Tettstedene innerst i Årdalsfjorden

Sist endret 03.02.2022 | Publisert 03.10.2018Urbane fotturer, Vestland |

Anslått lesetid:

Det er to industristeder vi skal til, avhengige av en dominerende industriell aktør. Landskapet innerst i Årdalsfjorden er typisk vestlandsk. Høye fjell og dype fjorder, her også en terskelfjord. Her lever og ånder de i takt med skiftningene på verdensmarkedene. Kombinasjonen er i seg selv fascinerende. Vi skal til Årdal.

 

Geografi og bosetting

Langt inn i landets lengste fjord deler Sognefjorden seg i tre. En liten tentakkel går inn mot Lærdal i øst, to andre bikker av mot nord og den lengste fortsetter inn delen som bærer navnet Lustrafjorden. Den passerer det gamle strandstedet Solvorn på ene siden og Urnes med sin berømte stavkirke på andre, og fortsetter like inn til Skjolden. Mellom der går Årdalsfjorden innover med høye fjell på begge sider. Den møter veggen, i alle fall tilsynelatende ved det som nå er tettstedet Årdalstangen. Innenfor Årdalstangen fortsetter imidlertid fjorden eller i det minste dalen enda et stykke. Årdalsvatnet er en terskelfjord omtrent tre meter høyere enn fjorden. Ved enden av vannet, etter 12 km på bilveien, ligger enda et tettsted. Vi er da kommet til Øvre Årdal. 

Lærdal, Øvre Årdal og Skjolden er alle steder som danner de østligste ytterpunktene av vannveiene på denne delen av Vestlandet. Fra disse stedene er det bratte stigninger opp og øst som gjelder, til fots, på hesterygg eller i nyere tider også med motoriserte transportmidler på offentlige veier. Fylkesgrensen til Oppland danner både vannskillet mellom øst og vest, og skillet mellom landsdelene Østlandet og Vestlandet. Bosettingsmessig er det ved fjordarmene de fleste har samlet seg, og da særlig innerst i fjordene. 

Årdalsamfunnet, det vil si majoriteten av den befolkningen (ca. 5300) som utgjør Årdal kommune, har konsentrert seg om Tangen og Øvre. Slik har det lenge vært, men de siste tiårene har én bestemt årsak gjort at antallet innbyggere har vært vesentlig høyere enn hva den ellers ville vært. Denne årsaken er Hydro sitt aluminiumsverk i Øvre Årdal og utskipningshavn i Årdalstangen. 

 

Industrien

Like siden begynnelsen i 1948 har verket definert lokalsamfunnet, ja egentlig også før det for på begynnelsen av århundret handlet det om aktiv kraftutbygging og planlegging av industrianlegg i Øvre Årdal. Når det så omsider ble produksjonsstart så har virksomhetens eksistens, dens oppturer og nedturer, styrt samfunnsutviklingen, innbyggernes ve og vel, politiske preferanser og politikkens innhold. Verket som den dominerende arbeidsgiver, hjørnesteinsbedriften, gjorde at Årdal ble innmeldt i den klubben som vi i nyere tid har kalt ensidige industristeder. I velferdssamfunnets tidsalder er det kun kommunen som i form av antall ansatte kan gjøre industribedriften rangen stridig som største arbeidsgiver.

Det var tyskerne som under krigen satte i gang med bygging av et aluminiumsverk her inne, på sett og vis langt på overtid sammenlignet med de andre industristedene som vokste fram på Vestlandet fra slutten av 1800-tallet. Etter krigen overtok staten tyskernes halvferdige prosjekt, og Stortinget vedtok i 1947 å bygge ut industrianlegget i Årdal. Det samme skjedde for Sunndal lengre nord. Årdal og Sunndal Verk underla seg etter hvert ganske mange andre industribedrifter også. I 1986 ble konsernet overtatt av Norsk Hydro.

Det som gjorde at man etablerte et industrisamfunn her, var tilgangen på billig kraft. Mye kraft. I starten var kraftoverføring over lange avstander helt utelukket, rettighetene ved fossefallene ble derfor kjøpt opp, og derfor var det innerst i fjordarmene de dukket opp, anleggene til den kraftkrevende industrien – smelteverkene og hva det måtte være. Lengre ute i Sognefjorden finner vi Høyanger, lengre sør finner vi Tyssedal, Odda og Sauda

 

Sogn og Fjordane - Årdal - Øvre Årdal - Skulpturen Rallaren (Odd Hilt)

Skulpturen Rallaren (Odd Hilt) i Øvre Årdal

 

Opplevelser

Veien inn

Vi var så heldige å komme kjørende innover Årdalsfjorden på en vakker formiddag i juli. Utsikten var henrivende og mulighetene for fotostopp var gode. Fylkesvei 53 går langs søndre del av fjorden dels i tunneler og dels i åpent lende. Der er ikke mye bebyggelse før Årdalstangen, men i Naddvik er den litt mer samlet. Nærmere Tangen ser vi over til Seim, som også har vei inn til Tangen. Ellers er det høye fjell på begge sider det går i. 

 

Årdalstangen

Det er i Årdalstangen at både verkadministrasjonen og kommuneadministrasjonen holder til, mens det er Øvre Årdal som har det største innbyggertallet. Kommunens tusenårssted er delt mellom torgene i de to tettstedene. Det er ikke den eneste todelingen. To-av-alt sier de her. Det kan godt være at dette skyldes en tradisjonsrik vestlandsk delingsøkonomi. Forbindelsen mellom de to er forøvrig forbausende nok av relativt nyere dato. Det var først under tyskernes okkupasjon at den første veiforbindelsen ble etablert. 

Årdalstangen er utskipningshavn, men industrianlegget har mer enn som så. Hydro har både karbonverk, laboratorium og altså administrasjonen her. Ikke minst dominerer det rent fysisk hele sentrumsområdet. Vi kjørte ned hovedgata, Tangevegen, forbi kirken (fra 1867 i stavkirkestil), ned mot rådhuset og tilbake. På andre siden av elva som kommer fra Årdalsvatnet og renner ut i fjorden, ligger det boligfelt. Tangen ga ikke de store opplevelser for å si det slik. 

 

Øvre Årdal

Øvre Årdal var derimot mer interessant. Her finner vi flere interessante bygninger, mer historikk og et større bysentrum med butikker. Bebyggelsen ligger ned mot vannet, mens fabrikkanlegget er plassert bakenfor. Den enorme forskjellen i plassbruk mellom de to delene får vi først syn på når vi beveger oss opp i høyden. Og det var det vi gjorde. Vi var nemlig på vei over fjellet til Tyin og videre inn i Valdres. 

 

Sogn og Fjordane - Årdal - Øvre Årdal

Øvre Årdal med verket øverst og bebyggelsen nederst ved Årdalvatnet.

 

Hva så med framtiden?

Vel, Årdal er ikke utpekt som en av hovedforbindelsene mellom øst og vest i Norge. Fjellovergangen Tyin-Årdal er en gjenganger i nyhetsmeldinger om stengte fjelloverganger vinterstid selv om den er definert som helårsvei. Beliggenheten innerst i fjorden med begrenset trafikk gjør at alternative næringer neppe kan etableres i stort monn. Turistene kommer gjerne inn hit, og ikke minst er den enorme Vettisfossen (275 meter fritt fall) et spennende reisemål, men Årdal har likevel neppe det ekstra som gjør at reiselivsnæringen kan utgjøre den store forskjellen. Årdal ligger kort sagt for avsides til. 

 

Praktisk

Kartet under viser ruten mellom Årdalstangen og Øvre Årdal. Zoom ut og inn som du ønsker. Vår ferd var fra sør (Lærdal) og fortsatte over Tyin til Valdres. 

 

 

Fra Øvre Årdal kan man kjøre innover Utladalen og deretter vandre 1,5 timer til Vettisfossen. Det er landets høyeste uregulerte fossefall, og 273 meter fritt fall synes imponerende. Fossen har vært fredet siden 1924.

Den historieinteresserte vil ellers finne mye informasjon i boka Årdal kommune i dag, bare det at boka er fra 1960. Leksikalske oppslag finner vi på Wikipedia og Store norske med videre lenker. 

Sandalsand sine bidrag til opplysning om Årdal kommune er begrenset. Sjekk dem opp. Dette besøket oppsto som følge av en lengre bilferie i 2018 fra Stavanger til Valdres. 

Her er noen bilder å bla i. De er fra turen inn Årsdalsfjorden til vi kommer opp på fjellet mot øst.

 

Hva mener du?

Hva synes du om dette innlegget og nettsiden? Er det noe du likte spesielt godt? Kan det være at Sandalsands opplysninger ikke er oppdaterte, og at andre lesere bør vite om det?

  1. Skriv en personlig epost til forfatteren.
  2. Besvar et anonymt spørreskjema.
  3. Del din respons med andre. For artikler som er nyere enn 180 dager vises et kommentarfelt nedenfor. Kommenter hva du vil og legg til ditt navn og epostadresse. Epostadressen din blir ikke vist til andre. Bruk et fiktivt navn om du ønsker.

0 kommentarer

Pin It on Pinterest

Share This