Turstien på Bru

Det er litt av en tursti vi bys på her på Bru, en av øyene i Boknafjorden. Aktiv gårdsdrift, steingjerder, gressbakker, vind, duskregn, gråvær, nyfødte lam, kanadagjess – og moderne kunst til å fundere over. 

Bakgrunn

«Ein skigard kan ‘kje vara evig, veit du, kan aldri vara evig». Nå er der ikke noen skigarder på den forblåste øya Bru i havgapet, men der stilte velvillige gårdbrukere opp for anleggelse av en kultursti i anledning Stavangers år som europeisk kulturhovedstad i 2008. I alle år siden har dette vært en populær vandring i kultur- og kystlandskap, ikke minst mellom 14 eller så nummererte kunstverk av den modernistiske typen.

Kombinasjonen har vært uslåelig i Rogaland, men Sandalsand, som elsker å vandre i natur, kultur og kunst, fikk aldri somlet seg til å ta turen hit. Ikke før i koronatidens 2020. Da oppdaget jeg at kulturstien varte fram til 2018 og mange av kunstverkene var blitt fjernet eller overlatt til naturen. Bru kultursti er nå offisielt blitt til Bru tursti. 

Opplevelser

Det betyr ikke at opplevelsene er blitt borte. Den opprinnelige naturopplevelsen er evigvarende, gårdsdriften har sin sykliske gang gjennom året, halve kulturstien er opprettholdt og (minst) halvparten av kunstverkene lar seg fremdeles spore opp. Denne turen, anno 2020, skal du nå få være med på. Nøyaktig slik vi i dag opplevde den.

Vi starter ved parkeringsplassen, like bak en driftsbygning og med en informasjonstavle og oppdatert kart over turstien slått opp på veggen. Øya Bru ligger som en avstikker fra E39 der den første undersjøiske tunnelen kommer opp fra Nord-Jæren – se kartet lengre ned i artikkelen. 

Fra parkeringsplassen følger vi bil- og senere traktorveien forbi gårdsbruk og hytter langs Lomberveien. Ettersom det er halvtidlig på våren, er fargene i naturen litt som himmelen på akkurat denne dagen – litt grå. Derimot liver det opp med nyfødte lam på begge sider av steingardene. Nytt liv er i emning. Vi går på vei, og da er turen for det meste veldig lett framkommelig. Faktisk er turen egnet for rullatorer og desslike nesten helt fram til endepunktet. Endepunktet er Bruhåve, en halvøy like etter Bruhalsen. Kroppspråket skjemmer ingen. Når vi kommer opp på «håvet» eller «hodet», og faktisk før det, har vi en panoramautsikt i alle himmelretninger. Selv om vi bare er bittelitt over havets overflate. 

Returen legger vi imidlertid på en sti i litt mer variert terreng. Stien er merket med rødmalte påler, som både har delvis forsvunnet og delvis har mistet sin rødfarge. Kanskje kunne noen..?

Her er bilder fra turen:

Kunstverkene

Jeg har på kartet med denne tursti på Bru, merket hvor vi fant gjenværende kunstverk. Dersom jeg hadde drevet bedre research før turen, så hadde jeg funnet at sju av 14 kunstverk fra kultursti-epoken har overlevd. Vi kom over fire av dem. 

Bautastein. Denne ligger straks på toppen når vi kommer opp fra parkeringsplassen. Den overså vi ved første gangs passering, for den ligger på høyre side og vi hadde fokus på et turveiskilt på venstre side og nedoverbakken videre. Det er et utdrag fra Torild Wardenærs diktsamling Døgndrift (1998) som er inngravert på steinen. Utdraget lyder: «Men før det skal tiden strømme uendelig på.» Kunstner: Barbro Raen Thomassen

Kubikkstol. Stolen står øverst på Bruhåve og kalles «Kubikkstol». Den består av en kubikkmeter larvikitt og er vendt mot vest. Vi ser Randaberg og Kvitsøy i den retningen. Stolen er vel og merke ikke nevnt i den opprinnelige brosjyren fra kulturhovedstadsåret. Så dermed var det vel egentlig 15 kunstverk i samlingen. Stolen er perfekt å sitte i, og med herlig glatte armlener. Kunstner: Jørn Rønnau

Frøobjekt. Vi er nå over i stien gjennom utmarka. Her ligger det litt oppe i høyden en stein i Iddefjordgranitt. Den skal forestille et frø av linbendel. Akkurat dette frøet veier 600 kg og har en diameter på 96 cm og høyde på 60 cm. Kunstner: Barbro Raen Thomassen

Veikryss. Vi ser de to fareskiltene allerede på veien innover, men kommer tett på dem når vi returnerer på stien. Veimyndighetenes fareskilt for veikryss markerer faktisk stedet hvor stien krysser over E39, 222 meter under øya. Artig variant. Kunstner: Jørn Rønnau

Finn fram

Kartet under viser omtalte tursti på Bru, og omgivelsene. Vi vandret ca. 5,4 km fra og til parkeringsplassen. De kunstverkene vi kom over, er markert med røde ikoner. Jeg har også markert to helleristningsfelt på sørvestsiden av øya, samt det høyeste stedet på øya. Disse får tjene som huskeliste til neste tur, og til eventuell nytte for andre.

For å komme til parkeringsplassen kjører man av E39 på Sokn (der tunnelen kommer opp fra under Byfjorden) og svinger inn ved skilt til Sokn, Bru og Åmøy ved den tidligere bomstasjonen (nå vernet kulturminne). Ta første avkjørsel til høyre og fortsett over Sokn, og deretter over brua til Bru. Kjør videre til Bru kai og følg skiltingen til turstien, vekselvis Kulturbruk 44/4. Det er godt skiltet til parkeringsplassen bak driftsbygningen. Fra Tjensvollkrysset i Stavanger tar det ca. 20 minutter å kjøre hit.

Les mer

Les oversikten over Bru kultursti, slik den var fra 2008-2018. Kulturbruk 44/4 har en omtale av hvilke kunstverk som lever igjen etter kulturhovedstadsåret. 

Her på Sandalsand har du nå flere muligheter. Sjekk ut andre opplevelser i Stavanger, og andre Fotturer. Slå opp Norgeskartet og zoom deg inn på ønsket reisemål. Jeg nevnte ovenfor helleristninger. Se artikkelen om helleristningsfelt i Stavanger.

Ettersom du nå har fått stiftet bekjentskap med kunstnerisk utsmykning i en av Stavangers nye bydeler, kan det høve å lese artikkelen om kunstverk i Stavangers bydeler. 

Dersom du er i tvil: Vi er i Rogaland. Vil du ha mer kultur, sjekk ut nevnte Kulturbruk 44/4. Er du sulten etter turen, stikk innom Tommys kjøkken på spikerteltfarmen på Sokn. Anbefales.