Sandalsand Global >>
Reidar Berge (1922-2006) var Stavangergutten som ble født inn i beskjedne kår på Blåsenborg, bodde og virket i Nedre Dalgate og som kjøpte en rot-Stavangersk hermetikkfabrikk for å huse sitt eget museum.
Litt om Reidar Berge
Han rakk å bli umåtelig populær blant det kunstkjøpende publikum i Stavangerdistriktet, ikke minst takket være sine motiver fra byens sentrum og fra atelierhytta ved svabergene utenfor Tananger. Museet stod ferdig ved hans bortgang og Kongens fortjenestemedalje mottok han dagen før han døde.
Allerede tidlig viste Reidar Berge evner i tegning og formgiving. Som 16-åring kom han inn på Stavanger tekniske skole, deretter Stavanger tegneskole. Han fikk opplæring av billedhuggeren Magnus Vigrestad og av maleren Thoralf Gjesdal, kjente størrelser i distriktet. Så, som godt voksen 39-åring, ble han opptatt ved Statens Kunstakademi under Reidar Aulie i tre år fra 1961. Det var etter dette at Reidar Berge slapp seg løs, og utviklet både en sterk produktivitet og en meget ekspressiv koloritt over tildels store flater. Det kan ikke ha vært få malingtuber som gikk med i løpet av disse årene.
Hans badebilder fra sjø og vann, hans bybilder fra havnen og sentrum, hans morsomme klovnebilder og hans livsbejaende malerier av unge mennesker i lek kom til å glede mange utover på 70- og 80-tallet og videre inn på 90-tallet. Utstillinger kom han på også, men den stil han utviklet fant nok mest sin plass i privatfolks stuer. Det gikk fort for seg, «rett fra levra».
Den gamle hermetikkfabrikkens vegger fungerer utmerket som bakgrunn for Reidar Berges malerier. Her fra en sekvens med inspirasjon fra gammel mytologi.
Museumsopplevelser
Det er altså i en tidligere hermetikkfabrikk at vi finner museet. Den ble oppført i tegl i 1901 og brukt til vedhuggeri. Fra 1911 til 1943 var det hermetikkfabrikken Mira som rådet grunnen. Så, i 1994 kjøpte Berge bygningen og la sine planer for dens framtidige bruk, som hans museum og hans atelier. I realiteten var det ikke mye han brukte atelieret i fjerde, og øverste etasje, men innredningen er ikke til å ta feil av.
Der er flere etasjer å vandre oppover i dette smale bygget. Det utgjør på sett og vis Stavangers svar på Flatiron i NYC. Bak museet står det en egen stiftelse, og venneforeningens medlemmer er museumsverter. Her er det gratis entre og informasjon å få. Ellers er det bare å overlate inntrykkene til maleren selv gjennom de verker som er hengt opp. Der er et anseelig antall som henger på indre og ytre vegger, men vi ser samtidig at under trapper, bak halvvegger og bak låste gittere, er der et stort antall malerier som ikke får luftet seg. Verten kunne fortelle at det er så som så med utskiftninger. Det er synd, for vi vil jo gjerne komme igjen for å se hva resten av samlingen består av. Vi både ser, og kan lese, at katalogiseringen er grundig gjennomført:
Reidar Berge Museet teller totalt 575 registrerte og katalogiserte enkeltverk og består av 400 malerier, 127 pasteller, 34 skulpturer og 14 tegninger. I tillegg kommer ca 165 arbeider som ikke er katalogisert som enkeltverk, men registrert samlet i egne oversikter. (Berit Wathne)
Øverste etasje, med staffeli, atelierattributter, et vell av ferdige og halvferdige verk foruten inspirasjonskilder i form av utstoppede fugler og dyr.
Berges kunst
Berges kunst er meget variert. Biografene understreker sterkt hans opptatthet av jødenes lidelseshistorie, holocaust, gjennom deler av sitt virke, og samlingen består av nesten alle disse verkene. De var nok mer salgbare de som henter sine motiver fra by og land.
Det var ikke bare oljemalerier på lerret eller plate som Berge bedrev, mot slutten gikk det mot pasteller og tidligere også skulptur. Av de sistnevnte ble svært få fullført, men besøkende vil merke seg den store modellen til en fontene, Menneskelivet. Det er synd den ikke ble realisert.
Med så høyt oppdrevet arbeidstempo som Reidar Berge alltid har vært kjent for, kunne riktignok ikke alt som kom fra hans staffeli holde samme maleriske kvalitet. Det som gjør Berges beste bilder så enestående er kjærligheten til byen, den rå fargebruken og den heftige ekspressiviteten. (Fredrik Koch)
Konklusjon
Det er i grunnen underlig at jeg ikke har vært her før. Berges kunst er appellerende, det er et utsøkt kunstmuseum å vandre rundt i, og det ligger midt i Stavanger sentrum. Jeg tror ganske bestemt at flere enn meg har til gode å oppdage Reidar Berge Museet. Jeg spurte verten hvor mange som kom innom. Jo, det var visst temmelig bra nå. Sju personer.
Museet fortjener mer. Dessuten kan det oppdatere sin nettside og være mer aktive i markedsføring for å tiltrekke seg nye gjester. For de som har vært her minst en gang, bør museet skifte ut utstillingene med jevne mellomrom slik at vi kommer igjen. Til slutt vil jeg råde museet til å legge mer vekt på å presentere den kunsten som gjorde Reidar Berge til slik en populær maler i nærområdet.
Se flere bilder fra museumsbesøket under:
Finn fram
Kartet under viser hvor vi finner museet i Stavanger sentrum. Adressen er Almenningsgata 8, og det er nederst i ABC-kvartalet med sine små trehus, et slags Gamle Stavanger som også er vel verdt å besøke.
Les mer
Museet har en nettside som beskriver at museet skal åpnes i 2006. Derimot er tekstartiklene på siden uavhengige av tid, og de er vel og merke både velskrevne og informative. Venneforeningen er på Facebook.
Les mer om Berge på Norsk kunstnerleksikon og Wikipedia. Den viktigste anbefalingen går imidlertid til Arild Haaland sitt biografiske verk «Reidar Berge : fra Badedammen til Holocaust : samtidssyner fra Blåsenborg«. Filosofiprofessorens filosoferinger høver godt til Berge selv, er min tolkning, men lever sitt liv også utover det. Boken står i min bokhylle, men lenken fører til Nasjonalbiblioteket hvor alle kan lese teksten, eller bare beskue det svært så rikt illustrerte innholdet.
Du vil sikkert være interessert i mer kunst, når du er i Stavanger:
- Stavanger kunstmuseum
- Rustne menn i Stavanger
- Vandringer blant nips og annen kunst i Stavanger
- Skulpturer i Stavangers bydeler
- Alle artikler fra Stavanger
- Kunstmuseer i Norge
