan lese at alt håndverk er gjort av lokale håndverkere. For Sandalsand er det tilfredsstillende å vite at gode deler av smijernet var utført av farfar.

Høgskulen

Volda er et kultursentrum med en utdanningsinstitusjon som utviklet seg fra lærerskole til distriktshøgskole til det som nå heter Høgskulen i Volda. Den har om lag 4500 studenter og 350 ansatte. Svært mange tusen studenter har vært utdannet i Volda gjennom årenes løp, og det har nok satt sitt preg på både bygdebyens arkitektur, samfunnsliv og kanskje antallet nyhetsopplesere i kringkastingen. Høyskolen har lokaler flere steder i Volda, og det er spennende å oppleve både de gamle bygningene fra lærerskole-tiden, og de nye.

Den gamle møllen

Høyskolen er høyst aktiv, men av kulturminner må vi nevne flere. En av dem er Volda elektriske mylne. Eller mølle om man vil. Vi kan lese at Mylnå er godkjent som «Économusée» eller «Artisans at work» – et internasjonalt nettverk for håndverksbedrifter der det er tilrettelagt slik at besøkende kan få innsyn i produksjon og produkt, og se på håndverkerne i arbeid.

En gammel smie

Humberset mek. er et bilverksted ved utløpet av elva. Her etablerte Britanus Humberset smie og snekkerverksted i 1912. Han regnes som en av pionerene i den første industrireisningen i Volda. Han fikk oppdrag også på den nye Volda-kirken, nevnte smijerns-arbeid, men det var bygging av biler og busser som utgjorde det meste av produksjonen helt fram til etter krigen. Etter hvert ble det et rent bilverksted, slik det også er i dag. Det er nå tredje generasjon som driver stedet. Det spesielle er at de gamle produksjonslokalene står fremdeles, nedstøvet men autentiske, med alskens verktøy og utstyr, i flere etasjer. Dette er ikke et vanlig museum, men usedvanlig spennende, så ta kontakt med verkstedet. Les gjerne mer i årsskriftet for Volda Sogelag, 2020 (ikke offentlig tilgjengelig).

Et bygdetun

Litt sør for sentrum finner vi et nødvendig sted å oppsøke. Volda bygdetun ligger strålende til opp av fjorden, og rommer 20 store og små historiske bygninger fra kommunen. I tillegg finner vi et stort antall gjenstander. Nede i sjøkanten ligger et gammelt garveri som også er del av bygdetunet.

LES MER: Volda bygdetun

Sørøst for Volda

Volda har utvidet sitt territorium med årene, og på den siste ferden kom Sandalsand inn fra sørøst. Vi kom fra Stryn i Vestland fylke og var på en rundtur i Møre og Romsdal. Det betyr at vi kom inn gjennom det som var Hornindal kommune med sitt senter i Grodås, nå i Volda. Her ligger Anders Svor-museet nede ved vannet. Svor var billedhogger og museet rommer flere av hans sine viktigste arbeider.

Hornindalsvatnet er stort nok til å kalles en innsjø. Det er faktisk den dypeste innsjøen i Europa. På det dypeste sted skal den være 514 meter, men det er lengre ute enn der vi dro. Like nord for Grodås har vi valget mellom å ta E39 på Kvivsvegen med flere lange tunneler inn mot Volda. Det er den kjappeste og nyeste hovedveien. Vi valgte omveien.

Det betyr at vi fulgte fylkesvei 60 gjennom kommunene Volda, Stranda og Ørsta. Grunnen var at vi ønsket å få med oss den pittoreske Norangsdalen og ikke mindre billedskjønne Norangsfjorden og Hjørundfjorden. Sistnevnte fjord går også inn i Volda kommune, men ikke på bilvei. Dette betyr at vi fikk med oss den svært vakre Hornindal bru (Honndalsbrua), en steinbro fra ca. 1810-1813. Den er 52 meter lang og bygget i tørrmur med mange spenn i utkragingsteknikk. Den ligger i dagens Volda kommune.

Nå har ikke Sandalsand kjørt selve Kvivsvegen, men kan borge for at ferden etter tunnelene ut Austefjorden er betagende norsk fjordromantikk. Veien er dessuten blitt betydelig oppgradert med årene. Fra Grodås til Austefjord er det bare et kvarter å kjøre, og like langt inn til Volda. Vår rute tok oss et par timer, så det er en betraktelig omvei.

Sør for Volda

De som har levd noen år vil kjenne Bjørkedalen som et begrep. Og når vi snakket om år, så handler det om minst 500 år. Bjørkedalen er kjent for sine lange tradisjoner innen båtbygging. Tradisjonene har overlevd langt inn i vår tid, og de kopiene som seiler rundt kysten av Osebergskipet, Myklebustskipet og Gokstadskipet, er bygget her. Det er også Saga Siglar, Borgundknarren og flere til.

Ved Laurdalselva på Søre Bjørkedal finner vi en båtsamling, en operativ oppgangssag, modeller av de tradisjonelle båttypene som har vært bygget i Bjørkedalen gjennom tidene, foruten et tjuetalls gamle bjørkedalsbåter. Flere av husene i båtsamlingene er tradisjonelle vestnorske grindbygg, som er flyttet hit fra andre steder.

Det er jo fascinerende når vi vet at Bjørkedalen ikke ligger til sjøen, og fartøyene kommer til sjøs på uvanlig måte. Her driver de med «båtdraging», og det er en fascinerende og ikke minst historietung tradisjon.

Vest av Volda

Av andre severdigheter utenfor Volda sentrum må vi nevne Dalsfjord fyrmuseum. Det ligger vest i kommunen, over fjorden fra sentrum, og dokumenterer og formidler den sosiale historien til de som var med på å bygge fyr, lykter, merker, fortøyningsfester og havner langs norskekysten. Det er selvsagt en viktig historie for kyst-Norge, og derfor et viktig museum – selv om det ligger litt avsides til i Dravlausbygda.

Dessverre har det vært mye turbulens rundt det som var et ideelt foretak som kom i klinsj med regionmuseet Viti og dernest Kystverkmusea. Det er synd, for det var i stor grad sunnmøringene som bygget fyrvesenet i Norge. Dette er ikke eneste eksempel på at Viti i liten grad har lykkes i sitt samarbeid med lokalmuseer på Sunnmøre.

Nord for Volda

Litt til sides for E39, hovedveien på Vestlandet som også passerer gjennom Volda, finner vi Sivert Aarflot-museet på Ekset. Vi er da noen få kilometer nord for Volda sentrum. Det var her han bodde og drev trykkeri, denne pioneren og folkeopplyseren. Aarflot startet det første trykkeriet på landsbygda i Norge, det femte trykkeriet i Norge. Her kom Norsk Landboeblad ut (1810-1817), avisen som ble forløperen til Møre. Den er landets eldste lokalavis og Norges nest eldste avis som fremdeles kommer ut. I dag trykkes Møre i Volda sentrum.

Litt lengre ute passerer vi kommunegrensen til Ørsta. Der finner vi Aasentunet, et nasjonalt nynorsksenter og museum etter Ivar Aasen, denne språkformens far. Hans språkinteresse var ikke minst inspirert av besøkene gjennom ungdomsårene bort til Aarflots prenteri på Ekset. Ved Aasentunet ligger forresten Ørsta-Volda lufthavn, Hovden.

LES MER: Aasentunet i Ørsta

Finn fram

Kartet over opplevelser i Volda viser steder som er omtalt i artikkelen, samt utbredelsen av Volda kommune. Det kan være steder som er inkludert i kartet, men ikke i denne artikkelen om opplevelser i Volda. Eller vice versa. Kikk litt på det, og klikk på markørene for mer informasjon. Noe av det er (ikke) inkludert i artikkelteksten.

Les mer

Den som vil, kan søke opp leksikalsk informasjon om flere opplevelser i Volda kommune på SNL eller Wikipedia. De vanligste turistsidene har ikke noe om opplevelser i Volda, men prøv deg på Aktiv ferie i Volda. Den siden har kort og god informasjon. Sjekk også ut hva kommunen skriver, og denne private bloggen.

Her på Sandalsand kan du klikke på de følgende lenkene, til Volda kommune og til Møre og Romsdal fylke.

Hva mener du?

Hva synes du om dette innlegget og nettsiden? Er det noe du likte spesielt godt? Kan det være at Sandalsands opplysninger ikke er oppdaterte, og at andre lesere bør vite om det?

  1. Skriv en personlig epost til forfatteren.
  2. Besvar et anonymt spørreskjema.
  3. Del din respons med andre. For artikler som er nyere enn 180 dager vises et kommentarfelt nedenfor. Kommenter hva du vil og legg til ditt navn og epostadresse. Epostadressen din blir ikke vist til andre. Bruk et fiktivt navn om du ønsker.

0 kommentarer

Send inn en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Pin It on Pinterest

Share This