Oscarshall ligger på halvøya Bygdøy like utenfor Oslo, og ble bygget som et lystslott for Kong Oscar I og Dronning Josephine. Slottet med sin hage opp fra Frognerkilen, stod ferdig i 1852.
Oscarshall er et museum og har vært det siden 1881. Ikke desto mindre er det ikke allment tilgjengelig til enhver tid. For publikum kan komme hit sommerstid på omvisning eller for å overvære konserter, vel og merke dersom ikke kongehuset selv har noe fore på eiendommen. For det er kongehuset som disponerer Oscarshall, selv om staten står som eier. Vi skal ta for oss bakgrunnen for lystslottet, for deretter å se hvordan det i dag arter seg å komme hit på omvisning.
Bakgrunn
Det var midt på 1800-tallet at man bygget hovedbygningen, andre bygninger og parken. Sammen skulle dette bli nygotikkens hovedverk i landet, og et av Norges viktigste nasjonalromantiske minnesmerker.
Slottet ble tegnet av den danske arkitekten Johan Henrik Nebelong. Han hadde brukt de foregående årene med å tegne innredningen av det Kongelige slott inne i Oslo. Han deltok selv aktivt også i utførelsen, med en like sterk involvering fra konge og dronning. Grunnideen med slottet, i det minste interiøret, var å løfte fram norsk kunst og kunsthåndverk. Vi er på nordsiden av Bygdøy, hvor der den gang som i dag, var en stor kongsgård.
Selv om det var norsk håndverk som blir framhevet, så fikk dansken Peder Wergmann dekoroppdrag og de italienske brødrene Guidotti støpte fasadeornamentene. Innvendig var det likevel kjente, norske navn som Joachim Frich, Adolph Tidemand og Hans Gude som fikk sentrale oppgaver.
På slutten av 1920-tallet var det på tale å både rehabilitere og bygge ut Oscarshall til bolig for det nye kronprinsparet, Olav og Märtha. Det ble med restaureringen, for kronprinsparet kjøpte heller eiendommen Skaugum i Asker. En ny stor restaurering fant sted i årene 2005-2009, og har resultert i et praktfullt lystslott – slik det opprinnelig var tenkt å være. Den fæle rosa fargen på utsiden ble dessuten hvit.
Opplevelser
Førsteinntrykket
Oscarshall ligger bratt opp fra Frognerkilen, men også på en høyde om man kommer fra landsiden. En bred grusvei fører gjennom porten og opp mot slottet. Førsteinntrykket kan ikke bli bedre enn det vi får når vi nærmer oss slottet opp en svak sving, med høye trær på begge sider. Den kremhvite fargen er strålende, fantasien i utsmykningen er blott til lyst, og portalene byr oss inn i selve herligheten.
Men først må vi løse billett. Vi dreier derfor av mot høyre og går bort til publikumssenteret i den tidligere portnerboligen. Her finner vi også en liten museumsbutikk. I bygningen ved siden av ligger Kafé Dronning Joséphine som dublerer som galleri. Hit kan man komme i Oscarshalls åpningstid (til hagen også forresten) uten å løse billett.
Hovedbygningen Oscarshall
For å komme inn i Oscarshall må vi både kjøpe billett og bli med på en timelang omvisning. Det skjønner vi godt, for man skal ikke plukke på det man finner innenfor dørene. Det første vi kommer inn i er vestibylen med sitt tapet i sterk blåfarge og det som ser ut som treskjæringer. Det sistnevnte er i realiteten støpt sement og malt for å imitere eik og bjørk. Den gang var slik imitasjon det ypperste man kunne skape. Vestibylens formspråk gjør at vi nærmest får en sakral opplevelse, det er som å vandre inn i et smalt kapell.
Dernest kommer vi inn i salongen. På langsiden ser vi nedover mot Frognerkilen og det vakre parkanlegget. Inntrykket er at det er lyst og luftig, og vi gleder oss over parketten, den røde fløyelen på veggene, og bemalingen i himlingen. Ellers trekker rommet oss tilbake mot middelalderen, så vel som å fange elementer fra gotikken – slik hele bygningen bærer preg av.
I etasjene over finner vi soveværelsene til kongen og dronningen. Kongens dagligrom og soverom ligger i andre, mens dronningens salong og det som kalles Prinsens værelse ligger i tredje. Det fortelles at knapt noen konge har overnattet på Oscarshall.
Spisesalen
Spisesalen omfattes også av omvisning, men den ligger i en egen bygning, tre-fire meter ved siden av hovedbygningen. En passasje med tak og åpne langsider, en såkalt loggia, forbinder den med hovedbygningen. Veggene har seks store landskapsmalerier av Joachim Frich, og ti malerier av Adolph Tidemand som fanger et idealisert bondeliv fra vugge til grav.
Hagen ned mot Frognerkilen
Med det er selve omvisningen over. Intet besøk til Oscarshall er imidlertid over før man har vandret trappene ned gjennom slottshagen, forbi springvann, et lysthus, for så å gå gjennom portalen til Kavalérbygningen. Det var der kongens følge skulle oppholde seg under kongens besøk til Oscarshall. I vår tid er der intime konsertopplevelser her nede.
Finn fram og les mer
Bilister kan sette fra seg bilen ved parkeringsplassen borte ved Bygdøyveien. Derfra vandrer man fire hundre meter forbi kongsgårdens gartneri, bort til porten, og hundre meter videre opp til lystslottet. Alternativt kan man følge turstien til fots langs sjøkanten eller spasere bort fra Norsk Folkemuseum like borti veien. Kollektivreisende tar buss nr. 30 til Folkemuseet og spaserer derfra omtrent like langt.
Den fremste kilden til å lese seg mer opp på både praktisk informasjon og historikk, er Kongehuset. Korthistorien er at Oscarshall er tilgjengelig for omvisninger i sommerhalvåret. Faktisk er hele området avstengt resten av året.
Bygdøy har mer å by på. Slå opp Sandalsands artikler fra Folkemuseet, Vikingskipshuset, Kon-Tiki museet, Frammuseet og Norsk maritimt museum.
Helt til slutt får du Sandalsands bilder fra Oscarshall.