Rygnestadtunet i Setesdal

Rygnestadtunet og kulturlandskapet rundt er et av 20 særskilt utvalgte kulturlandskap i Norge. Tunet ligger høyt og fritt over dalen, og framstår svært autentisk. Rygnestadtunet er et obligatorisk stopp i Setesdal.

Bakgrunn

Her bodde det folk fram til 1919, og fra 1940 har det vært museum. Da vi ankom 75 år seinere var historien bare enda mer inngrodd i vegger og landskapet rundt. Et skilt på veien opp forteller om utrydningstruede slåttemarker, og hvordan man forsøker å ta vare på det botaniske mangfoldet som preger slike.

Foruten det fredete Rygnestadtunet, består bebyggelsen av gode eksempler på tradisjonell byggeskikk med fjøs, løe, sommerfjøs, kvernhus, loft , smie og badstu. Her finner vi også andre kulturminner som steingjerder, bakkemurer, rydningsrøyser og «rymeveg», fegate mellom gården og utmarka. Området utmerker seg også med godt bevarte naturbeiter, slåttenger, hagemark og gammel lauvskog. Den fulldyrka marka er i bruk, men mye av beiteområdene er i ferd med å gro igjen. (Landbruksdirektoratet)

Dette er synet vi møter på vei opp mot gårdstunet

Setesdalsmuseet har laget en presentasjon av nye og gamle fotografier som viser endringene på Rygnestad gjennom de siste hundre år. Den er svært interessant.

Og så over til de bygningene vi møter i dag.

Opplevelser

Et autentisk gårdstun

Rygnestadtunet er det som en kaller et autentisk gårdstun, det vil si med bygninger som er ført opp på stedet. Her finner vi tre fredete bygninger: ett stovehus (bolig) og to loft fra slutten av 1500-tallet. Videre finner vi løe, stall, fjøs, sauefjøs, smie, badstue og kvernhus. Den eldste delen av våningshuset har tømmer fra før 1350, mens fjøset overrasker alle med å være oppført så seint som på 1900-tallet. Det ser langt eldre ut og består da også av tømmer fra eldre årganger. Kvernhuset er den eneste bygningen som er flyttet til tunet. Det står litt bortenfor de andre.

Etter Setesdalstradisjonen står loft og bolig i rekke øverst, med uthusene i rekke nedenfor. Det sikrer tilsig av gjødsel fra uthusene, og utsikt over dalen for gårdsfolket. Unntaket er smie og badstue litt lenger oppe i skråningen grunnet brannfaren.

Rygnestadloftet

Det nærmeste bygget sett fra parkeringsplassen er Rygnestadloftet i to plan. Det kalles også «nyeloptet» selv om det ble satt opp i 1590. Her ser vi raskt de solide dimensjonene på tømmeret de brukte. Dette og andre slike loft ble oftest bygd i to plan, der det nederste var nyttet til forråd, mens det øverste til blant annet tekstiler. Øvre etasje har en svalgang rundt det hele – legg merke til doen på baksiden, en uvanlig ordning i slike bygg.

Stogehuset

Hovedbygningen lenger borte er «stogehuset». Inngangen midt på leder inn i en smal entre med trapp opp til andre etasje. Første etasje er ellers todelt, med en gammelstue inn til venstre og en nystue til høyre. Den eldste delen har en grue med ljore i taket. Nystuen har peis med skorstein. Denne bestestuen brukte de bare når det var besøk til gards. Under nystuen ligger en potetkjeller. Bygget fikk en etasje nummer to rundt 1800, men dit kom vi ikke opp.

Detalj av inngang til første etasjen i Rygnestadloftet

Det tre-etasjers loftet

Tett inntil bolighuset finner vi Setesdals eneste gjenværende loft i tre etasjer. Deler av materialene skal være fra Nomeland stavkirke som ble revet omkring reformasjonen.

Interiøret i alle bygninger skal være rimelig autentisk det også, altså opp til flere hundre år gammelt. På Rygnestadloftet finner vi noen særpregete veggdraperinger med bibelsk mønster, samt det vi nå kaller for folkedrakter. I underetasjen står framstilt en rekke redskaper av ulike slag. Våningshuset har senger, benker og bord, og noen få mindre gjenstander.

Vi fikk ikke anledning til å kikke nærmere på uthusene på denne gamle storgården.

Sagn

Rygnestadtunet er tett knyttet til sagnene om en bestemt person, Åsmund Rygnestad (omlag 1540-1596) med tilnavnet Vonde-Åsmund. Farfaren eide hele Rygnestad, men gården ble oppdelt og Åsmund kom til å eie det som nå er et museumstun. Han bygget de to loftene.

Åsmund var som antydet en stridbar kar, la seg ut med øvrigheten, ble ettersøkt, stakk av og slåss som leiesoldat i Holland for kongen av Spania. Vel hjemme bygget han Rygnestadloftet nærmest som en festning. Det sies at han er «blitt stående som kanskje den fremste representant for det gamle villstyrings- og stribukkidealet i Setesdal og som symbolfigur for bøndenes opposisjon mot øvrighet og embetsmenn i tiden etter reformasjonen«.

Det var på denne tiden at beltespenning og knivgang hørte med til forlystelsene, leser vi i samme velskrevne artikkel:

Som et tegn på mot og mandighet skulle mannfolkene ha lang pannelugg. Dette såkalte “spiret” skulle være til bruk i slåsskamper. Denne skulle motstanderen vikle om sin pekefinger så det ga støtte for hånden, som så skulle prøve å trykke ut øyet til motstanderen, “sprengje ut augo” – en handling som ble regnet som et stort karsstykke. Å klippe av spiret ble på den annen side ansett som feigt.

Praktisk

Setesdalsmuseet er de som eier og driver Rygnestadtunet, så les mer av deres omtale. De tilbyr omvisning av guide sommerstid, hver dag. Vi ankom kort før stengetid, men en særdeles imøtekommende og kunnskapsrik guide ga oss en flott omvisning på den tiden som var tilgjengelig. Det er vel verdt å avse den timen som ordinære omvisninger tar, for det er mye å se innvendig også.

Kartet under viser plasseringen av og ruten mellom de tre avdelingene av Setesdalsmuseet som er presentert her på Sandalsand: Fra sør til nord på kartet gjelder det Setesdalsmuseets hovedbygg på Rysstad, Tveitetunet og Rygnestadtunet. Alle stedene er godt skiltet fra hovedveien og har greie parkeringsforhold.

Bildene under kan klikkes på og nytes i full størrelse.